print logo

Det gode liv på Svinesund. Steinaldermennesket levde i overflod.

Steinaldermennesket på Svinesund hadde et godt liv. Klimaet var varmt og tilgangen på mat så god at det kanskje holdt med et par timers arbeid daglig. Nå graves boplassene til forfedrene ved svenskegrensen ut.

BOPLASS: – Dette er et eksotisk og helt annerledes Norge som kommer fram, sier prosjektleder Håkon Glørstad. Bak ham graves det ut en 8000 år gammel boplass som er den eneste i sitt slag som er funnet langs Oslofjorden. Foto: Ståle Skogstad (©)

Norgeshistoriens største steinalderutgravning startet i år på Svinesund. I forbindelse med ny trasé for E6 fram mot riksgrensen, skal det arbeides tre år i felt med å grave ut så mye som mulig av fornminnene før veiutbyggingen tar til.

– Traseen går gjennom et uvanlig rikt område når det gjelder steinalderfunn. I forbindelse med prosjektet er det registrert 80 boplasser, og halvparten av dem blir direkte berørt av utbyggingen. Vårt mål er at vi i løpet av tre sesonger skal ha gravd ut minst 14 av boplassene, forteller prosjektleder Håkon Glørstad ved Universitetets kulturhistoriske museer (UKM).

Allerede under den første sesongen er det gjort oppsiktsvekkende funn. En forseggjort figur i leirstein på ca. fem centimeter kan være en liten sensasjon. Figuren er fra eldre steinalder og framstiller trolig en kvinnes hofter, mage, lår og underliv. Skulpturen ble umiddelbart døpt ”Venus fra Svinesund” og er kanskje et fruktbarhetssymbol. Hvis dette er riktig, er det første gang en slik figur er funnet fra denne tidsperioden i Skandinavia.

– Figuren er fint slipt og kan ikke ha vært brukt som redskap. Det handler altså om et kultobjekt, sier Glørstad.

På en annen boplass – også den fra eldre steinalder – er det funnet en meget godt bevart flintøks. Denne var plassert stående i bakken og kan ha vært nedlagt som ledd i et rituale. Øksen er av langt yngre dato enn selve boplassen og indikerer kontinuitet i bruken av området gjennom flere tusen år.

Leirsteinfigur ("Venus"?) mellom to fingre

VENUS: Denne lille figuren i leirstein framstiller trolig en kvinnes hofteparti og underliv. Foto: Ståle Skogstad (©)

– Begge disse funnene kan fortelle oss noe om de sosiale og åndelige delene av steinaldermenneskets liv. Nå håper vi også å finne gravplasser for kanskje å kunne få enda bedre innblikk i den kulturelle dimensjonen av forhistorien, sier Glørstad.

Første hustuft

Han understreker at utgravningenes mål ikke er å samle flest mulig oldsaker, men å undersøke større flater for å finne hustufter, avfallsdynger og ildsteder.

– På den måten forsøker vi å få et innblikk i hverdagslivet til steinaldermennesket. Vi vil gjerne si mer om rammene rundt deres liv. Jeg er opptatt av at vi må forstå steinalderen på et bredere grunnlag enn å telle kalorier og vurdere næringstilgang, forklarer Glørstad.

H室 med flint� WIDTH=

OFFER?: Denne meget godt bevarte flintøksa fra yngre steinalder ble funnet stående på en boplass og kan ha vært lagt ned rituelt. Foto: Ståle Skogstad (©)

Derfor eksperimenterer også utgravningsteamet med forskjellige framgangsmåter. Noe graves fram på tradisjonelt vis for hånd, men det er også tatt i bruk gravemaskiner for å kunne fjerne større jordmasser. Med flatene avdekket forsøker arkeologene å ”lese” konturene i landskapet og si noe om hvordan boplassene har vært organisert.

– De minste boplassene på rundt 100 kvadratmeter og de mellomstore på noen hundre kvadratmeter forsøker vi å totalutgrave. Men noen av boplassene er på flere tusen kvadratmeter, og her bruker vi andre teknikker for å få fram strukturer i landskapet som vi kan tolke, sier Glørstad.

Området det graves i, ligger inne i et skogområde som ikke har vært dyrket eller bebodd siden steinalderen. Grunnen er dermed urørt gjennom tusenvis av år. Resultatene fra utgravningene har heller ikke latt vente på seg. For første gang er det funnet en hustuft fra eldre steinalder langs Oslofjorden. Tuften viser seg med en liten rund grunnmur på ca. fem ganger åtte meter. Trolig har huset vært en gammeliknende struktur med en voll av stein, jord og finkornet masse, kanskje med vegger og tak dekket av torv. Inne i tuften er det funnet mye såkalte mikroflekker, det vil si flintegger som ble brukt blant annet som pilspisser og til kniver. Det har altså vært produksjon av redskaper i gammen. Like utenfor inngangen er det ildsted og rester etter blant annet reparasjon av økser. Noen få meter unna er avfallet dumpet. I dag finnes koksteinene som ble brukt i matlagingen igjen i søppeldynga. Strandlinja lå bare et halvt steinkast unna.

– Dette er en svært godt bevart boplass fra nøstvetfasen, det vil si rundt 8000 år siden. Vi har fått et godt innblikk i boplassens organisering. Jeg tenker meg at den har vært brukt av en utvidet kjernefamilie på seks til åtte personer, kanskje fra seinsommeren til våren året etter, forteller Glørstad.

Det gode liv

Steinalderfamilien har på mange måter levd et godt liv på Svinesund. Den gang stod havet 50 meter høyere, og hele området var en øy. Nærheten til havet var ”Svinesundøyas” store fortrinn. Her var det tilgang til sel, hval, fisk og sjøfugl.

Arkeologer spyler med vannslange

SPYLER: Flere kilometer med vannslanger er lagt ut i skogen ved Svinesund for å spyle rein massen. Foto: Ståle Skogstad (©)

– Havet var i denne tiden et mer mangfoldig økosystem enn det vi kjenner i dag. Både tidevannsforskjellen og oksygenmengden i vannet var større slik at livet i Oslofjorden var enda rikere enn i dag. I tillegg må vi forstå båtens betydning for dette samfunnet. Båten står sentralt i infrastrukturen. En kano eller stokkbåt har en mye høyere kapasitet enn om man skulle dra med seg ting over land, sier Glørstad.

Klimaet var også mildere og fuktigere, omtrent som Nord-Frankrike i dag. Vegetasjonen bestod ikke av bartrær, men av eik, alm, lind og andre løvtrær. I disse skogene var det elg, hjort, bever og villsvin, ulv og bjørn. Det kan også ha streifet nå utdødde arter som uroksen. Dette var et samfunn basert på jakt, fiske og sanking. Hunden er det eneste husdyret man kjenner fra eldre steinalder.

– Dette er et eksotisk og helt annerledes Norge som kommer fram. Jeg tror disse menneskene levde i det som kan kalles et naturlig overflodssamfunn. Antropologiske undersøkelser viser at folk som lever av jakt og fangst, og har rik tilgang på råvarer, bare trenger å drive matauk et par timer om dagen for å klare seg. Samtidig levde steinaldermennesket et risikofylt liv hvor selv en relativt uskyldig sykdom kunne være fatal. De hadde døden mye tettere innpå seg enn oss, sier Glørstad.

Kvinnesmykker

”Svinesundøya” har vært bebodd gjennom hele steinalderen. På et stort felt med boplasser fra flere faser er det funnet spor etter tidlig jordbruk, blant annet sigder i flint. Dyrking av jord tok til i yngre steinalder.

– Det er fra denne tiden at vi aner konturene av et Norge vi kan dra kjensel på, sier Glørstad.

Å grave boplasser gir et øyeblikksbilde. Kanskje har en storfamilie overvintret på et sted for 8000 år siden. Så kan det ha gått hundrevis av år før en ny gruppe mennesker hadde et opphold i nærheten. Noen av spørsmålene som arkeologene på Svinesund stiller seg, er om det har vært kontinuitet i bosetningene på stedet eller om det bare har vært sporadiske besøk. Det er også et åpent spørsmål hvorfor steinaldermenneskene valgte å flytte på seg all den tid det skulle være nok å leve av på ett sted.

Og hva hvis vi kunne reise med tidsmaskin til Svinesund for 8000 år siden?

– Jeg tror vi ville blitt skremt av hvor annerledes det var – og samtidig imponert over hvor flotte menneskene var. Steinaldermennesket var ikke vesentlig lavere enn oss og var trolig muskuløse som dagens toppidrettsutøvere, sier Glørstad.

Utgravningene på Svinesund er det største arkeologiske prosjektet som Oldsaksamlingen ved Universitetet i Oslo har gjennomført, og budsjettet er på over 30 millioner kroner.

Utgravningene skjer som følge av utbygging av E6, og Statens vegvesen betaler regningen. Forundersøkelsene har pågått i 1991 og 2000. Selve utgravningene skal foregå fram til 2003, og det er lagt opp til ett års etterarbeid. I sommer har rundt 30 personer arbeidet i prosjektet.

Svinesundsprosjektets hjemmesider: www.ukm.uio.no/svinesund

Emneord: Språk og kultur, Historie, Oldtidens historie, Arkeologi, Nordisk arkeologi Av Johannes W Løvhaug
Publisert 1. mar. 2001 00:00