Dramatisk naturfag!

Vi vil gjerne at skolens naturfag skal oppleves som meningsfull for alle elever og at naturfaget skal bidra til elevenes allmenndannelse. Det betyr ikke bare at elevene må få innsikt i naturfagets innhold, men samtidig at de lærer å sette faget inn i en videre personlig, samfunnsmessig og etisk sammenheng. Drama og rollespill er gode metoder til å øke elevenes kompetanse.

NATURFAG-DIDAKTIKER: Artikkelforfatteren dr.scient. Marianne Ødegaard er ansatt ved Universitetets naturhistoriske museer og Botanisk hage. I en doktorgradsavhandling i naturfagdidaktikk gjort ved Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, UiO, skriver hun blant annet om bruk av drama som virkemiddel innen skolens naturfag. I denne artikkelen sammenfatter hun prosjektet. Foto: Privat (©)

Hvordan ser en naturfagutdanning ut som kan være meningsfull for alle elever? Hva har elever bruk for å lære noe om? Under 10 prosent av alle elever tar en videre naturvitenskapelig utdanning. Bør ikke skolens naturfag danne en plattform for alle menneskers videre befatning med naturvitenskap? Det kan enten være å gjøre seg opp en mening om vitenskapelig utvikling, kunne gjøre seg personlig nytte av naturvitenskap for å leve et bedre liv eller være med på å utvikle ny vitenskap.

Som mangeårig naturfaglærer i videregående skole har jeg erfaring i å se ulike typer elever forholde seg til faget. Noen er målrettet. De vil forstå naturvitenskap fordi de skal jobbe med det senere. Andre ”surfer” gjennom og vet akkurat hva de skal si for å få god karakter, men har som oftest glemt faktakunnskapene dagen etter. Noen er søkende og nysgjerrige. Er dette noe for meg? Er det nyttig? Mens andre vet på forhånd at naturfag er helt meningsløst. Hvordan kan et fag treffe alle?

Vårt samfunn blir stadig mer sammensatt, og dette blir reflektert i skolene og virker inn på utdanningen. På grunn av økt globalisering og migrasjon får vi et større etnisk og kulturelt mangfold. Som et resultat ser vi forandring i skolene hvor elevmassen er blitt mer sammensatt.

Samfunnets kompleksitet består også av andre elementer. Avansert naturvitenskap og teknologi tilbyr nå mange nye muligheter og utfordringer, for eksempel innen området bioteknologi. Når muligheten til faktisk å forstå denne vitenskapen minsker på grunn av kompleksiteten, øker mulighetene til å bli informert på grunn av den moderne informasjonsteknologien. Som et resultat blir vi overøst med informasjon som vi ikke helt forstår. Hvordan skal dette imøtekommes i skolen generelt og i naturfagsundervisningen spesielt? Hvordan kan elever øke sin handlingskompetanse slik at de kan dra fordeler av denne situasjonen, og være med på å skape et framtidig samfunn av håp, likeverd og muligheter? Disse spørsmål bør kanskje i større grad utgjøre en basis for en dialog mellom elever, lærere, allmennheten og den vitenskapelige verden.

En bedre verden?

Bioteknologi er en vitenskap hvor kunnskapen har vidtrekkende konsekvenser. ”Fare for ukontrollert spredning av kunstig liv” og ”tukling med naturen som gir unaturlig store dyr”, er skremmebilder à la Frankenstein, som bekymrer folk når de uttrykker seg om den nye kunnskapen. Uttalelsene er hentet fra en stor publikumsundersøkelse om bioteknologi. Samtidig tror mange at bioteknologi vil gjøre livet lettere å leve i de neste 20 årene! Det er tydelig at mange har et svært sammensatt forhold til denne nye vitenskapen. Etiske og filosofiske betraktninger står sentralt.

”Aldri mer skal du frydes som Eva i Edens have,for nå er du temmet av lærdom.Du åpnet ditt øye og ble lik som Gud.Ditt liv skal formes av kunnskap om smerte og ondskap.”

Thale , 17 år, fra Gen-Gangere , Ski videregående skole 2000.

Her er det interessant å se på skolens naturfag. I stedet for at naturfag skal legge vekt på at elevene må kunne gjengi de naturvitenskapelige beskrivelsene av verden rundt oss, kunne man ikke heller legge vekt på naturvitenskap som en menneskelig kreativ erkjennelsesprosess? Sammen med ny teknologi gir naturvitenskap oss muligheter til å påvirke og endre vår tilværelse til det bedre. Med det som formål vil elevene raskt oppdage at man også må tilegne seg allerede eksisterende kunnskap.

To st奮de og en haug med liggende skuespillere

DRAMATISK FINALE: Fra stykket Gen-Gangere som dramaklassen på Ski videregående skole satte opp. Stykket bruker scener og personer fra Ibsens skuespill til å belyse problemstillinger rundt bioteknologi og genetikk. Brand i Anders Bøhlers skikkelse skuer ned på stykkets øvrige skuespillere i sluttscenen.   Foto: Ståle Skogstad (©)

En studie tar utgangspunkt i grupper av elever fra videregående skole (18-19 år). Elevene deltok på et realistisk, men hypotetisk rollespill angående genetisk testing. Tanken var å undersøke hvordan disse elevene ville bruke naturvitenskapelig kunnskap i en tenkt framtidig situasjon. Elevenes dialog danner basis for analysen, og deres perspektiv og måte å diskutere og/eller løse dilemmaet på, er satt i fokus. Elevene legger vekt på de involverte etiske emnene, men når diskusjonen blir av mer personlig og emosjonell art, øker etterspørselen etter ren faktakunnskap. Analysen av rollespill fokuserer på utdanningsmessige verdier som fantasi, samhandling og kritisk refleksjon, og gir eksempler på hvordan rollespill kan tjene disse interessene.

Et spesielt produkt av min avhandling er en videodokumentasjon av dramaprosjektet ”Gen-Gangere”. Prosjektet var et samarbeid mellom meg, som forsker i naturfagdidaktikk, en dramapedagog og hans dramaelever ved Ski videregående skole. Ved å bruke resultatene fra mine empiriske studier av folks forståelse av naturvitenskap og rollespillet om genetisk testing, Henrik Ibsens dramatiske verk og deres egen forståelse av naturvitenskap, ble det laget en dramatisk presentasjon. Resultatet er en kunstnerisk tolkning, formidling og kommentar til mitt vitenskapelige arbeid.

Implikasjoner

Ideer om kultursensitiv naturfagsundervisning er i avhandlingen sett sammen med drama som læringsmåte og baseres på debatter om allmenndannelse. En viktig forbindelse mellom de ulike interesseområdene er å skape fiktive situasjoner fra ”virkeligheten”, hvor naturvitenskap blir presentert på en kontekstualisert og personlig måte, og derfor gir elever livserfaringer som kan likne situasjoner de senere kan bli eksponert for som borgere i et demokratisk samfunn.

Ung kvinnelig og mannlig skuespiller med piggtr夢 WIDTH=

RETT OG GALT: Med blant annet dialog fra Ibsens Peer Gynt tar dramaelevene opp vitenskapens etiske problemstillinger. Den grønnkledde (Tonje Lundgaard): ”Svart tykkes hvitt, og stygt tykkes vent.” Peer Gynt (Hans Jakob Nordhaug): ”Stort tykkes litt, og skittent tykkes rent.” .   Foto: Ståle Skogstad (©)

Gjennom bruk av drama, som kombinerer kognitiv, affektiv og aktiv læring, kan elevene øke sine muligheter til metarefleksjon. Disse prosessene blir også brukt når individer vurderer vitenskapelige emner. En strukturert gjennomgang viser at drama kan hjelpe til å skape meningsfulle læringsmiljøer og gi handlingskompetanse.

Det viser seg etter nærmere studier at folks forhold til naturvitenskap er mye mer komplekst enn hva som er riktig eller gal kunnskap om verden. Naturvitenskapelig kunnskap er bare én av mange ulike typer kunnskaper folk bruker til å underbygge sine handlinger. Når naturvitenskap blir brukt i reelle livssituasjoner, må den alltid bearbeides og tilpasses. Denne bearbeidingsprosessen burde også være en viktig del av naturfagsutdanningen, og jeg mener at drama som læringsmetode kan være med og legge til rette for dette.

Ved til tider å betrakte naturvitenskapen utenfra med et kritisk blikk, har alle elever en anledning til å forholde seg til den uten nødvendigvis å ta del i det naturvitenskapelige verdensbildet. Dermed kan naturfag framstå som inkluderende. Det må presiseres at med kritisk ikke menes ’negativ’ eller ’ i opposisjon til’, men å fatte interesse for å analysere underliggende strukturer og forutsetninger for fenomener.

Og hvordan kan elever være kritiske til hva de lærer hvis de ikke vet hvorfor de lærer det? Jeg tror at ved å skape fiktive situasjoner, kan drama hjelpe elever til å se nytten av naturvitenskapelig allmenndannelse, og at de som lærer, vil føle seg inkludert i læringsprosessen.

Tematisk relatert artikkel: Hvordan tenne på naturfagene?

Emneord: Samfunnsvitenskap, Pedagogiske fag, Fagdidaktikk, Matematikk og naturvitenskap Av Johannes W. Løvhaug
Publisert 1. feb. 2012 12:10
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere