Unikt samarbeid om genforskning

Hele forsknings-Norge har samlet seg bak en nasjonal storsatsing på ”funksjonell genomforskning”, forkortet til FUGE. FUGE-planen innebærer 300 millioner kroner årlig til dette forskningsfeltet de neste fem til ti årene.

KLYNGEANALYSE: Forskerne lager store genkart og kan nå sammenlikne flere tusen gener om gangen. Slike storskalaanalyser preger "funksjonell genomforskning". Foto (montasje): Ståle Skogstad (©)

På nyåret ble det lagt fram en evalueringsrapport om den biofaglige forskningen i Norge. Et utvalg internasjonale eksperter stod bak vurderingen, og konklusjonen var nedslående: Med noen få unntak ligger biologisk forskning i Norge godt under internasjonal standard.

For å gjøre noe med denne situasjonen, har nå alle forskningsmiljøene i Norge gått sammen for å få til et løft innen genforskningen. Resultatet er FUGE-planen som ble presentert for statsminister Jens Stoltenberg i januar. Forskermiljøene ber om at det blir avsatt minst 300 millioner kroner årlig de neste fem til ti årene. Det forutsettes at midlene skal være ”friske”, det vil si at bevilgningene ikke skal tas fra annen forskning.

Det unike samarbeidsprosjektet omfatter alle relevante forskningsmiljøer i Norge, og inkluderer blant annet de fire universitetene, Norges landbrukshøgskole og Norges veterinærhøgskole. Planen innebærer en nasjonal ansvarsfordeling, regional koordinering og nye former for samarbeid mellom universiteter, forskningsinstitutter og næringsliv.

Som en viktig integrert del av planen blir det satt av betydelige beløp til forskning omkring de etiske, juridiske og samfunnsmessige problemstillinger ved genforskningen.

”Funksjonell genomforskning” er genforskningens nye fase. Arvemassen til mennesket er så å si ferdig kartlagt. Forskerne har allerede oversikt over arvematerialet til flere dyr, planter og mikroorganismer. Nå skal genenes og proteinenes funksjoner avdekkes.

Den funksjonelle genomforskningen blir karakterisert som en ny start for hele forskningsfeltet og vil få vidtrekkende konsekvenser. Gjennom funksjonell genomforskning vil vi få ny innsikt i biologiske prosesser. Det vil blant annet føre til utvikling av ny medisinsk behandling, økt matvareproduksjon og nye metoder for å bekjempe miljøgifter. Store deler av den mest framtredende forskningen innen naturvitenskap, medisin og teknologi vil i årene som kommer ha sitt utgangspunkt i funksjonell genomforskning, og det vil være en tett kobling mellom grunnforskning og anvendt forskning.

Bioteknologi spås som et av de viktigste områdene innen framtidens næringsliv. Noen finansanalytikere mener så mye som 70 prosent av den landbaserte industrien og 40 prosent av totaløkonomien vil være bygd rundt bioteknologi om 20 år.

I andre land satses det nå store beløp for å styrke funksjonell genomforskning. Sverige bruker 1,2 milliarder ekstra på dette feltet de kommende fem årene, mens Irland satser seks milliarder i den samme perioden. En rekke andre vestlige land gjennomfører også storstilte opprustninger.

... men hva er hva?

Bioteknologi All teknologi som bruker mikroorganismer, plante- og dyreceller eller deler av disse til å framstille eller modifisere produkter, til medisinske formål, til å endre planters og dyrs egenskaper og til å utvikle mikroorganismer for spesifikke anvendelser. Betegnelsen moderne bioteknologi viser til genteknologi.

DNA er det molekyl som finnes i alle levende celler, og hvor arvematerialet ligger lagret. DNA er et meget langt kjedemolekyl satt sammen av fire forskjellige byggesteiner (baser). To slike kjedemolekyler er tvunnet sammen til en dobbeltkjede (dobbeltheliks). DNA-sekvensering er en metode for å bestemme rekkefølgen av baser i DNA-molekylet.

Gen Den del av arvestoffet (DNA-molekylet) som inneholder informasjon om hvordan et bestemt protein eller deler av et protein i en celle skal bygges opp. Rent kjemisk er et gen den del av DNA-kjeden som inneholder koden for oppbyggingen av et gitt protein.

Genom omfatter alt arvestoff (DNA) i en celle. Genomet inneholder dermed all informasjon som trengs for å lage en ny, identisk celle.

Genteknologi Teknikker som tillater at arvestoffet (DNA) isoleres, karakteriseres, tas opp i levende celler, mangfoldiggjøres og uttrykkes. Med genteknologi kan man overføre gener på tvers av biologiske artsgrenser.

Genterapi Teknikker som gjør det mulig å erstatte et defekt gen i en organisme med et gen som fungerer. Genterapi kan gjøre det mulig å behandle arvelige sykdommer, kreft og infeksjonssykdommer. Dersom feilen rettes opp i kroppsceller, går endringene ikke i arv. Genterapi på befruktede egg gir derimot arvelige endringer.

Protein Lange kjedemolekyler som er bygd opp av 20 forskjellige aminosyrer. De har viktige funksjoner blant annet som katalysatorer og som essensielle bestanddeler av muskler og bindevev. Proteinene opprettholder livsprosessen i cellene.

(Kilde: Bioteknologinemnda)

Emneord: Teknologi, Bioteknologi, Matematikk og naturvitenskap, Basale biofag, Genetikk Av Johannes W. Løvhaug
Publisert 1. feb. 2012 12:11
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere