- Har vært for skeptisk

Stortingsrepresentant og tidligere forskningsminister, Jon Lilletun (KrF), mener både han og andre politikere har vært for opptatte av farene ved genforskning og for lite fokuserte på mulighetene. Nå tror han det er et stemningsskifte på gang.

Modell av DNA-molekylet

Lilletun er medlem av Stortingets næringskomité og har den siste tiden blant annet vært opptatt av genforskningens muligheter innen produksjon av mat og fôr.

– Som lekmann har jeg begrenset innsyn i helheten innen genforskning, men det er klart at dette er et område med et voldsomt potensial. På matsiden er det for eksempel interessant å se på oppdrett av forskjellige typer fisk. Her kan tilgang på fôr bli et problem, men gjennom genforskning kan kanskje landbruket få nye oppgaver med å produsere fôr til havbrukssektoren. Den medisinske forskningen kjenner jeg mindre til. Det synes imidlertid klart at det ligger store muligheter i å finne nye behandlingsformer for sykdommer. Samfunnsmessig er genforskning interessant både for næringsliv og medisin, sier Lilletun.

Selv støtter han sterkt opp om det initiativet som nå er tatt av forskningsmiljøene i Norge for å få til en nasjonal storsatsing på genforskning.

Flere undersøkelser viser at nordmenn er mer skeptiske til bioteknologi enn befolkningen i andre europeiske land.

– Både jeg og andre har lettere gitt uttrykk for de mulige problemene enn for positive perspektiver. Nå virker det som om holdningene er i ferd med å snu, sier Lilletun.

Han mener likevel skepsisen er positiv og avspeiler et visst refleksjonsnivå. Som forskningsminister gikk Lilletun inn for å opprette Teknologirådet, som er et panel for diskusjon av negative og positive sider ved teknologiutviklingen.

– Kunnskapen er i seg selv aldri negativ, men bruken av den kan få alvorlige følger. Forskningen må heller ikke være uetisk. Vi kan ikke akseptere at målet helliger midlene. Jeg har fortsatt sterke reservasjoner når det gjelder bruk av mennesker i forskningen. Et menneske må aldri bli et middel. For meg går det også en grense ved endring av arveanlegget som kan føres videre i neste generasjon, uten at vi kjenner konsekvensene. Jeg og KrF har deltatt aktivt i den etiske debatten og vil fortsette med det, men vi må også se på de positive sidene. Det er viktig å søke kunnskap som kan gi lindring for sykdom, skaffe mat og skape nye arbeidsplasser. Nøkkelen til dette er forskning, sier han.

Emneord: Teknologi, Bioteknologi Av Johannes W. Løvhaug
Publisert 1. feb. 2012 12:11
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere