Forsker på smerte – vil utvikle nye behandlingsmetoder

Kroniske nervesmerter innebærer store lidelser for mange mennesker og er ofte vanskelig å behandle. Nå har forsker ved Rikshospitalet, Torhild Warncke, tatt doktorgrad på emnet. Hun håper resultatene gir grunnlag for å utvikle nye og bedre behandlingsmetoder for denne pasientgruppen.

SMERTETESTING: Ved hjelp av et elektrisk apparat måler Torhild Warncke, lege og forsker ved Rikshospitalet, pasient Brit Kaibos terskler for å kjenne kulde, varme og smerte. Foto: Ståle Skogstad (©)

Nevropatiske smerter eller nervesmerter skyldes skade i det sentrale eller perifere nervesystemet.

– Pasienter med kroniske nervesmerter er en stor og underdiagnostisert gruppe, forteller Torhild Warncke.

Som lege og forsker ved Rikshospitalets kompetansesenter for lindrende behandling møter hun disse pasientene daglig.

De to siste årene har Warncke hatt permisjon for å arbeide med sin doktorgrad i medisin ved Universitetet i Oslo. I avhandlingen presenterer hun nye funn om mekanismer for utvikling av kroniske smerter. Resultatene indikerer at man ved intensivert smertelindring før, under og etter operasjoner, kan forebygge utvikling av kroniske nervesmerter.

Overfølsomhet

Et hovedtema i Warnckes avhandling er hypersensitivitet, eller overfølsomhet i huden hos pasienter med kroniske nervesmerter.

– Pasienter med kroniske nervesmerter har ofte to typer smerteproblemer. Det ene er en spontan smerte av varierende intensitet og kvalitet som er uavhengig av stimuli. Dette er den kroniske smerten. Den andre er en provosert smerte som gjerne utløses ved uskyldige stimuli som normalt ikke gir opphav til smerte. Denne smerten er et uttrykk for hypersensitivitet, en overfølsomhet i nervesystemet, forklarer hun.

Vanlige smerteutløsende stimuli er lett berøring eller kulde.

– Når den provoserte smerten oppstår, forsterkes kroniske nervesmerter, poengterer hun.

I avhandlingen fokuserer Warncke blant annet på hvordan behandling som forhindrer eller svekker hypersensitivitet, kan ha gunstig effekt for pasienter som er rammet av kroniske nervesmerter.

Warncke forteller at forsøk med dyr har vist at bestemte mottakere, såkalte NMDA- reseptorer, i sentralnervesystemet er nødvendig for at en hypersensitivitet skal kunne utvikles og vedlikeholdes. Denne overfølsomheten i nervesystemet forklarer også hvordan akutt smerte kan utvikles til en kronisk tilstand.

– Ved dyreforsøk kan forskeren gå direkte inn i sentralnervesystemet og studere hvordan mottakersystemet fungerer. Et viktig mål med avhandlingen var å finne ut om vi kunne oppnå de samme resultater gjennom klinisk forskning på mennesker, forteller hun.

Smertetester

Torhild Warncke gjennomførte sitt forskningsprosjekt ved hjelp av nevrofysiologisk testing av tolv pasienter med kroniske nervesmerter og 64 friske forsøkspersoner som ble påført smerte eksperimentelt.

I forskningslaboratoriet påførte hun forsøkspersonene en liknende overfølsomhet som den man ser hos pasienter med nervesmerter. Dette ble gjort ved hjelp av et elektrisk element som ble varmet opp til 47 grader celsius og plassert på forsøkspersonens legg i sju minutter. Denne behandlingen medførte en skade under elementet tilsvarende en lett solforbrenning. I et større område rundt skadestedet ble huden overfølsom.

– Når en skade oppstår i huden, sendes det smertesignaler til nervecellene i ryggmargen. Signalene aktiverer mottakere i nervecellene, såkalte NMDA-reseptorer, som utløser mekanismer som gradvis får nervecellene i ryggmargen til å bli hypersensitive. Våre funn viste at denne mekanismen er årsaken til at huden rundt skadestedet blir overfølsom, konstaterer Warncke.

Gjennom ulike sensoriske tester målte Warncke hypersensitivitet hos pasienter og forsøkspersoner. Ved hjelp av nylonhår av ulik tykkelse fant hun en eksakt terskel for når personen registrerte berøring og når berøringen ble oppfattet som smertefull. Det elektriske elementet ble også brukt til å måle følsomhet. Temperaturen på overflaten av elementet kan varieres, og apparatet ble brukt til å måle tersklene for å kjenne varme og kulde, samt terskler for når varme og kulde oppfattes som smertefullt.

– Mange pasienter har paradoksalt nok både symptomer på nedsatt følsomhet og økt følsomhet. Pasientene kan for eksempel oppleve en sterk smerte når jeg stryker lett med bomull over huden, og samtidig ha nedsatt følelse for statisk berøring, for eksempel overfor nylonhår som settes ned mot huden, sier Warncke.

Utvikle medikamenter

I et av eksperimentene fikk forsøkspersonene enten morfin, en mindre dose av narkosemidlet ketamin eller et placebo etter at skaden var blitt påført huden. Ketamin er et medikament som blokkerer NMDA-mottakerne i sentralnervesystemet, og som gir en rask og kortvarig effekt.

Når forsøkspersonene ble behandlet med ketamin, registrerte hun at symptomene på hypersensitivitet i huden rundt det forbrente området ble borte. En annen studie viste at ketamin hadde en liknende effekt hos pasienter med nervesmerter, det vil si at smerte og andre tegn til hypersensitivitet ble redusert.

– Funnene viste at det er mulig å moderere foreliggende hypersensitivitet ved å blokkere mottakersystemet, sier Warncke. Men ketamin påvirker hele nervesystemet og gir derfor store bivirkninger. Warncke forteller at målsettingen er å utvikle medikamenter som virker mer spesifikt på undergrupper av NMDA-reseptorene i mottakersystemet.

Hos forsøkspersonene som hadde fått morfin etter forbrenningen, registrerte hun derimot ingen tegn til redusert hypersensitivitet i huden rundt skadestedet. – Dette kan forklare hvorfor morfin ofte har redusert effekt ved nevropatisk smerte, hvor en tilstand av hypersensitivitet allerede er etablert, mener hun.

I et påfølgende eksperiment ble ketamin og morfin gitt til forsøkspersonene på forhånd, før skaden ble påført huden. Her viste imidlertid de sensoriske målingene at både ketamin og morfin hindret utvikling av hypersensitivitet i huden rundt det forbrente området.

Torhild Warncke betegner forskjellen i effekten av morfin gitt før og etter forbrenningen som interessant.

– Effekten av morfinet gitt før en skade, skyldes i hovedsak at medikamentet hindrer at utsendingen av nerveimpulser fra skadestedet blir sendt videre til neste nervecelle i ryggmargen. Dermed blir mottakersystemet hindret i å tre i kraft, forklarer hun.

– Resultatene i avhandlingen støtter teorier om at man ved intensivert smertelindring før, under og etter operasjoner til en viss grad kan hindre at pasienten utvikler hypersensitivitet og kroniske nevropatiske smerter, sier hun.

Emneord: Medisinske fag, Klinisk medisinske fag, Nevrologi Av Grethe Tidemann
Publisert 1. feb. 2012 12:09
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere