Forskning og den nye økonomien

Hva betyr forskning og innovasjon for økonomisk utvikling? Hvordan verdsetter vi ideer som kapital? Kunnskapssamfunnet og den ”nye” økonomien åpner for nye spørsmål innen økonomisk forskning. Professor Tor Jakob Klette ved Økonomisk institutt forsøker å finne svar.

NY ØKONOMI: Professor Tor Jakob Klette forsøker å forstå nye trekk ved en økonomi som i stigende grad ser ut til å basere seg på kunnskapskapital. Dette var problemer som de eldre sosialøkonomene på veggen bak i liten grad måtte ta stiling til. Foto: Ståle Skogstad (©)

Klette forundrer seg over det finske fenomenet Nokia . For 9-10 år siden var selskapet på konkursens rand. Ved årsskiftet 2000/01 var Nokia verdsatt like høyt som hele den norske olje- og gassformuen.

– Utrolig! Men er det ren flaks eller finnes det systematikk her? spør Klette.

Sammenliknet med hovedkonkurrenten Ericsson har Nokia et svært beskjedent budsjett til forskning og utvikling (FoU). Ericsson er som følge av dette en langt større patentinnehaver enn sine finske konkurrenter. Likevel må Ericsson legge ned mobildivisjonen, mens Nokia er blitt verdens største leverandør av mobiltelefoner. Et slikt tankekors inspirerer Klette til å undersøke forskningens rolle for økonomisk utvikling.

Det er lett å tenke på Norge som en økonomi basert på naturressurser. Men helt fra Birkelands forskning på den elektroniske kanonen, som dannet grunnlaget for Norsk Hydro og fram til i dag, har utnyttelsen av Norges naturressurser vært knyttet til norsk forskning og innovasjon. Ett eksempel er veksten innen fiskerisektoren. For fiskeriene var utviklingen av sonaren og ekkoloddet nøkkelinnovasjoner som skapte stor produktivitetsøkning. I Norge har teknologisDet er lett å tenke på Norge som en økonomi basert på naturressurser. Men helt fra Birkelands forskning på den elektroniske kanonen, som dannet grunnlaget for Norsk Hydro og fram til i dag, har utnyttelsen av Norges naturressurser vært knyttet til norsk

Samspill med forskningen

Han skrev sin doktorgradsavhandling på teoretiske emner knyttet til samspillet mellom forskning og økonomiske forhold. Men Klette følte det utilfredsstillende bare å fokusere på økonomisk teori uten empirisk forankring.

En ting som overrasket ham da han gikk fra teoretisk til empirisk forskning, var at det viste seg å være store forskjeller mellom bedriftene selv innenfor relativt snevre næringsgrupper. Dette gjelder ikke bare størrelsen på bedriftene. Det er også slik at noen investerer mye mer i forskning enn andre innenfor samme sektor, noen har høy produktivitet og andre lav, og forskjellen i kapitalintensitet er stor.

Jeg har undersøkt om de som investerer mye i forskning, gjør det bedre enn andre bedrifter innenfor samme område. Det viser seg at det er en sammenheng mellom forskning og høy produktivitet. Men er det en kausal sammenheng? Eller er det heller slik at de som har høy produktivitet også har høy lønnsomhet og derved gode muligheter til å investere i forskning? Vi prøver å dytte problemstillingen videre: Er det slik at de som trapper opp sin forskningsvirksomhet, også øker sin produktivitet over tid? Den sammenhenger er langt fra klar. Dermed står vi uforløst tilbake, sier Klette.

Nokia-butikk

FINSK FENOMEN: Nokia har et relativt beskjedent forskningsbudsjett i forhold til konkurrenten Ericsson, men er likevel verdens ledende produsent av mobiltelefoner. Foto: Ståle Skogstad (©)

Han understreker at bedriftene får noe igjen for forskning, blant annet gjennom patentering, men ikke nødvendigvis den vekststimulansen man kunne forvente. Nå forsøker Klette å lage et rammeverk for å forstå hvorfor bedrifter velger ulik strategi og hvordan bedriftenes ulike strategier påvirker hverandre i et marked. Rammeverket retter fokus mot bedriftenes konkurranse om markedsandeler. Den enes brød er den andres død. Dette tilsier isolert sett at den nyskapende bedriftens gevinst av et nytt og bedre produkt er høyere enn den samfunnsøkonomiske verdien, hvor tapet til den utkonkurrerte bedriften må trekkes fra. På den annen side lærer bedriftene fra hverandres nyvinninger, og verdien av denne læringen hos konkurrentene trekker i motsatt retning og tilsier at nyvinninger har en samfunnsøkonomisk verdi som er høyere enn gevinsten for den nyskapende bedriften. I tillegg kommer brukernes nytte. Når et firma utvikler en ny og bedre behandlingsmetode for kreft, vil bedriften tjene gode penger på det. Men pasientene har også en åpenbar gevinst knyttet til bedre behandling. Mange empiriske studier har påvist at den samfunnsøkonomiske verdien av forskning alt i alt er større enn verdien for den enkelte bedrift.

– Hvis vi bare overlater forskningsinvesteringene til bedriftene, vil det derfor skje en underinvestering i samfunnsøkonomisk forstand. Det er bakgrunnen for at det offentlige er tungt inne i forskningen. Spørsmålet er hvor stor den samfunnsøkonomiske gevinsten er og om det offentlige bidrar nok, sier Klette.

Ny økonomi

Klette har fokusert på den såkalte ”nye økonomien” hvor idéproduksjon er blitt en viktig innsatsfaktor. Ideene har spesiell interesse for samfunnsøkonomene fordi den samfunnsøkonomiske nytten av en idé ofte er større enn den privatøkonomiske. Ideene er ofte både kumulative og komplementære , det vil si at en ny idé ofte gir støtet til utvikling av andre ideer.

– Det har alltid vært slik at ideer har vært viktige, så det er ikke noe prinsipielt nytt her. Men ideer er kanskje viktigere i dag enn tidligere. Derfor prøver vi å få klarhet i hva som kjennetegner idéproduksjon og ideer som produksjonsfaktor, understreker han.

Klette viser til at verdiene av selskapene på børsene i USA i 1982 var omtrent lik selskapenes fysiske kapital. Men fra 80-tallet forskyves dette forholdet jevnt og trutt i en retning hvor idékapitalen blir viktigere. Boblen sprakk, og nå er forholdet mellom idékapital og realkapital omtrent tilbake der det var i 1997. Likevel er det snakk om en betydelig endring i verdsettingen av selskapene. Den fysiske kapitalen utgjør nå bare en tredjedel av selskapenes verdier.

– Hva er dette andre? Jo, det er idékapital, kunnskapskapital eller liknende ting. Nokia er et eksempel på en slik verdsetting. En del av forklaringen på de høye aksjekursene kan være spekulasjon, men en stor del av de høye aksjeverdiene har oppstått gjennom en vedvarende trend. Utfordringen er å verdsette idékapital og immaterielle investeringer. Å tallfeste dette er vanskelig, understreker Klette.

Begrepet "ny økonomi" er for øvrig ikke Klette så glad i, fordi det er nærmest intetsigende og trolig foreldet om noen år. Begrepet sikter mot økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser av den digitale informasjons- og kommunikasjonsteknologien.

Klette er likevel ikke i tvil om at vi faktisk er inne i en ”ny økonomi” i den forstand at vi opplever teknologiske endringer som er gjennomgripende for en lang rekke felter.

Amerikansk vekst

Amerikansk økonomi har fra 1995 og fram til i dag hatt en stor produktivitetsvekst som kan tilføres innføringen av ny informasjonsteknologi.

– Men hele denne veksten synes å kunne tilskrives veksten i de næringene som produserer IT-utstyr. Hvorfor ser vi for eksempel ikke en større produktivitetsvekst innen banknæringen som har kvittet seg med en haug funksjonærer? Her er det gitt ulike svar. Et svar er at den teknologiske utviklingen ikke er så gjennomgripende som man tror, men denne tesen er på vikende front. Mer interessant er to andre forslag: Foreløpig er vi inne i en omstillingsperiode hvor kostnadene ved å innføre ny teknologi er større enn effektiviseringen. De fleste som driver netthandel, driver også med vanlig handel. Da har man to parallelle systemer, og gevinstene uteblir. En annen side av saken er at vi måler produksjon dårlig i tjenesteytende sektorer. Hvor stor er produksjonen i en bank? Det er ikke et enkelt spørsmål når svaret skal oppsummeres i et tall som skal kunne sammenliknes fra år til år. Skal vi forstå den nye økonomien, må vi få et bedre grep om produksjonsmåling i tjenesteytende sektorer og i offentlig sektor. Er det for eksempel en produktivitetsvekst når folk kastes ut av sykehuset etter tre dager mens de før fikk være der en uke? Det finnes blant annet en kvalitetsdimensjon som ikke er lett målbar, påpeker Klette.

Han mener faget samfunnsøkonomi har et godt begrepsapparat og interessante prinsipper for å tallfeste verdien av nye og forbedrede produkter og tjenester. Men det gjenstår en krevende jobb med å anvende disse prinsippene i empiriske sammenhenger.

– Det er ressurskrevende å gjennomføre slike empiriske analyser i et omfang som gir oss et klart bilde av den økonomiske utviklingen. Men uten en slik innsats for å bedre den økonomiske statistikken, er det vanskelig å si noe pålitelig om omfanget og konsekvensene av den nye økonomien, sier han.

Klette og hans kolleger kaster seg nå over en rekke spørsmål knyttet til ny økonomi i Norge. Ett tema er lønnsdannelsen: Innen IT-sektorene står fagforeningene svakt, og det er stor grad av individuell avlønning. Hva får dette å bety for inntektsutviklingen og den økonomiske politikken?

– Et annet tema er såkalt ”out-sourcing”, det vil si at bedriftene setter bort arbeidsoppgaver til utenforstående firmaer eller personer, gjerne i andre land. Er dette noe som kommer i økende grad, og hva får det å si for økonomien? Det samme gjelder arbeid fra hjemmekontor. Hva slags konsekvenser får det for blant annet urbaniseringen? Og hva med lønnsdannelsen? Fører arbeid fra hjemmet til mer akkordarbeid og mindre fast lønn eller timebetaling? Dette er nye trekk ved norsk økonomi som vi nå forsker på for å forstå mer av det som skjer, forklarer Klette.

Emneord: Samfunnsvitenskap, Økonomi, Sosialøkonomi/samfunnsøkonomi, Bedriftsøkonomisk analyse Av Johannes W Løvhaug
Publisert 1. feb. 2012 12:10
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere