Tid for Tibet

Tibetstudier er mer populært enn noen gang. Kanskje skyldes det Dalai Lama eller at Richard Gere er kjendis-buddhist, men interessen for Tibet kan også være en genuin fascinasjon for en alternativ kultur. Forskningsfronten innen tibetologi er i utvikling, og ved Universitetet i Oslo arbeider blant andre religionhistorikeren Hanna Havnevik, som er en av verdens ledende eksperter på tibetanske nonner.

TIBETOLOG: Hanna Havnevik med en religiøs tekst fra Tibet. Foto: Ståle Skogstad (©)

Tibetologi er studiet av Tibets språk, historie og kultur. Tibet har en svært rik religiøs litteratur, men den er relativt lite utforsket, til tross for at buddhismen har hatt en sterk stilling i Tibet siden den ble etablert som statsreligion på 700-tallet e.Kr.

Tibet var en høykultur i Asia i omtrent to hundre år (650-842 e.Kr.), da et enormt tibetansk kongedømme strakte seg gjennom Sentral-Asia og Vest-Kina. Buddhismen kom til Tibet fra ulike kanter på 600-tallet e.Kr., men det var vesentlig indisk buddhisme som fikk fotfeste i Tibet. Også det tibetanske skriftspråk ble skapt ved hjelp av et indisk alfabet.

Tibetologi har et stort internasjonalt miljø som tradisjonelt har bestått av filologer og buddhismeforskere, men i løpet av de siste 20 årene er det blitt mer og mer vanlig å kombinere tekst- og feltstudier. I dag utgjør sosialantropologene en stor andel av det internasjonale Tibet-forskermiljøet. Ved Institutt for kulturstudier ved UiO arbeider i dag tre Tibet-forskere: professor Per Kværne , professor Jens Braarvig og postdoktorstipendiat Hanna Havnevik .

Ukjente nonner

Da Hanna Havnevik som ung studine kom fra Ålesund til Universitetet i Oslo i 1981, visste hun ikke helt hva det var hun ville studere, bare at det skulle være noe med kvinner og noe med Asia. Professor og religionshistoriker Per Kværne foreslo at hun kunne studere nonner i tibetansk buddhisme. ”Finnes det tibetanske nonner?” undret unge Havnevik, og fant ut at det gjorde det. Det var bare det at ingen hadde studert disse kvinnene før. Havnevik ble den første til å gjøre det, og hun er blitt en av verdens ledende forskere på området.

Med bakgrunn i sosialantropologi og religionshistorie dro hun i 1983 på feltarbeid til Nord-India for å studere eksil-nonner i tibetansk tradisjon. Hun bodde i et kloster og fikk etter hvert lyst til å forske videre på disse nonnene. I 1989 ga hun ut sin magisteravhandling Tibetan Buddhist Nuns : History, Cultural Norms and Social Reality, den første monografi skrevet om buddhistiske nonner. Dr.philos.-graden var ferdig i 1999, og i dag jobber hun med et postdoktorprosjekt. Buddhistiske kvinner i Asia får ikke fred for Havneviks interesse på lang tid ennå.

Tibetansk tekstfragment

Foto: Hanna Havnevik (©)

– Som i alle buddhistiske tradisjoner har nonnene lavere utdanning, dårligere økonomi og en marginalisert rolle i forhold til sine brødre i munkeordenen, selv om nonneordenen ble opprettet allerede 500 år f.Kr, på Buddhas tid. Dette henger sammen med at buddhismen vokste frem innenfor en indisk kultur og ble farget av indiske ideer om kvinnens natur, sier Havnevik.

Kvinnelig lama

Skrifttradisjonen har stått sterkt siden buddhismen ble innført i Tibet, men det ble likevel knapt nedtegnet et eneste ord om kvinners eller nonners liv. I India, i 1984, fikk Havnevik tak i et eksemplar av selvbiografien til en av Tibets mest kjente nonner. Funnet var ikke så rent lite sensasjonelt. Biografien ble skjult i Tibet under kulturrevolusjonen (1966-1975), men en kopi ble smuglet til India. Teksten er skåret ut i treplater og ble trykket i Tibet på 1950-tallet. Etter at teksten hadde ligget på hyllen hos Havnevik i sju år, tok hun i 1991 fatt på det omfattende studiet av teksten. Dermed fikk den kvinnelige lamaen Jetsun Lochen Rinpoche (1865-1951) sin livshistorie oversatt fra tibetansk til engelsk og sin tradisjon analysert i en religionshistorisk kontekst.

Smilende gammel nonne: Ani Gomchen Yesche rolma

TIBETANSK NONNE: Ani Gomchen Yesche Drolma (f. 1908) er en av de tibetanske kvinnene som har viet sitt liv til buddhismen. UiO-forskeren Hanna Havnevik møtte den smilende nonnen under et studieopphold i den indiske byen Dharamsala for noen år siden og har publisert hennes selvbiografi. Foto: Hanna Havnevik (©)

– Historien om Lochen forteller oss ikke bare om en hellig kvinnes liv, men også om sosiale og økonomiske forhold i Tibet rundt 1850-1950, forteller Havnevik.

Hun presiserer at svært få nonner i tibetansk tradisjon oppnår berømmelse, og Lochens selvbiografi må betraktes som et unntak.

Historien om Jetsun Lochen Rinpoche forteller om en liten jente som ble dratt land og strand rundt av sin mor, som var overbevist om at barnet var hellig. I førti år dro hun som pilegrim i Himalaya og besøkte tidens religiøse ledere. Lochen ble blant annet profesjonell pilegrim, religiøs sanger, helbreder, visjonær og budbringer fra de døde. Hun ble nonne, lærer og yogini – en kvinnelig yogamester. Jetsun og Rinpoche er ærestitler som senere ble knyttet til navnet hennes. Lochen grunnla et kloster i 1904, Shugseb, sør for Lhasa, som i dag er et av de største nonneklostre i Tibet. Selv om nonneklostre er mindre og fattigere enn klostrene for menn, er de for mange kvinner i Tibet en påminnelse om at de faktisk har et valg.

Revitalisering

I 1994 etablerte Havnevik et nært forskningssamarbeid med professor Tseyang Changngopa fra Tibet. Delvis som et resultat av dette bilaterale forskningssamarbeidet har Institutt for kvinne- og kjønnsstudier i tibetansk kultur blitt opprettet ved universitetet i Lhasa. Student- og forskerutveksling mellom Tibet og Norge er en del av dette samarbeidsprosjektet. Sammen med professor Janet Gyatso ved Harvard University vil Havnevik på nyåret utgi antologien Women in Tibet, Past and Present i London.

Pilgrimmer foran Jokhang-tempelet i Lhasa

VIKTIGSTE HELLIGDOM: Tibetanske pilegrimer kaster seg ned foran Jokhang-tempelet i Lhasa. Tempelet er det helligste i tibetansk buddhisme. Foto: Hanna Havnevik (©)

Som postdoktorstipendiat forsker Havnevik i dag på revitaliseringen av buddhismen i Mongolia etter Sovjetunionens fall i 1991.

– Tibetologi står stadig sterkere og blir mer og mer populært blant studentene. Hvorfor tror du det er slik?

– I Vesten har man lenge vært fascinert av Tibet. Siden 1960-tallet har tibetansk buddhisme fått mange tilhengere i Vesten, og på 1980-tallet ble Tibet åpnet for vestlig turisme. Det akademiske studiet av tibetansk språk, historie og kultur har vokst sterkt de siste tiår, og Tibet-interessen er i høy grad til stede hos norske studenter, sier Havnevik.

Det er hennes håp at Institutt for kulturstudier i fremtiden vil kunne tilby undervisning i tibetansk religion, kultur og språk også på lavere nivå - i tillegg til mastergraden som eksisterer i dag. Studiet av tibetologi er en møysommelig prosess, og det er viktig at studenter som ønsker å gå videre med faget, begynner språkstudier så tidlig som mulig.

– Tibetansk kultur har hatt stor historisk betydning i Asia, men er det sider ved forskningen som gjør at studiet er spesielt aktuelt i dag?

– I tillegg til de tibetanske kulturelle kjerneområdene som i dag er en del av Kina, har tibetansk kultur og religion trengt langt inn i Himalaya. I strid med tidligere teorier som gikk ut på at sekularisering følger i kjølvannet av industrialisering og modernisering, skjer det motsatte i mange land verden over. I Asia, Midt-Østen, Afrika og Sør-Amerika revitaliseres religiøse tradisjoner, noen ganger i fundamentalistisk retning, som en reaksjon på vestlig kultur og globalisering. Det er kompliserte forhold som ligger bak gjenoppblomstringen av den tibetanske buddhismen flere steder i Asia, det handler blant annet om å etablere en egen kulturell identitet, og særlig mange unge søker til religionen, sier Hanna Havnevik.

Publiserer manuskripter

Professor Jens Braarvig, filolog og religionshistoriker, arbeider ved Senter for høyere studier ved Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo. I dag leder han et internasjonalt samarbeid om publiseringen av en omfattende samling av buddhistiske manuskripter.

Lama Jetsun Lochen Rinpochhe

LAMA: Jetsun Lochen Rinpoche (1865-1951) Foto: Hanna Havnevik (©)

– Studier av denne typen vil være aktuelle og uaktuelle på én gang. Nå, med mange konflikter med et religiøst tilsnitt, er det viktig å vise frem mennesker fra historien. Vi definerer alltid oss selv historisk. Alle har både en personlig, kollektiv og global hukommelse. Hukommelsen er jo grunnen til at vi i det hele tatt kan snakke! Jo rikere historisk forståelse vi har, dess rikere blir språket. Og det å oppdage nye ting, er tilfredsstillende i seg selv, sier Braarvig.

Jens Braarvig jobber i dag med buddhistiske manuskripter som på dramatisk vis ble smuglet ut fra Afghanistan.

– Dette viser at landet har hatt en stor kultur fra det 1. til det 7. århundre e.Kr. Plutselig fikk denne kunnskapen relevans, fordi vi nå har et behov for å forstå Afghanistan og kulturen landet har hatt langt tilbake i tid, forteller han. Manuskriptene ble funnet ca. 300 km nord for kjempestatuene i Bamiyan som Taliban sprengte tidligere i år, men er nå trygt forvart i Schøyen-samlingen i Oslo.

Fakta:

Tibet er et autonomt område i folkerepublikken Kina med omtrent 1.3 millioner innbyggere.

Det er også en stor tibetansk befolkning i de kinesiske provinsene Qinghai og Sichuan - i alt er det anslagsvis fire-fem millioner tibetanere. Tibet er det høyestliggende land på jorden. Tradisjonelt har tibetanerne dels vært bofaste bønder, dels nomader. Tibetanere er også engasjert i handel, forvaltning og skoleverk. I de senere årene har det vært en betydelig kinesisk innvandring.

Norge og nordmenn har fått en spesiell stilling blant tibetanere etter at Dalai Lama i 1989 mottok Nobels fredspris. I Norge bor det ca. 45 tibetanere. I Oslo er det et tibetansk buddhistsenter, Karma Tashi Ling . Tibet har siden 1980-tallet vært et reisemål for norske turister, noe som har bidratt til interesse for tibetansk folk og kultur.

En norsk pioner

Professor Per Kv沮e

PIONER: Professor Per Kværne , en pioner i Tibet-forskning. Foto: Arthur Sand (©)

Kværne har bidratt sterkt til å vekke interesse for religionene i India og Tibet ved UiO. Kværne har tibetansk kultur og religion som spesialfelt.

Kværnes særlige arbeidsområde har vært bon-religionen, en tibetansk religiøs tradisjon som til tross for mange likhetstrekk med buddhismen ,også har vesentlige særtrekk.

Bon anses av sine tilhengere for å være den opprinnelige religionen i Tibet. Mellom fem og ti prosent av befolkningen i Tibet praktiserer bon, antar Kværne. Han har hatt jevnlige studieopphold i bon-religionens klostre særlig i India, men også i Tibet.

Per Kværne har vært opptatt av å studere gamle tibetanske myter som gir oss innblikk i før-buddhistisk religion i Tibet og som er viktige for tibetansk selvforståelse. Han har publisert flere bøker og mange artikler som, i tillegg til mytologi, spenner over temaer som tantriske sanger, organiseringen av tibetanske klostre, dødsritualer, meditasjon, filosofi, religiøs kunst og kanonisk litteratur. I 1995 utga han The Bon Religion of Tibet. Kværne forteller at interessen for Tibet er sterkt økende over hele verden.

– Det opprettes stadig nye professorater innenfor feltet. Kulturelt mangfold har en egenverdi, og Tibet-studier er ikke en liten spesialitet. Forskning innenfor mange akademiske fagfelter har bidratt til en voksende forståelse av at dette er en viktig kultur som kan bidra til en global kulturbevissthet, sier Kværne.

Fakta:

Nettverk for universitetssamarbeid Tibet-Norge ble opprettet i 1994 og er et nasjonalt organ.

I 1997 ble et toårig masterstudium i tibetologi, et kulturstudium med vekt på religion, etablert ved Institutt for kulturstudier, UiO.

Nettverk for universitetssamarbeid Tibet-Norge er enestående på verdensbasis. Det ble ledet av Jens Braarvig fra starten til 2000, og Sissel Thorsdalen er koordinator for programmet. Samarbeidsavtalen gjør det mulig å utveksle både forskere og studenter mellom Tibet og Norge. Så langt er det bare Norge som har opprettet et slikt tverrfaglig bånd med akademiske institusjoner i Tibet. Målet er kompetansebygging for tibetanske akademikere, og at tibetanere skal kunne studere ulike fag i Norge. Dette har vært mulig takket være godt samarbeid med den kinesiske ambassaden og myndighetene i Kina. Siden samarbeidet kom i gang i 1994, har over tretti tibetanere studert i Norge. Denne høsten er 20 tibetanere på studie- og forskningsopphold her: sju ved Universitetet i Oslo, elleve ved Universitetet i Bergen og tre på Svalbard. Tre tibetanere fra Tibet Academy of Social Science vil dette semesteret avslutte mastergraden i tibetologi ved Institutt for kultursvtudier.

Emneord: Språk og kultur, Teologi og religionsvitenskap, Religionsvitenskap, religionshistorie, Kulturvitenskap Av Linn Stalsberg
Publisert 1. feb. 2012 12:09
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere