Arkeologi: Hva er hva?

Dette er den vanlige kronologien som brukes av arkeologer i norsk sammenheng. Andre steder i Europa er inndelingen annerledes og har ofte andre navn.

HARDT ARBEID: Arkeologisk utgravning er også hardt fysisk arbeid, og sesongen er oftest lagt til den varmeste årstiden. Her flyttes en duk under utgravningene på Svinesund. Foto: Ståle Skogstad (©)

Eldre steinalder (mesolitikum): Fra kysten blir isfri 10 000 år f.Kr. til rundt år 4000 f.Kr. Deles inn i tre: Tidligmesolitikum 10 000-8000 f.Kr. Mellommesolitikum 8000-6500 f.Kr. Seinmesolitikum 6500-4000 f.Kr.Jeger- og sankersamfunn hvor stein, tre, horn og bein var dominerende redskapsmaterialer. Innsamling av nøtter, spiselige røtter etc. en viktig del av kostholdet. Seinmesolitikum kalles også atlantisk tid og kjennetegnes ved et varmere klima.

Yngre steinalder (neolitikum): 4000 til 1800 f.Kr. Deles inn i tre : Tidligneolitikum 4000-2800 f.Kr. Mellomneolitikum 2800-2400 f.Kr. Seinneolitikum 2400-1800 f.Kr.Endringer i teknologi, sosial struktur og næringsform. Fangst og sanking blir supplert med feavl og dyrking av jord.

Bronsealder: 1800-500 f.Kr.Stein, tre og bein er fortsatt i bruk, men bronse benyttes også som materiale for redskaper, våpen og smykker. Håndverkskultur og fjernhandel. Boligene er langhus med husdyr i den ene enden og folk i den andre. Samisk identitet utvikles i denne perioden blant fangstfolk i den nordlige landsdelen.

Eldre jernalder: 500 f.Kr.-550 e.Kr.Deles inn i fire: Før-romersk jernalder 500 f.Kr.-0,kjennetegnet ved fattig gravskikk. Jernet kommer sakte i bruk, og det er lite norske funn fra perioden. Eldre romertid 0-200,noe importsaker i gravgodset og et hierarkisk samfunn. Yngre romertid 200-400 ,rikere gravgods og flere graver. Ekspansiv periode hvor stadig nye gårder ryddes. Folkevandringstid 400-550,en periode med stor migrasjon og uro i Europa etter Romerrikets fall. Svært mange funn fra denne perioden. Stor aktivitet også i marginale strøk. Funnmengden avtar brått ved overgangen til yngre jernalder, men fra overgangen mellom 500- og 600-tallet finnes imidlertid noen meget store gravhauger og rike funn.

Yngre jernalder: ca. 550-1050.Deles inn i to: Merovingertid ca. 550-800,oppkalt etter den frankiske kongefamilien som i denne tiden grunnla det store frankiske riket. Endringer i språk, kultur og samfunnsform. Vikingtid ca. 800-1050.Angrepet på klosteret Lindisfarne i 793 er det første kjente vikingtoktet og regnes som vikingtidens begynnelse. Perioden varer til rundt 1050. Mange regner slaget på Stiklestad i 1030, hvor Olav den Hellige falt, som avslutningen av vikingtiden og begynnelsen på kristen tid.

Middelalderen: I norsk sammenheng grovt sett betegnelsen på perioden fra vikingtidens slutt til reformasjonen (1536). Alle gjenstander eldre enn reformasjonen betegnes som oldsaker og er fredet etter Lov om kulturminner.

… og hvem gjør hva?

Ved Universitetets kulturhistoriske museer (UKM) finner vi Oldsaksamlingen som driver arkeologiske utgravninger og registreringer i stort omfang. Oldsaksamlingen er blant annet rådgivende organ for Riksantikvaren i spørsmål om å gi dispensasjon ved inngrep overfor fornminner. Det er Oldsaksamlingen som i praksis gjennomfører utgravningene som må foretas som følge av slike inngrep.

Før var undervisningen knyttet til Oldsaksamlingen, men den foregår nå ved Institutt for arkeologi, kunsthistorie og konservering (IAKK) , hvor det er en stab av forskere både innen nordisk og klassisk arkeologi. Arkeologi er i tillegg et av fagene innenfor forskningen ved Senter for studier i vikingtid og nordisk middelalder .

De som forsker innen klassisk arkeologi – det vil si de antikke kulturene rundt Middelhavet – kan gjøre dette ved Det norske institutt i Roma . Instituttet er en del av Det historisk-filosofiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Klassiske arkeologer kan også arbeide ut fra Det norske institutt i Athen , som er et samarbeidsforetak mellom de fire universitetene i Norge.

Emneord: Arkeologi, Språk og kultur
Publisert 1. feb. 2012 12:10
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere