Cæsars villa?

NEMI, Italia: Under en brennhet italiensk sommersol svetter de norske arkeologistudentene i noen dype grøfter. De graver ut det som kan ha vært villaen til Julius Cæsar utenfor Roma. Undersøkelsen av den antikke praktbygningen er et nordisk samarbeidsprosjekt der Det norske institutt i Roma er en av partnerne.

BIT FOR BIT: Oslo-arkeologene Marina Prusac og Camilla Cecilie Wenn (med tegnebrettet) undersøker marmorgulvet i praktvillaen. Foto: Johannes W Løvhaug (©)

Se også: Den mystiske Diana-kulten ved Nemisjøen

I fjellene en times kjøring sør for Roma ligger den vakre Nemisjøen i et gammelt vulkansk krater. På kraterets skogkledte og stupbratte sider klorer to landsbyer fra middelalderen seg fast. Nede ved sjøens bredd er det spent opp noen grønne duker over en håndfull brede og dype grøfter. I grøftene er det liv. Her undersøker nordiske arkeologer restene etter en luksusvilla fra tidlig keisertid.

Hele villakomplekset har en samlet lengde på 650 meter og har hatt en storslått fasade ut mot vannet. I dag står selve muren opp til villaplatået igjen, og bare den er enkelte steder åtte meter høy. På toppen av dette har det trolig vært en rekke med søyler på opptil sju meter. Bygget har virkelig pranget ved den stille innsjøen.

De arkeologiske utgravningene av villaen er et samarbeid mellom klassiske arkeologer fra Danmark, Sverige, Finland og Norge. I år fikk det nordiske teamet også bistand fra amerikanske eksperter på gamle hageanlegg.

Det norske institutt i Roma er en av deltakerne, og hvert år er en gruppe norske studenter med på utgravningene. I år var det prosjektets fjerde sesong i felt. Klarer de norske partnerne å skaffe penger, er det meningen at det også til neste år skal være norske krefter med på den siste delen av feltarbeidet.

Flere av deltakerne fra Oslo vil i etterkant være med på den forskningsmessige bearbeidingen av materialet og bidra til publiseringen rundt prosjektet.

Fakta: Det norske institutt i Roma er en del av Det historisk-filosofiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Instituttet ble opprettet i 1959 og driver hovedsakelig forskning og undervisning innen middelhavslandenes arkeologi, kunst- og kulturhistorie. Instituttet er åpent for forskere og studenter som har behov for opphold i Roma og arrangerer årlige kurs. Forskningen drives fortrinnsvis individuelt, men instituttet har også prosjekter enten alene eller i samarbeid med andre norske eller utenlandske institusjoner.

Keiserens villa?

Området rundt Nemisjøen var i romertiden et yndet feriested for borgerne av den evige stad og er fortsatt et populært utfartsmål for Romas innbyggere. Nemi ligger en dagsreise med hest opp i Albanerfjellene. Her finnes det rester etter flere villaer fra keisertiden.

Bygget som de nordiske arkeologene utforsker, ble oppført en gang i det 1. århundre før Kristus og forlatt midt i det 2. århundre etter Kristus.

– Vi vet ikke hvem som eide bygningen. Men fra litterære kilder vet vi at Julius Cæsar anla en villa i dette området, og det kan ha vært den vi nå graver ut. Flere ting styrker denne teorien, men vi har ennå ikke funnet ringeklokka med navneskiltet på, smiler professor Rasmus Brandt som er bestyrer ved Det norske institutt i Roma.

Han har vært med på Nemi-prosjektet fra den første planleggingen og vil også følge opp forskningsbiten når utgravningene avsluttes neste år.

Ifølge Brandt et er flere gode grunner til å tenke seg at dette har vært fritidsboligen til Julius Cæsar:

  • Tidspunktet passer siden villaen er bygd på midten av det 1. århundre før Kristus. Julius Cæsar ble drept i år 44 f.Kr.
  • Villaen ligger rett imot en av Sentral-Italias viktigste kultplasser fra denne tiden: Helligdommen viet jakt- og fruktbarhetsgudinnen Diana. Blant annet lot keiser Caligula (år 12-41 e.Kr.) bygge to store seremonielle skip på Nemisjøen. Fartøyene var 70 og 80 meter lange og ble reddet ut av Nemi-sjøen i 30-årene, men totalødelagt under krigshandlinger i 1944. Caligulas skip viser helligdommens betydning og knytter stedet til keiseren.
  • Like nedenfor villaen er det konstruert et system for å regulere vannstanden i innsjøen med en over 1,6 kilometer lang tunnel gjennom kraterkanten og ut i dalen på den andre siden. Bare en mektig person – kanskje bare keiseren selv – ville kunne gripe inn i naturen på denne måten. Tidligere har man antatt at tunnelen var av eldre dato enn villaen. Utgravningene ved Nemi har imidlertid styrket en teori om at de ble bygd samtidig.
  • Selv om villaen ikke er den største i området, er den usedvanlig rikt utsmykket og tyder på en enorm velstand.
  • Vi vet også at keiser Augustus hadde tilknytning til området fordi både hans mor og far kom fra byer i nærheten. Morens familie spilte også en rolle i Diana-kultens liv, sier lektor Pia Guldager Bilde fra Aarhus Universitet som leder Nemi-prosjektet.

Marmor og vannkunst

Uansett hvem som lot villaen bygge og hvem som brukte den: Vedkommende har vært styrtrik. Etter fire sesongers feltarbeid har nå de nordiske arkeologene møysommelig avdekket noen av byggets hovedstrukturer.

B�arkeologrygger under utgraving av helle-vei

NYE VEIER: En hellelagt vei ned til villaens badeanlegg ble gravd ut i år. Foto: Johannes W Løvhaug (©)

Ved nordenden av anlegget ligger atkomstveien. Nedenfor denne går en annen hellelagt vei til et badeanlegg og kanskje en hage. Badene er noe av det best bevarte ved bygget. Nærmest dette lå en stor åpen søylegård med små rom på tre ganger tre meter med sorte og hvite mosaikkgulv. Dette var trolig tjenernes kvarter.

Dernest kom man inn i villaens kjerne med de virkelig fine rommene. Disse har marmorfliser på alle gulv. Her har det vært en søylegård med en vannkanal rundt og en tom base for en hageskulptur midt i. Tilstøtende finnes en stor seremoniell spisesal. Ovenfor villaanlegget ligger en omfangsrik cisterne.

Den sørlige delen av villaen er ennå ikke undersøkt, men man venter å finne nye søylegårder også der, siden romerne elsket symmetri. Ved sørenden av villaen ligger en såkalt exedra – en stor halvsirkel hugd inn i fjellet. Her har det trolig vært plassert et anlegg for monumental vannkunst.

Hele villakomplekset strekker seg 650 meter langs kanten av Nemisjøen.

– Bygget bærer preg av å være meget eksklusivt. Det er for eksempel ikke vanlig å finne marmor på alle gulv, slik vi gjør her. Det er utrolig å tenke på at herskapet kanskje bare bodde her noen få uker i året, sier Guldager Bilde.

Vet lite

Utgravningene foregår ved at man velger noen områder og graver en bred grøft med maskin ned til villaplatået. I grøften foregår det manuelle finarbeidet, og på den måten får man avdekket deler av strukturene og kan foreta kvalifiserte gjetninger om hvordan resten av villaen ser ut.

Nemisj�ed utgravningsfelt i forgrunnen

VAKKERT: Utgravningene av villaen foregår ved bredden av Nemisjøen på bunnen av et gammelt vulkansk krater. I kraterkanten på den andre siden av innsjøen klorer middelalderlandsbyen Nemi seg fast. Foto: Johannes W Løvhaug (©)

– Hele området er på 50.000 kvadratmeter, så det sier seg selv at det ikke er mulig å foreta en totalutgravning. Vi må stille noen intelligente spørsmål til området og så justere gravningen etter hvert som vi gjør nye funn, sier Guldager Bilde.

Hun understreker at man vet lite om romerske villaer, men at strukturene har en del forutsigbare elementer. Utgravningene kan fortelle mye om den romerske adelens verden og samfunnets sosiale struktur i tidlig keisertid.

– I byen Roma var det strenge reguleringer på hvordan man kunne bygge, for eksempel hvor mye marmor som kunne brukes. Men her ute kunne man virkelig slå seg løs og bygge sine private palasser, sier hun.

En gang i løpet av det 2. århundre e.Kr. ble villaen forlatt. Omtrent samtidig ble også Diana-helligdommen lagt øde. Hva som skjedde, er ikke klart, men det kan ha vært et jordskjelv som raserte området. Byggematerialer og prydgjenstander fra villaen er senere tatt bort og brukt i andre sammenhenger. Likevel er det nok av funn igjen til å fortelle om livet til romerske stormenn og deres familier.

Fakta: Nemi-prosjektet har til nå vært finansiert av det danske Carlsbergfondet og Nordisk samarbeidsråd for humanistisk forskning (NOS-H) . Neste år er det ikke bevilget penger fra NOS-H, og norsk deltakelse i den femte og avsluttende sesongen avhenger av at Det norske institutt i Roma klarer å skaffe rundt 300 000 kroner fra andre kilder. Prosjektet gjennomføres også i samarbeid med de lokale arkeologimyndighetene i Lazio-fylket.

Mystisk kult

Diana var opprinnelig en gammelitaliensk gudinne knyttet til skogen. Romerne likestilte henne med greske Artemis. Diana var gudinnen for ville dyr, jakt, unnfangelse og fødsel. Den viktigste Diana-helligdommen i Italia ligger i en lund ved Nemisjøen. Innsjøen kalles også ”Dianas speil”, og Nemi betyr ”hellig lund”.

Yppersteprest

Den spesielle utvelgelsen av ypperstepresten ved Diana-helligdommen bidrar til kultens mystiske karakter. Presten kunne bare være en rømt slave. Han måtte snike seg inn til et tre på helligdommens område og bryte av en grein. Med denne ”gyldne greinen” kunne han utfordre den sittende presten til tvekamp på liv og død. Klarte han å drepe presten, ble han selv helligdommens vokter.

Marmorskulptur av gudinnen Diana

GUDINNE: Gudinnen Diana, her i en marmorskulptur fra 300-tallet f.Kr.

Høy pris

Men prisen var høy: Nå måtte han selv med trukket sverd vandre hvileløst rundt det gyldne treet i påvente av den neste rømte slaven.

Denne underlige og dramatiske suksesjon av helligdommens yppersteprester dannet i sin tid utgangspunktet for sir James Frazers religionsfenomenologiske vandring verden rundt i det legendariske verket The Golden Bough – den gyldne grein.

Emneord: Språk og kultur, Arkeologi, Klassisk arkeologi, Historie, Oldtidens historie Av Johannes W Løvhaug
Publisert 1. feb. 2012 12:10
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere