Hva skal universitetet med teologi?

Hvorfor skal teologien ha en plass på et universitet? Spørsmålet har vært stilt like siden Universitetet i Oslo ble etablert med Det teologiske fakultet som det første. I løpet av 1900-tallet – ”modernitetens hundreår” – har teologisk forskning arbeidet mye med dens vitenskapelige legitimitet.

UTFORDRET TEOLOGENE: Forsker Rune Slagstad. Foto: Universitas

Forsker Rune Slagstad – en av de stadig sjeldnere fugler som behersker flere fagdisipliner på tvers av fakultetsgrensene – var blant dem som visiterte Det teologiske fakultet da Norsk Teologisk Tidsskrift feiret sine 100 årganger med et eksklusivt seminar. Slagstad nærmet seg universitetsteologien fra en rekke vinkler og fremholdt blant annet dette: Gjennom 1900-tallet var spørsmålet hva universitetet betydde for teologien. Nå bør det heller være: teologiens betydning for universitetet.

– Ved å være tro mot seg selv, sitt eget fag, kan teologien som intet annet fag bidra til tidens tverrfaglighet. De andre fag bør se hen til teologien – og ikke omvendt. At så skjer, er i ikke liten grad teologiens eget ansvar, hevdet han.

Det teologiske fakultet er ikke større enn et institutt på andre fakulteter. Det har likevel en profilert historie å vise til. Til å begynne med var det primært en presteskole. Men gradvis ble det viktig for denne profesjonsutdanningen å understreke teologiens selvstendige stilling.

Norsk teologisk Tidsskrift 1900

ANNO 1900: Tittelsiden på første nummer av Norsk teologisk tidsskrift.

Dette gjenspeiles i Norsk Teologisk Tidsskrift som har markert jubileet med et dobbeltnummer. Hensikten har vært å peke på noen moderniserende trekk ved forskningen ved Det teologiske fakultet i løpet av de siste hundre år, skriver redaktøren, førsteamanuensis Trygve Wyller. Summen av artiklene mener han viser hvor fruktbart det er å se også den teologiske forskningen i lys av mer allmenne kjennetegn ved det moderne. På hvilken måte er moderniteten et hovedperspektiv for de forskere som har Gud som tema og materiale? Hvilke trekk ved det moderne slår mest igjennom når det er Gud det skal forskes på – er det inderligheten, subjektfokuseringen, historien, integrasjonen, etterprøvbarheten – eller kanskje noe helt annet enn alt dette? Gud er i fokus hele tiden, men hvordan tolkes Gud i modernitetens perspektiv? spør Wyller.

En trippelrevolusjon

Slagstad karakteriserte det store moderniseringsprosjektet de siste par hundre år som en trippelrevolusjon: en industriell-økonomisk, en politisk-demokratisk og en vitenskapelig-kulturell. Teologien tilhører den tredje delen av denne revolusjonen, og den er ikke beskrevet tilstrekkelig i historieforskningen. De siste tiår har bidratt til nytt fokus på dette som følge av den vitenskapsteoretiske diskusjonen.

– Mitt poeng er at teologien nå har mulighet til å befri seg fra den defensive posisjonen den har inntatt overfor de siste par hundreårs moderniseringsprosjekt: enten overgivelse eller forskansning, sa Slagstad.

Norsk teologisk tidsskrift 2000

100 ÅR MED TEOLOGI: Jubileumsnummeret av Norsk teologisk tidsskrift. Omslagsdesign: Inger Sandved Anfinsen ©.

Tilspissingen av den vitenskapelige revolusjon kom i Norge i 1870- og 80-årene med en rasjonalistisk forestillingsverden som ensidig har preget fag som filosofi, jus og teologi. Radikaliseringen av rasjonalismen kan være en grunn til at det har vært sparsomt med befruktende utvekslinger mellom teologi og filosofi ved Universitetet i Oslo i forrige århundre. Professor Arne Næss var formet av den logiske positivismen med dens antimetafysiske program. Med unntak av Hans Skjervheims positivismekritikk og Egil A. Wyllers kristne platonisme, har det vært få åpninger fra norsk filosofi mot teologien. Etter Næss har, ifølge en polemisk Slagstad, ”Oslo-universitetets filosofiske institutt mistet kontakten med de store spørsmål som filosofien har felles med teologien. Disse spørsmål synes i enhver forstand hinsides. Oslo-filosofien er i dag i hovedsak tørket inn til en logisk-analytisk detaljeringsprovins, dominert av en filosofisk pater, Dagfinn Føllesdal”.

Livet om å gjøre

Men også teologien har gjort et oppbrudd fra en subjekt- eller bevissthetstenkning til en ordets teologi med språklig-fortolkende innhold. Professorene Halvor Moxnes og Turid Karlsen Seim, som var studenter på 1960- og 1970-tallet, skriver at professorene Jacob Jervell og Inge Lønning hjalp studentene ”til å fastholde troen på at tekstene hadde noe å si som var livet om å gjøre …”.

Slagstad påviste at det ikke bare er filosofene som stort sett har ignorert teologien. Også Det teologiske fakultet har vært preget av en antifilosofisk hovedtendens.

– I denne teologiske antifilosofien har det vært liten prinsipiell forskjell mellom liberale teologer og teologer av Hallesbys skole, påpekte Slagstad: Inge Lønning har ikke foretatt noen brytning med filosofien slik tyske systematiske teologer har gjort i forhold til sine filosofiske samtalepartnere.

Det har også vært liten utveksling mellom historiefaget og kirkehistorikerne på Det teologiske fakultet. Norsk historieforskning og historieskrivning har i forhold til teologien blitt sittende fast i frontlinjene fra 1870-tallet. Det har vært en (krypto)materialistisk tendens i det norske historikerlauget, fremholdt Slagstad.

– Sammenholdt med tyngden i teologiens anerkjente, århundrelange fortolkningsfellesskap, er de postmoderne debatter med deres flimrende og sesongvarierende fortolkningsmenyer nærmest uttrykk for en ”uutholdelig letthet”, konstaterte han, og pekte på at historikernes manglende kjennskap til teologiens teoretiske debatter fører til at historikerne blir hengende etter i teoretiske tenkning om historiens grunnlagsproblemer. I dette tilfellet er historikerne historieløse.

Slagstad vil slå et slag for en teologisk teologi. Adressert til fagfolket på fakultetet nederst i Blindernveien, tok han til orde for at teologiens eksistensberettigelse ligger i dette: å forstå de kristne fenomener vitenskapelig uten å gi avkall på den hypotetiske forutsetning om kristendommens sannhet. Teologiens frihet består i utøvelsen av teologiens rett til utelukkende å være teologi, konkluderte han med tilslutning til Eberhard Jüngel.

Emneord: Språk og kultur, Teologi og religionsvitenskap Av Helge Kjøllesdal
Publisert 1. feb. 2012 12:11
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere