På jakt etter sjelene. Kvinnelige sjamaner og naturreligion på japansk øygruppe

I 30 år har førsteamanuensis Arne Røkkum vært opptatt av samfunnet på noen bortgjemte japanske øyer – kulturer hvor kvinnelige sjamaner spiller en nøkkelrolle. Gjennom deltakende observasjon har Røkkum fått innsikt i et samfunn som få, heller ikke japanere flest, vet noe særlig om.

SJELEFRED? Arne Røkkum med snorene hvor alle hans sju sjeler er representert med hver sin knute.  Foto: Ståle Skogstad (©)

Under ett av oppholdene på Ryukyuøyene ble det oppdaget at Arne Røkkum hadde mistet tre av sjelene sine. En kvinnelig sjaman og vertshusinnehaver tok den norske sosialantropologen med ut på stranda for å finne de tapte delene av hans personlighet. I løpet av ritualet måtte Røkkum kaste ei høne ut i lagunen, for det var på havet at sjelene fantes. Men høna kom tilbake til stranda, og ritualet var mislykket. Senere ble den samme høna sett spradende rundt i landsbyen like ved - et svært dårlig tegn.

– Slik blir min kunnskap til. Jeg må selv bli en del av begivenhetene for å formidle viten om kulturen. Kunnskapen er med andre ord ikke arkivert, men levd, forklarer Røkkum.

Nå har han for lengst fått alle sjelene på plass. Røkkum kan i dag stolt vise fram et lite halsbånd av tråder med sju knuter på – en bekreftelse på at de sju sjelene er i god behold og har fast bopel i Røkkums kropp.

30 års forskning – inkludert feltarbeid på til sammen tre og et halvt år – ligger bak Røkkums kunnskap om de japanske Izuøyene (1972-73) og Ryukyuøyene (siden 1976). Ryukyuøyene var et kongedømme fram til 1879, men er nå en del av Japan og tilhører Okinawa-fylket, langt sør for de japanske hovedøyene. Kulturen på de 55 bebodde øyene er svært eksotisk, men også så lukket og isolert at selv japanske forskere har problemer med å få tilgang til de særegne seremoniene og undersøke de spesielle samfunnsformasjonene. Røkkum forvalter derfor et sjeldent rikt materiale gjennom sin forskning og kunnskap ervervet i felten.

Til daglig er Røkkum førsteamanuensis ved Etnografisk museum ved Universitetet i Oslo, ett av universitetets kulturhistoriske museer (UKM). Men i sommer dro han tilbake til Japan for å være gjesteprofessor ett år ved det nasjonale etnografiske museet i Osaka. Der skal han arbeide videre med flere prosjekter knyttet til livet på Izu- og Ryukyuøyene.

Kvinner på topp

– Jeg har studert tilstedeværelsen av kvinner i en politisk kultur. Det synes som om kvinnenes rolle på disse øyene er unik i sammenliknende etnografi, forteller Røkkum.

Yppersteprestinne, "livets fisk" og huseier

MEKTIG SYMBOL: Yppersteprestinne med ”livets fisk” som hun holder foran eieren av en bygning som har huset viktige kulturelle helter. Dyrkingen av disse heltene er et viktig element i øyenes seremonielle liv.   Foto: Arne Røkkum (©)

Prestinner står øverst i samfunnshierarkiet. Helt til slutten av 1800-tallet var disse embetskvinner. Når prestinnene tar på seg sine gule drakter og lager kranser av blader som de bærer på hodet, er de øyenes mektigste og mest fryktede personer. Da må selv de mannlige politiske lederne ydmykt bøye seg i støvet og vise prestinnene sin absolutte underkastelse.

Men det er kvinnelige sjamaner, som arbeider enkeltvis, som kan forutse hendelser og fortolke tegn. De sitter også med nøkkelen til å gjenopprette balansen dersom noe går galt enten for den enkelte eller for samfunnet som helhet. Sjamanene har kontakt med naturens og forfedrenes ånder. De spesielle kvinnene er helt nødvendige for å gjennomføre ritualene som skal sørge for at både dyr, hus og mennesker har det bra. Sjamanene forvalter den muntlige kulturen med sanger, bønner og besvergelser, og hvert år forviser de all sykdom og ondskap til en imaginær øy ute i havet.

Mønsteret med kvinner som sentrale lederskikkelser synes å være eldgammelt og er også et ekko fra den tiden Ryukyuøyene var et eget monarki. Kongen var mann og politisk overhode, mens en kvinne – gjerne en av hans søstre – var yppersteprestinne. Det var et slags dobbeltmonarki, men med yppersteprestinnen øverst i hierarkiet.

Sjaman-maske

MAGISK: En maske som tilhører sjamankultusen.   Foto: Arne Røkkum (©)

– Det er fascinerende å se hvordan denne praksisen lever et eget liv selv om kongedømmet for lengst er borte. I det hele tatt er forholdet mellom bror og søster det sterkeste på disse øyene, mens forholdet mellom brødrene eller far og sønn synes mindre viktig. Arveretten går også gjennom kvinnene, og hvis en mann opplever en krise, virker gjerne en av hans søstre som sjaman eller skytshelgen for ham, forklarer Røkkum.

Av de 1,3 millioner menneskene på øyene har praktisk talt alle på ett eller annet tidspunkt i livet hatt befatning med sjamanene og deres ritualer.

Høy levealder

Levealderen på Ryukyuøyene er den høyste i Japan og derved den høyeste i verden. I grunnen er dette et paradoks, for levestandarden ligger godt under landsgjennomsnittet. Røkkum sier den høye levealderen kan ha sammenheng med kostholdet, men er overbevist om at dette også har med et generelt velbefinnende å gjøre.

Yppersteprestinne og landsbyleder

UNDERKASTELSE: Den mannlige lederen for landsbyrådene må vise ydmykhet og underkastelse for øyas yppersteprestinne.   Foto: Arne Røkkum (©)

– Øymenneskene har et aktivt sosialt liv. De har også et språk og sosiale spilleregler som gjør at den enkeltes problemer er et offentlig anliggende og løses i et fellesskap som også inkluderer de døde. De lever et liv gjennom symboler som er kollektive og bidrar til folks velvære. Poenget er at denne måten å takle problemene på virker , ikke at det er overtro. Sjamankulturen tilbyr en løsning på folks problemer. Hvis en person opplever en krise, kan vedkommende gå ut og fange de sjelene kroppen har tapt. Dette skjer for øvrig gjerne nattestid og ved utedoen, forteller Røkkum.

Ryukyuøyene er kjennetegnet ved en meget høy kulturell aktivitet både når det gjelder tekstiler, musikk, lakk-kunst og keramikk.

– Jeg tror folk lever lenge på øyene fordi de har et rikt kulturelt og mentalt liv. I tillegg sover de lenge om morgenen og har siesta midt på dagen, sier han.

Dialogen med naturens ånder og forfedrene er viktig for balansen i øyboernes liv. Røkkum mener et åpent forhold til en verden av ånder også fører til at folk har det bra og lever lenge. Øyfolket er svært forsiktige med å gjøre ting som kan forrykke likevekten. Da det ble planlagt å bygge et stort transittlager for olje på en av øyene, vakte det sterk motstand. Ikke først og fremst fordi det var frykt for forurensing, men fordi en del av øya gjennom utbyggingen ville bli så ødelagt at det ville skape uro og uorden i forhold til natur og forfedre.

Røkkum har allerede skrevet en bok om øykulturen og i gang med et nytt prosjekt som skal omhandle øyfolkets forhold til naturen.

– Dialogen med naturen er for disse menneskene en emosjonell dimensjon, ikke en intellektuell øvelse, understreker han.

Deltaker

Arne Røkkum er selv blitt innviet i sjamankultusen og har gjennomført flere ritualer. Han ønsker nå å revitalisere deltakende observasjon som metode innen sosialantropologien. Gjennom lange feltarbeider, der en selv går inn i samfunnene som studeres, kan forskeren oppnå en dypere forståelse av de kulturelle fenomenene.

– Selvrefleksjon er for en sosialantropolog svært viktig. Ved å delta i ritualer og seremonier kan man få tilgang til informasjon som ellers ville vært skjult. Forskeren blir selv en del av sitt ”utvalg” og skriver ned hendelsene der og da, sier Røkkum, som ønsker å lage en utstilling som fokuserer på feltarbeidets status i antropologien.

Røkkum er opptatt av at det ikke bare er gjennom arkiver og i arkeologiske funn at samfunnenes kulturelle dimensjon kan studeres og eventuelt bevares. Det levende livet og bruken av kulturelle symboler bærer med seg en enorm kunnskapsmengde.

– Når jeg har interessert meg for disse kulturene, er det fordi den symbolske opprettholdelsen av samfunnet er så viktig for dem, understreker han.

Fakta: Arne Røkkums viktigste arbeid om øykulturen er boka Godesses, Priestesses and Sisters: Mind, Gender and Power in the Monarchic Tradition of the Ryukyus , Scandinavian University Press (1998). Nå arbeider han i Japan med et nytt bokprosjekt, Natural Sentiments , som omhandler øyfolkets forhold til naturen.

Emneord: Samfunnsvitenskap, Sosialantropologi Av Johannes W. Løvhaug
Publisert 1. feb. 2012 12:10
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere