Islamsk nybyggerånd

En nybyggerånd preger de muslimske miljøene i Norge. Vanlige leiligheter eller et gammelt skolerom blir med relativt enkle midler omgjort til moské. Mangfoldet av menigheter er stort, og aktiviteten høy. Professor Saphinaz-Amal Naguib ved Universitetet i Oslo har studert de ”norske” moskéene og livet rundt gudshusene.

KULTURFORSKER: - Islam er ingen monolitt. Det finnes en mengde forskjellige grupper og mange forskjellige former for religionsutøvelse, sier professor Saphinas-Amal Naguib.   Foto: Ståle Skogstad (©)

Naguib har undersøkt hvordan et hellig rom blir skapt i kulturkontakten som oppstår ved migrasjon. Hva tar man med seg fra den opprinnelige kulturen? Hvilke symboler blir brukt? Hvordan ordner de forskjellige gruppene seg? Dette har vært sentrale elementer i Naguibs studie som nå kommer i bokform. I fire-fem år har hun oppsøkt moskéene og intervjuet en rekke av menighetenes ledere. Naguib har også snakket med en gruppe yngre muslimer som har vokst opp i Norge.

Fakta

I løpet av året blir professor Saphinaz-Amal Naguibs studie Mosques in Norway. The Creation and Iconography of Sacred Space utgitt som bok. Boken er utstyrt med bilder av Arthur Sand.

Moskeen i ūebergveien i Oslo. Fasade med minareter.

ISLAM I OSLO: Moskéen i Åkebergveien i Oslo er den eneste som er spesialbygget til formålet. Den blå fasaden lyser opp, og minaretene rager.  Foto: Ståle Skogstad (©)

– Islam er ingen monolitt. Det finnes en mengde forskjellige grupper og mange ulike former for religionsutøvelse. Mest overraskende var det å finne ut hvor stor variasjonen mellom gruppene er, forklarer Naguib.

Hun kommer opprinnelig fra Egypt og er selv muslim. Nå er hun professor ved Det historisk-filosofiske fakultet med kulturhistorie og kulturanalyse som spesialfelt. Særlig har hun vært opptatt av det billedlige uttrykket som framkommer ved kulturmøter.

Nye grupper

Muslimene i Norge er gjerne gruppert etter nasjonalitet: Tyrkerne har sine moskeer, pakistanerne er for seg, og marokkanerne har sine egne treffsteder.

Rom innredet som moske

BØNNEROM: Fra den bosniske moskeen i Grønlandsleiret.   Foto: Ståle Skogstad (©)

– Men det mest interessante er at muslimene i Norge virker friere enn de ville vært i sine opprinnelige kulturer. Dette gir seg utslag i at mange bryter ut fra menigheten og danner en ny. Splittelsene skjer fordi man er uenige om lederskapet eller om tolkningen av islam. I den hjemlige landsbyen ville man vært tettere bundet til tradisjonelle nettverk, men i eksil virker det som om det er lettere å skape sitt eget fellesskap, forklarer Naguib.

Hun spår imidlertid at de nasjonale skillelinjene vil viskes ut etter hvert som nye generasjoner norske muslimer vokser opp.

– Om noen år tror jeg det ikke lenger vil finnes så mange ulike moskéer knyttet til nasjonal identitet. Muslimene vil oppleve seg som norske og søke sammen i et større fellesskap, og mange vil snakke norsk, sier Naguib.

To menn st奮de i b�WIDTH=

ENKELT: Muslimenes bønnerom på Universitetet i Oslo.  Foto: Ståle Skogstad (©)

Utformingen av moskéene har mer med menighetenes økonomi å gjøre enn med selve den nasjonale tilhørigheten eller trosretningen. Felles er at alle har et bønnerom med noe utsmykning. Det kan gjerne være minimalt, for eksempel et bilde av Mekka eller litt kalligrafi. Mesteparten av dekorasjonen er kjøpt og kan lett fjernes slik at rommene kan få sin opprinnelige status tilbake. Bønnerommet er innredet slik at det peker mot Mekka.

– Det enkleste gudshuset finner du faktisk på Universitetet i Oslo, et bart bønnerom vendt mot Mekka, forteller Naguib.

Forsamling knelende i b�WIDTH=

FREDAGSBØNN: Muslimer i Oslo bøyer seg under fredagsbønnen i Islamic Cultural center Norway .   Foto: Ståle Skogstad (©)

Gamle Lakkegata skole er omgjort til en marokkansk moské, mens en albansk menighet holder til i loftsetasjen på et hus i Grønlandsleiret. Ellers brukes gjerne vanlige leiligheter i bygårder, kjelleretasjer, gamle fabrikklokaler og villaer. Ofte er det to plan, med rom for kvinnene nede og mennene oppe. Den eneste moskéen i Norge som er spesialbygd til formålet, ligger i Åkebergveien bak Politihuset i Oslo. De to majestetiske minaretene rager over hustakene, og den blå fasaden med fargerike dekorasjoner er laget av spesialbestilte fliser fra Iran. Selve menigheten er pakistansk.

Prekende imam Mehboob-Ur Rehman

PREKEN: Imamen Mehboob-Ur Rehman forretter under fredagsbønnen i Islamic Cultural Center.   Foto: Ståle Skogstad (©)

Moskéene i Norge har gjerne en kafé og er sosiale samlingspunkter. Barna får religiøs undervisning, og mange arrangementer som man i den opprinnelige kulturen ville holdt privat, blir i Norge lagt til moskéen. De fleste gir imidlertid uttrykk for at moskéen de har er midlertidig, og at de håper å få en ”ordentlig” moské en gang i framtiden, forklarer Naguib.

Finansieringen av moskéene skjer ved at menighetens medlemmer bidrar med sine midler. Noen tilhører internasjonale nettverk som også yter bistand.

– Mye av det som skjer rundt moskéene, er på dugnadsbasis. Det er i det hele tatt en nybyggerånd over de islamske menighetene i Norge, konkluderer Naguib.

Generasjonskløft og kvinnekamp

Hun har oppdaget at det er store forskjeller mellom generasjonene av muslimer i Norge. De første innvandrerne hadde som mål at de skulle reise hjem på ett eller annet tidspunkt. Men de fleste har blitt. Noen har forsøkt å dra tilbake til sitt opprinnelige hjemland, men mange har returnert til Norge. De har fått barn og barnebarn som bor i Norge og føler seg ofte til dels fremmedgjorte i hjemlandet. Mange ble også fysisk syke da dro hjem. Barna av de første innvandrerne er vokst opp og inn i den norske kulturen og har liten interesse av å flytte til for eksempel Pakistan.

Dekorerte kjeramiske fliser

De dekorerte flisene på moskéen i Åkebergveien er spesialbestilt fra Iran.  Foto: Ståle Skogstad (©)

Jeg har snakket med flere2. generasjons norske muslimer, unge voksne fra 18-19 år til tidlig i 30-årene. Mange er svært stolte over sin kultur og lojale overfor foreldrene, men synes også den forrige generasjonen er gammeldags. Mange er også unnskyldende. Jeg har truffet noen jenter som har rømt fra familiene sine. De har ikke funnet en løsning på konfliktene og har brutt alle bånd til sine nærmeste, sier hun.

Mange av de unge kan ofte lite arabisk eller urdu og må derfor gå til andre kilder når de skal fordype seg i Koranen. De lærer gjennom oversettelser og får kanskje en annen innfallsvinkel til religionen. Internett og samtalegrupper på nettet blir mye brukt, særlig av jenter.

– Det virker som om det er en kvinnefrigjøring på gang innen islam, også blant de muslimske jentene i Norge. De er troende, men bevegelsen forholder seg til religionen på en ny måte. De går til andre kilder og fortolker islam på sitt eget vis, sier Naguib.

Emneord: Språk og kultur, Teologi og religionsvitenskap, Religionsvitenskap, religionshistorie, Kulturvitenskap Av Johannes W. Løvhaug
Publisert 1. feb. 2012 12:10
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere