Vitenskap med kunstnerens blikk

Før fotografiet ble illustrasjonene til vitenskapelige verker ofte utført av framtredende kunstnere. Samspillet mellom kunst og vitenskap er tema for en utstilling og bok som Dag Hofseth, Guttorm Guttormsgaard og Øivind Larsen har jobbet fram. Kunstverkene er hentet fra universitetets bokskatter.

KUNST OG VITENSKAP:Dag Hofseth (t.v.)og Guttorm Guttormsgaard lanserer sammen med Øivind Larsen utstilling og bok om kunst i vitenskapens tjeneste. Foto: Ståle Skogstad (©)

Startpunktet for prosjektet er renessansen. Ved overgangen fra middelalderen til tidligmoderne tid, skjedde det en radikal nyorientering både innen kunst og vitenskap. I de vitenskapelige verkene spiller de to kreative virksomhetene sammen på en direkte måte. Da den moderne vitenskapen vokste fram, begynte man å studere verden på en ny måte. I stedet for å akseptere sannhetene slik de var skrevet ned i antikken og brakt videre gjennom middelalderen, utviklet man fra renessansen et nytt vitenskapelig blikk. Det var viktig å undersøke gjenstandene direkte gjennom egen observasjon. Verden fikk en ny orden, og kunstnerne med deres bidrag til de vitenskapelige verkene spilte i denne sammenhengen en viktig og kanskje undervurdert rolle.

Utstillingen ”Innsikt Synlig” åpner 4. april i Georg Sverdrups hus på Blindern. Den består av over 80 illustrasjoner fra vitenskapelige verker og omfatter tidsrommet 1540 til 1870. Det blir også utgitt en bok i forbindelse med utstillingen.

– Se på botanikken. Kunstnernes illustrasjoner var de første nøyaktige beskrivelsene av planter. Illustrasjonene etablerte den grunnleggende forståelsen. I mange sammenhenger har bildene betydd mer for vitenskapens utvikling enn det skrevne ord, sier Dag Hofseth.

Også teknikkene som ble benyttet, fikk betydning.

– I de tidlige vitenskapelige verkene ble det brukt tresnitt. Dette førte til at bildene lett kunne mangfoldiggjøres og kunnskapen spres relativt raskt. Det har også slått meg at mange av tidens ledende kunstnere sto bak illustrasjonene, gjerne som anonyme bidragsytere. Det var altså de mest framtredende skikkelsene på sine felter som samarbeidet, sier Hofseth.

Ung spedalsk pike. Litografi av J. L. Losting

SPEDALSK: En ung spedalsk pike ved lepra-hospitalet i Bergen på 1840-tallet. Den håndkolorerte litografien er laget av kunstneren Johan Ludvig Losting (1810-1876). Losting stod for illustrasjonene til et stort verk om spedalskhet utgitt i 1847.

Han er selv billedkunstner og førsteamanuensis ved Radérklassen til Kunst- og håndverksskolen i Oslo. Sammen med kunstnerkollega og professor II ved Kunst- og håndverksskolen, Guttorm Guttormsgaard, og professor i medisinsk historie ved Universitetet i Oslo, Øivind Larsen, har han jobbet fram prosjektet som en del av 100-årsjubileet til Radérklassen. Utstillingen ”Innsikt Synlig” har over 80 illustrasjoner fra vitenskapelige verker, og i boka er bildene ledsaget av artikler fra flere forskere.

Eksklusive samlinger

Illustrasjonene til utstillingen er hentet fra Universitetet i Oslos verdifulle boksamlinger. Særlig har Anatomisk institutt bidratt. Blant de mest eksklusive verkene er første- og andreutgaven av medisineren Andreas Vesalius’ (1514-1564) banebrytende bok De humani corporis fabrica libri septem , utgitt første gang i 1543. De anatomiske illustrasjonene er gjort av Tizians verksted i Venezia, og viser det tette forholdet mellom kunst og vitenskap i renessansen.

Tresnitt fra A. Versalius' verk om anatomi, 1543

HISTORISK: Tresnittet fra tittelbladet til Anreas Versalius' banebrytende verk om anatomi De humani corporis fabrica libri septem (1543). Boka revolusjonerte den anatomiske vitenskapen, ikke minst fordi Versalius gjennom selv å dissekere menneskekroppen kunne korrigere overlevert kunnskap.

Gjennom Vesalius’ verk ble for første gang strukturene i menneskets kropp synliggjort på en naturtro måte. Vesalius reformerte den anatomiske vitenskapen, og illustrasjonene var en nødvendig del av revolusjonen. Boka ble utgitt samme år som Kopernikus’ grensesprengende verk om planetenes forhold til sola, og Vesalius står ved siden av Kopernikus som et av de mest lysende eksemplene på tidligmoderne vitenskapelig tenkning.

Andre av utstillingens illustrasjoner er blant annet hentet fra den sveitsiske teologen Johann Caspar Lavaters (1741-1801) essays om fysiognomi. Lavater knyttet kroppens ytre form – og da særlig hodet – til bestemte karaktertrekk ved personene. Lavaters ideer har en tvilsom vitenskapelig verdi, og hans tanker har fått en mildt sagt uheldig virkningshistorie. Ikke desto mindre er verket utstyrt med illustrasjoner av en av Europas beste rokokkokunstnere.

De norske bidragene er få, men maleren og litografen Johan Ludvig Losting (1810-1876) fra Bergen laget i 1847 fargerike og vare illustrasjoner til et stort verk om den groteske lidelsen spedalskhet.

Kunsten i dag

Men kunstlærerne Guttormsgaard og Hofseth har ikke bare en historisk tilnærming til materialet. Vel så viktig for dem er det å reflektere over vår egen tid og kunstens rolle i den. Illustrasjonene i utstillingen er valgt først og fremst på bakgrunn av kunstnerisk kvalitet.

Fastspent pasien, tresnitt fra 1582

RØFF BEHANDLING: Slik var det før narkosens tid: Pasienten sitter fastspent og venter på å få fjernet øyet "uten å skade øyelokkene". Tresnittet er hentet fra et verk datert 1582, og forfatteren er Georg Bartisch( (1535 - 1606).

– Hva er det som gjør at disse bildene har aktualitet? Det er mer enn det rent rasjonelle. Kunstnerne vi presenterer, bringer inn det medmenneskelige – empatien – i sine bilder. Et godt eksempel på dette er Lostings illustrasjoner av spedalske. For å frambringe en slik medfølelse i bildene går kunstneren gjennom en lang prosess. Det kreves tid til å fordype seg, sier Guttormsgaard.

– Det handler om å synliggjøre noe som tidligere var skjult eller usynlig, og da er tid vesentlig, understreker Hofseth.

Begge er opptatt av hva den nye medievirkeligheten gjør med vår evne til forståelse og innlevelse, fordi vi i dag blir bombardert med visuelle inntrykk og informasjon fra et uendelig antall kanaler.

– Hva skjer med vår evne til å observere i informasjonsflommens tidsalder? Jeg tror problemet er at vi ikke ser lenger, men forholder oss til informasjon i en endimensjonal virkelighet. Hva skjer for eksempel med vår evne til empati når vi skaffer det vesentlige av vår livserfaring via skjermer? spør Hofseth.

En 尮et kropp, anatomisk illustrasjon, tresnitt, 1569

ÅPNET KROPPEN: Anatomisk figur i tresnitt fra 1569. Illustrasonen er fra en tysk "kraüterbuch" - en bok om urtemedisin - skrevet av Eucharius Rösslin

Guttormsgaard frykter at dagens kunststudenter forblir historieløse. Han hevder de ikke er opptatt av eldre kunstneriske teknikker og lærer seg heller ikke å observere godt nok.

– Kunststudentene i dag orienterer seg mot digital teknologi. Det er klart det ligger muligheter i nye hjelpemidler. Men jeg tror vi taper noe ved ikke å ha tid til fordypelse. Det har aldri i historien gått så fort som nå å tømme den gamle ”verktøykassa” for innhold, sier han.

Guttormsgaard har selv hentet noen av sine viktigste impulser fra å studere andre epokers kunstneriske uttrykk.

– På den måten søker jeg å forstå den tiden jeg lever i og min egen rolle som billedkunstner, sier han.

Emneord: Språk og kultur, Kunsthistorie, Historie, Kulturhistorie, Maleri, tegning, grafikk, Medisinske fag, Basale medisinske, odontologiske og veterinærmedisinske fag, Human anatomi, fysisk antropologi Av Johannes W. Løvhaug
Publisert 1. feb. 2012 12:11
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere