- Menneskerettighetene må inn i Grunnloven

Norge har i mange tiår fremstått som et foregangsland når det gjelder kampen for menneskerettighetene - i andre land. Det er typisk norsk å være god, men hvor gode er vi egentlig når det gjelder menneskerettigheter her hjemme? Det forskes som aldri før over emnet.

Da Norge under regjeringen Bondevik fikk egen menneskerettighetsminister, ble hun symptomatisk nok plassert i Utenriksdepartementet og ikke i Justisdepartementet. Menneskerettigheter har til nå ikke vært et prioritert forskningstema for jussfaget i Oslo. Også ved norske domstoler har kjennskapet til menneskerettighetene tradisjonelt vært dårlig. Mye tyder imidlertid på at vi står ved et vannskille. Ifølge regjeringens handlingsplan for menneskerettigheter, ”Menneskeverd i Sentrum”, skal det fremover satses betydelig på å bygge opp norsk kompetanse om menneskerettigheter, også om forholdene i Norge

Menneskerettsloven

Stortinget vedtok i mai 1999 den såkalte menneskerettsloven som inkorporerer Den europeiske menneskerettskonvensjonen, FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter og FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter i norsk lovverk. Ved såkalt motstrid (uoverensstemmelse) skal disse tre ”kjernekonvensjonene” ha forrang fremfor norsk lov.

Institutt for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo har fra i år fått status som en nasjonal institusjon for menneskerettigheter med viktige oppgaver knyttet til forskning, informasjon og rådgivning. Instituttet ble opprettet i 1987 som et program under NAVF, i dag Norges forskningsråd. Instituttet ble i fjor lagt inn under Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo, men beholder sitt tverrfaglige miljø.

Livssynsfrihet i Norge?

Njål Høstmælingen ved Institutt for menneskerettigheter skriver en doktorgradsavhandling om praktiseringen av tros- og livssynsfriheten i Norge i forhold til kravene de internasjonale menneskerettighetskonvensjonene stiller.

Ser til Strasbourg

En jurist som vil forske på menneskerettigheter i Norge, må først se på norsk lov i forhold til internasjonal rett, i første rekke de tre kjernekonvensjonene. Også andre konvensjoner Norge har ratifisert, kan være relevante. Dernest må forskeren sammenholde norsk og internasjonal rettspraksis. For norske jurister er det særlig rettspraksis ved Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg som er viktig. Domstolen er satt til å dømme i klagesaker som angår Den europeiske menneskerettskonvensjonen og har skaffet seg en omfattende rettspraksis gjennom nærmere 50 års virke. Formålet med en slik forskning vil som regel være å påpeke uoverensstemmelser for å bringe nasjonal rettspraksis i overensstemmelse med internasjonal praksis.

Én viktig problemstilling iavhandlingen vil være om Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering (KRL-faget) i den norske grunnskolen er i overensstemmelse med Den europeiske menneskerettskonvensjonens artikkel 9 om religionsfrihet. Særlig gjelder det fagets snevre adgang til fritak. Denne våren skal Human-Etisk Forbunds klagesak mot staten opp for Høyesterett. Saken kan ende i Strasbourg.

– I Norge kaster statskirkeordningen lange skygger, sier Høstmælingen.

– Statskirken og den evangelisk-lutherske tro har fra gammelt av vært en identitetsskapende faktor i landet vårt. Men i dag er den blitt problematisk fordi Norge er blitt et samfunn med mange religioner, livssyn og ulike skikker, hevder han.

I Norge har religionsfriheten vært beskyttet av Grunnlovens § 2 siden 1964. Livssynsfrihet er derimot ikke nevnt. Ellers behandler Grunnloven svært få av de internasjonalt anerkjente menneskerettighetene. De er dermed blitt henvist til det svakere vernet som vanlig lovgivning gir.

– I en krisesituasjon trenger man en grunnlov som en plattform for felles forståelse, som en håndbok for allmennheten. Det har vi ikke i dag. Grunnloven er skrevet i et vanskelig tilgjengelig språk, er til dels motstridende og må derfor tolkes av eksperter, sier Høstmælingen.

Han ønsker seg en full revisjon av Grunnloven for å inkorporere alle menneskerettighetene og gi den en moderne og forståelig språkdrakt.

Æren går foran

Kyrre Eggen er nå i ferd med å avslutte en doktoravhandling for Institutt for rettsinformatikk ved Universitetet i Oslo. Temaet er ytringsfriheten etter Den europeiske menneskerettskonvensjonen i forhold til norsk rett. Han har også skrevet om Norges internasjonale forpliktelser på ytringsfrihetens område i et vedlegg til Ytringsfrihetskommisjonens rapport fra 1999.

– Jeg har ønsket å redegjøre for ytringsfrihetens stilling i Norge, sett i forhold til det vern ytringsfriheten nyter ifølge Den europeiske menneskerettskonvensjonens artikkel 10, forteller han.

Han har gått igjennom rundt 200 rettssaker, likelig fordelt mellom Menneskerettsdomstolen og Høyesterett, og sett på hvordan de to domstolene har vektlagt ytringsfriheten i forhold til andre hensyn.

– I Norge har de fleste sakene dreid seg om konflikter mellom ytringsfriheten og vernet mot ærekrenkelser. Deretter kommer saker hvor ytringsfriheten har stått overfor beskyttelsen mot rasistiske ytringer, sedelighet - særlig i filmer - og av privatlivets fred, sier Eggen.

– Høyesterett har prioritert hensynet til æren mer enn ytringsfriheten i forhold til det Menneskerettsdomstolen har gjort, fastslår han.

Norge har i de senere årene fått tre dommer mot seg i Strasbourg i saker hvor Høyesterett hadde avsagt dom som ikke tok tilstrekkelig hensyn til ytringsfriheten. I henhold til konvensjonens artikkel 10 må en innskrenkning i ytringsfriheten kunne begrunnes med at den er nødvendig i et demokratisk samfunn.

– Men også Høyesterett er i bevegelse i retning av å akseptere et sterkere vern om ytringsfriheten, sier Eggen.

I Ytringsfrihetskommisjonens forslag til ny §100 i Grunnloven er i tillegg til ytringsfriheten også informasjons- og meningsfriheten vernet.

I andre pågående prosjekter under Det juridiske fakultet i Oslo behandles så ulike temaer som urfolks rettigheter, elektronisk overvåking i et menneskerettsperspektiv og om offentlige skattelister er et brudd på personvernet.

Lars Hoff er statsviter og frilansskribent

Emneord: Samfunnsvitenskap, Juridiske fag, Folkerett, Offentlig rett Av Lars Hoff
Publisert 1. jan. 2001 00:00
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere