Da kristendommen overtok Roma

ROMA: Hva skjedde i Roma da kristendommen ble den dominerende religionen ved overgangen fra antikken til middelalderen? Dette har vært problemstillingen i et tverrfaglig forskningsprosjekt som Det norske institutt i Roma avsluttet nå i høst.

MARTYRENE: Kirsti Gulowsen med fresken av de 40 martyrene. Gulowsen er en av verdens ledende eksperter på akkurat denne delen av Forum Romanum. Foto: Johannes W. Løvhaug (©)

Prosjektet med tittelen Theatrum Roma 200-800 A.D. The Christianization of the Imperial Capital

har pågått de siste fire årene med flere delprosjekter knyttet til seg.

– Navnet henspeiler på Roma som en teaterscene hvor en rekke hendelser utspiller seg i brytningstiden mellom antikken og middelalderen. Hovedmålet har vært å bygge opp et fagmiljø på senantikk og tidlig middelalder basert på historie- og gjenstandsforskning, forteller bestyreren ved instituttet, professor Rasmus Brandt.

Valget av perioden ble gjort av flere grunner. Den første generasjon forskere ved Roma-instituttet fra slutten av 50- og begynnelsen av 60-tallet fokuserte på senantikken. Det er altså en tradisjon som her er blitt tatt opp igjen og en videreutvikling av kunnskap som var i ferd med å forsvinne i norsk sammenheng. I tillegg var det interesse blant studenter og unge forskere for perioden og dermed grobunn for rekruttering. Overgangen fra senantikk til tidlig middelalder er en dramatisk periode i Romas liv og derfor også i seg selv et interessant felt å grave seg ned i.

Det har vært årlige, tverrfaglige seminarer og workshops i Roma og Oslo hvor både arkeologer, kunsthistorikere, historikere, religionshistorikere og klassiske filologer har deltatt.

– Blant studentene er det vokst fram et rikt og stimulerende fagmiljø, og de har også tatt initiativet til egne arrangementer, forteller Brandt.

Prosjektet har vært finansiert gjennom Antikkprogrammet til Norges forskningsråd. Theatrum Roma har også hatt samarbeid med andre forskergrupper støttet av Antikkprogrammet.

– Vi har allerede et nytt, større forskningsprosjekt på trappene for å kunne fortsette oppbyggingen av kompetanse innen denne så viktige brytningstid i både Romas og Europas historie, sier Brandt.

Gjenbruk av skulptur

Blant de delprosjektene som er knyttet til Theatrum Roma , finner vi en kunsthistorisk studie av tidligkristne fresker i en bygning på Forum Romanum, en topografisk undersøkelse av Colosseum-dalen i senantikken og middelalderen, historisk forskning på matforsyningene og en klassisk arkeologisk undersøkelse omkring gjenbruk av portrettbyster i senantikken.

– Skulpturene blir i denne perioden brukt på ny og i nye sammenhenger. Omfanget av dette er større enn tidligere antatt. Jeg har studert portrettbyster. Jeg visste at portretter av en keiser som ble avsatt i unåde, ofte ble omarbeidet. Men det viser seg i senantikken at også byster av vanlige mennesker blir brukt for å lage nye portretter, forteller Marina Prusac, som holder på med magistergraden i klassisk arkeologi på emnet.

Hun tror dårligere økonomi er en viktig grunn til gjenbruket.

De 40 martyrer

Kors malt p堶egg

KORS: Tidlig-kristne kors malt på veggen i ”De 40 martyrers oratorium”.   Foto: Johannes W. Løvhaug (©)

Stipendiat Kirsti Gulowsen arbeider med et annet prosjekt. Hun tok sin magistergrad i kunsthistorie på freskene i et lite kapell som kalles ”De 40 martyrers oratorium” på Forum Romanum og fortsetter nå med sitt doktorgradsarbeid på samme tema. Gulowsen er en av få forskere i verden som har spesialisert seg på akkurat dette bygget i det ellers så velkjente området midt i Roma.

Forum Romanum var det gamle Romas religiøse, politiske, juridiske og merkantile maktsentrum. Her var de viktige templene og politiske bygningene, og her foregikk seremoniene. På Palatinhøyden like over lå keiserens palasser.

I et religiøst ladet område av Forum Romanum ligger ”De 40 martyrers oratorium”. Den relativt beskjedne murbygningen med et monumentalt inngangsparti er plassert like ved Castor og Pollux-tempelet, den hellige Juturna-kilden og Vesta-tempelet. Rett bak ligger den berømte Santa Maria Antiqua-kirken, restene etter det som kan ha vært Augustus-tempelet og den overbygde rampen opp til Palatinhøyden og keiserens palasser.

Gulowsen forsøker å finne ut hva slags bygning ”Oratoriet” var både før og etter det ble tatt i bruk som et kristent kapell i senantikken. Hun undersøker hva freskene på veggene kan fortelle om bygningens rolle og om en mer generell kunsthistorisk utvikling i perioden.

– Egentlig vet vi ikke hva slags bygning det har vært, heller ikke da det fikk en kristen funksjon på 500-tallet, sier hun.

Enestående vitnesbyrd

Hvem var de 40 martyrene? Jo, det var en gruppe elitesoldater i den romerske hæren, men som kristne nektet de å ofre til keiserkulten. Dette ble sett på som landsforræderi, og man forsøkte å overtale dem med makt. Midt i vinterkulda - i byen Sebasteia (i dag Sivas) i det indre Tyrkia - ble de 40 soldatene avkledd og plassert i en isnende innsjø for å dø. Dette tablået er framstilt i kapellets hovedfreske og har vært Gulowsens studieobjekt siden begynnelsen av 90-tallet.

– Jeg tror kapellet har vært et vaktrom knyttet til rampen opp til keiserpalassene som så har fått en kristen funksjon i forlengelsen av dette. At de 40 martyrene var soldater, er en viktig indikasjon, og at keiserens livgarde bestod av 40 soldater peker i samme retning, sier hun.

Fresken av de 40 martyrene er fra midten av 600-tallet. Etter et jordskjelv i 847 har bygningen neppe vært i bruk og ikke vært omdekorert. Freskene er derfor et sjeldent godt bevart eksempel på kunsten i Roma i tidlig middelalder.

– Disse freskene er et enestående vitnesbyrd og bærer preg av en tidlig innflytelse fra bysantinsk kunst og viser hvordan den kan ha vært. Jeg tror at man for denne tiden ikke må undervurdere innflytelsen fra den bysantinske kulturen. Vi må huske på at den romerske keiseren og dermed hele maktsenteret i den romerske kulturen var flyttet til Konstantinopel, sier Gulowsen.

I forbindelse med en nylig foretatt restaurering av kapellet er flere viktige detaljer i freskene blitt borte. Takket være Gulowsens avtegninger og fotografier fra magistergradsarbeidet, er de tapte detaljene i dag dokumentert.

Emneord: Språk og kultur, Kunsthistorie, Arkeologi, Klassisk arkeologi, Historie, Oldtidens historie Av Johannes W. Løvhaug
Publisert 1. feb. 2012 12:09
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere