Hvordan tenne på naturfagene?

I dag vet forskerne mye om hva som ikke får elevene til å tenne på naturfagene i skolen. De vet mindre om hva som faktisk får dem til å tenne. Det har de tenkt å gjøre noe med.

NYTENKING: Professor i naturfagenes didaktikk, Svein Sjøberg , etterlyser nytenking når det gjelder undervisning av realfag i skolen.  Foto: Ståle Skogstad (©)

Professor Svein Sjøberg ved Universitetet i Oslo er initiativtaker til et nytt internasjonalt forskningsprosjekt, som har til hensikt å kaste lys over mål og mening med naturfagene i skolen. Til nå har mer enn 30 land meldt interesse for å være med i ROSE-prosjektet (The Relevance of Science education). Målet er å belyse hva som skal til for å gjøre naturfagene meningsfulle og interessante for elevene. Tilpasning til ulike kulturer og til begge kjønn står sentralt i prosjektet. Sjøberg og hans utenlandske forskerkolleger har valgt 16-åringer som målgruppe. De er i en fase i livet hvor de er i ferd med å gjøre seg ferdig med den obligatoriske skolegangen og står overfor nye viktige valg. Gjennom en stor mengde data fra ungdommer i ulike kulturer, ønsker forskerne å se kritisk på innholdet i skolens naturfag. ROSE-prosjektet vil bli en naturlig forlengelse av det nylig avsluttede forskningsprosjektet Naturvitenskap, teknologi og allmenndannelse , som blant annet resulterte i tre doktorgrader om temaet.

Medfødt interesse

Sjøberg er utdannet som fysiker og pedagog. Han er nå professor i naturfagenes didaktikk og har lenge vært opptatt av naturfagenes svekkede stilling i skolen. Men han tror det er mulig å endre den negative utviklingen.

Nordlys

HIMMELEN I BRANN: Et nordlysutbrudd er et av naturens mest praktfulle skuespill. Fordi nordlyset også er en inspirasjonskilde for oss mennesker, er det blitt en del av vår kulturarv. På denne måten danner nordlyset en bro mellom naturvitenskap og humaniora. Dette bildet er fra Svalbard.   Foto: Utlånt av Alv Egeland (©)

- Naturfagene må presenteres i en meningsfull sammenheng. Perspektivet må utvides radikalt, og vi må vekk fra en altfor abstrakt og akademisk framstilling. Barn har en nærmest medfødt interesse for naturfagene, men den forsvinner så altfor ofte når de begynner med faget i skolen. Den naturlige fascinasjonen for naturfenomener som vi erfarer hos barn, er det viktig å bygge videre på i undervisningen. Vi må være villige til å kutte ned på mengden fakta i pensum og heller fokusere på noen sentrale naturvitenskapelige ideer som har forandret verden, både materielt og idemessig, mener Sjøberg.

Han framholder at disse ideene ofte kan framstilles som historiske ”fortellinger”, der de også plasseres inn i en samfunnsmessig sammenheng. Utviklingen av våre tanker om vår egen jords historie og plassering i verdensbildet, eller av menneskets plass som biologisk vesen, er to slike ”historier”. Dette er også ”åpne historier”, der siste ord aldri kan sies å være sagt, og der det stadig kommer nye funn og fortolkninger. Slik mener Sjøberg at man kan motvirke fagenes karakter av å være snusfornuftige og instrumentelle.

– Hvis naturfagene skal ha appell, må de våge å framstå som det de er, nemlig som produkter av menneskers kultur. Naturfagene må finne sin plass som allmenndannende kulturfag. En slik dreining vil nok gjøre fagene mer kontroversielle og verdiladet, men det vil også tenne og begeistre, tror han.

Svein Sjøberg la nylig fram disse og andre tanker etter invitasjon fra EUs utdannings- og forskningsministre. De ser på den sviktende interessen for naturfagene som en utfordring for hele Europa og tok godt imot de analysene som Sjøberg presenterte.

Store kjønnsforskjeller

For noen år siden tok Sjøberg initiativ til en annen internasjonal undersøkelse blant 13-åringer; SAS: Science And Scientists. De fikk blant annet spørsmål om hva de hadde lyst til å lære mer om.

– I Norge er det først og fremst de store forskjellene mellom svar fra jenter og gutter som er interessant. Vi har trodd vi er ”verdensmestre” i likestilling, mens SAS-prosjektet viste at få land har så store ulikheter i interesser og erfaringer som Norge. Oppsiktsvekkende var også japanske ungdommers lave interesse for biler, mekanikk og ny teknologi. Det er dramatisk for et land der dette er hjørnesteinene i økonomien, mener Sjøberg.

SAS-undersøkelsen har vakt stor interesse og bekymring i Japan, og Sjøberg deltar nå i et japansk prosjekt som søker å forstå disse og andre tendenser blant japansk ungdom.

– Innholdet i dagens naturfag er utrolig stereotypt. Til tross for store forskjeller i barns hverdag, erfaringer og interesser fra land til land, ser lærebøkene til forveksling like ut. Det er den akademiske vitenskapen som har definert skolens naturfag i de aller fleste land. Det kan se ut som om skolen har fått en krympet versjon av et 30 år gammelt universitetspensum. Da er det opplagt at innholdet ikke oppleves relevant eller interessant for dagens unge, enten de lever i Norge eller Sør-Afrika, sier Svein Sjøberg.

Han legger til at det likevel er en markant forskjell på interessen i utviklingsland og industriland. Utdanning er i seg selv et privilegium i verdens fattige land, mens det for mange elever i vår del av verden oppleves som et ork og en plikt. I fattige land har naturfagene den samme prestisjen som de hadde i Norge for en generasjon siden. I slike land er naturviterne og ingeniørene samfunnets helter.

Velger bort realfag

– Det ser ut som om interessen for naturfagene har med et lands utviklingsnivå å gjøre.

Tidligere ga naturfagene prestisje og bidro til å åpne viktige dører i utdanningssystemet. Slik er det ikke lenger. Flere og flere velger bort både matematikk og naturfag til fordel for fag som i utgangspunktet er lettere og synes mer interessante. Men naturfagene kan og bør selvsagt ikke tilpasse seg enhver stemningsbølge. Jeg har imidlertid stor tro på at fagene kan gjøres mer tidsriktige uten å tape sin identitet, sier han.

Sjøberg mener at en av de største feilene det tradisjonelle naturfaget har begått, er at det ikke har fremmet evnen til kritisk tenkning. Et viktig ideal i vitenskapen har alltid vært å stille seg kritisk til kunnskap. Da er det et paradoks at skolens naturfag tvert imot har fremmet underdanighet for autoriteter og etablerte sannheter.

– Tiden har gått fra skråsikkerheten, både i skolen og i samfunnet. Menneskenes syn forandrer seg gjennom nye generasjoner. All kunnskap er under utvikling. Et mer åpent naturfag basert på slike tanker vil være faglig mer forsvarlig. Og det vil bedre kunne konkurrere om elevens oppmerksomhet, mener Svein Sjøberg.

Tematisk relatert artikkel: Dramatisk naturfag!

Emneord: Samfunnsvitenskap, Pedagogiske fag, Fagdidaktikk Av Ingeborg Wiese
Publisert 1. feb. 2012 12:10
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere