Tinnitusrammede kan få hjelp

Ferske forskningsresultater gir håp til folk som plages av tinnitus – populært kalt ”øresus”. En ny behandlingsmetode viser at over 70 prosent klarer å mestre lydene bedre etter behandlingen. Nesten halvparten fungerer bedre på arbeidsplassen.

AUDIOPEDAGOG OG FORSKER: Førsteamanuensis Eva-Signe Falkenberg   Foto: Ståle Skogstad (©)

Ny behandling viser gode resultater

Tinnitus er opplevelse av lyd som ikke har sin opprinnelse i noen ytre lydkilde, men produseres i hjernens hørselssystem. For enkelte mennesker kan disse lydene ødelegge både livskvalitet og arbeidsevne. Tidligere har det vært gjort forsøk på å finne behandlingsmetoder, men med dårlige resultater. Mange pasienter har møtt et helsevesen som ikke kunne tilby lindring og som ofte stilte seg likegyldig. ”Du får lære deg å leve med det,” var en hyppig tilbakemelding fra legene.

Førsteamanuensis Eva-Signe Falkenberg ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet, UiO, er audiopedagog og har arbeidet innen fagfeltet i over 30 år. I denne tiden har hun sett tinnitus som et økende problem, men fram til midten av 1990-tallet fantes det ikke noe brukbart behandlingsopplegg for dette i Norge.

Gode resultater

Gjennom audiopedagog ved Briskeby kompetansesenter, Siri Skollerud, fikk Falkenberg vite om en nevrofysiologisk basert behandling som er utviklet i USA og England de siste 10-15 årene. Med god hjelp fra erfarne fagfolk i England, blant andre den norske øre-nese-halslegen Ole Petter Tungland, startet de et tilsvarende behandlingsopplegg høsten 1997. Parallelt med dette har Falkenberg og hennes kolleger gjennomført et forskningsprosjekt, og nå foreligger resultatene av et materiale som omfatter 173 personer. Undersøkelsene er oppløftende:

  • 72,6 prosent sier de mestrer lyden bedre enn før.
  • 48 prosent sier det er blitt lettere å fungere på arbeidsplassen.
  • 59,4 prosent opplever lydene som mindre plagsomme.
  • 48,7 prosent sovner lettere om kvelden.
  • 28,3 prosent opplever at tinnitus er blitt svakere.
  • Et interessant poeng er at folk mestrer plagene og hverdagen bedre, selv om ikke alle opplever at lyden er blitt svakere, forteller Eva-Signe Falkenberg.

Nytt opplegg

Behandlingsopplegget er tverrfaglig, og teamet har knyttet til seg fagpersoner som fysioterapeut og psykolog. Alle pasientene gikk først gjennom en grundig medisinsk undersøkelse for å kontrollere om det var andre årsaker til plagene og om de eventuelt kunne behandles på annen måte.

H�parat og � WIDTH=

LYDSTIMULATOR: En slik lydstimulator brukes i behandlingsopplegget.  Foto: Ståle Skogstad (©)

Vi hadde stor pågang av fortvilte mennesker som ikke fikk hjelp. De var gjerne avvist av lege og hadde hoppet på alle mulige alternative behandlingsformer, men uten positiv effekt, sier Falkenberg.

Et nøkkelord i behandlingsopplegget er læring . Pasientene skal trene seg i å mestre lyden bedre slik at den ikke får dominere hverdagen og gjøre livet uutholdelig. Ved hjelp av gjenopptrening skal man lære seg å sjalte ut tinnitus fra oppmerksomheten. Først må man få kontroll over de følelsesmessige reaksjonene knyttet til tinnitus. Deretter er målet at selve hjerneaktiviteten endres og demper tinnitusplagene.

– Alle har tinnitusrelatert aktivitet i nervesystemet, og det er aldri helt stille i hodene våre. Vanligvis bearbeider vi denne bakgrunnslyden slik at den ikke bringes fram til bevisst hørsel. Det er den sentrale bearbeidingsprosessen som bestemmer om tinnitus blir en lidelse eller ikke. Med tinnitus oppstår det en plage som fører til at folk gjerne blir redde og fokuserer mer og mer på lyden. Lyden blir dominerende i den enkeltes hverdag. Dermed er man inne i en ond sirkel som det gjelder å komme ut av, poengterer Falkenberg.

Lidelsen utløses ofte av dramatiske hendelser i den enkeltes liv. Det kan være sykdom og død i familien, problemer på jobben, skilsmisse eller for enkelte overgang til pensjonsalderen. I slike situasjoner kan hjernens funksjoner og hele kroppens fysiologiske likevekt forrykkes.

Reprogrammering

– Vi forsøker å få pasientene til å slutte å fokusere på problemet. Den ensidige oppmerksomheten rundt lyden må bort. Målet er at plagene kan bearbeides slik at selve nettverket i hjernen på sikt reprogrammeres. Dermed får lyden ikke lenger en dominerende plass, og folk kan begynne å leve normalt igjen, forteller Falkenberg.

I begynnelsen var mange av deltakerne i behandlingsopplegget skeptiske, men etter hvert snudde stemningen. Mange ga uttrykk for glede ved at de endelig ble tatt på alvor.

Behandlingen ble gjennomført med to grupper på rundt 90 personer i hver. Det var både fellesmøter med informasjon og gruppesamtaler med åtte-ti personer.

Opplegget er tredelt: Først ufarliggjøres plagene, og man forsøker å bryte ut av den onde sirkelen ved å dreie fokuset bort fra lydene. Avspenning blir brukt for å gjenvinne kontroll over kroppen og redusere spenning og stress. På den måten kan tinnitus skyves lengre bak i bevisstheten. Som et tredje element brukes lydstimulering , som ikke skal overdøve tinnitus.

– I en tilvenningsprosess bruker pasienten lydstimulering seks til åtte timer per dag. Dette fordi hjernen skal venne seg til en fremmed lyd. Etter hvert registrerer ikke pasienten lyden. Man bearbeider seg selv til ikke å bry seg om fremmed og meningsløs lyd. Det er utrolig hvordan vi er i stand til å jobbe med oss selv for å bedre vår egen helsesituasjon, forteller Falkenberg.

Behandlingen går over ett år. Men Falkenbergs undersøkelser viser at effekten av opplegget også strekker seg ut over denne tidsperioden. For godt over halvparten av de som har profittert på behandlingsopplegget, fortsetter bedringsprosessen også etter avsluttet behandling.

Nytt liv for Anne Marie (75)

Tinnituspasien Anne Marie N泪e og f�amanuensis Eva-Signe Falkenberg

FIKK HJELP: Gjennom et nytt behandlingsopplegg fikk Anne Marie Næsje (75) fra Moss hjelp for tinnitusplagene. Førsteamanuensis Eva-Signe Falkenberg har undersøkt effektene av opplegget, og resultatene er meget gode.  Foto: Ståle Skogstad (©)

Plagene kom plutselig og voldsomt. En morgen våknet Anne Marie Næsje hjemme i Moss med hodet fullt av en øredøvende lyd. ”Det går nok over i morgen,” tenkte hun. Men lyden forsvant ikke.

– Det var som om jeg stod under Niagarafossen. Det første året gikk jeg av og til ut på badet og skrudde på alle kranene for å overdøve det som foregikk inne i hodet. I begynnelsen var lyden intens hele tiden, natt som dag, og det var vanskelig å sove, forteller den spreke 75-åringen.

Da hun skjønte at det ikke var noe forbigående, ble hun fortvilt. Men som mange andre opplevde hun at helsevesenet ikke kunne hjelpe. Hun ble sendt fra lege til lege og til sykehus. Et utall prøver ble tatt og analysert. Den siste beskjeden hun fikk, var at ”dette må du leve med”.

Sterk vilje

Under et opphold på Landåsen opptreningssenter i Oppland fikk hun for første gang møte folk i samme situasjon som henne selv. Her fikk hun også høre om det nye behandlingsopplegget ”Nevrofysiologisk basert mestring”.

– Jeg bare ville være med. Da hadde jeg hatt plagene i et halvt år og visste at jo før jeg kom i gang med en behandling, jo lettere er det å gjøre noe med det. Her følte jeg at det endelig var noen som skjønte hva det dreide seg om. Jeg bestemte meg for at dette skulle jeg klare, forteller hun.

Hun var innstilt på at det i første rekke var et spørsmål om å mestre situasjonen psykisk, selv om lyden ville fortsette å være der en stund.

Det neste året jobbet Anne Marie Næsje hardt med seg selv og fulgte behandlingen. Hun utviklet mange strategier for å mestre dagliglivet. En avspenningskassett brukte hun hyppig, og hun la opp til faste rutiner. Hver dag brukte hun lydstimulator.

– Jeg tror det er mange slike små drypp som fører fram til resultatet. Det er viktig å få situasjonen ned på et håndterbart nivå, sier hun.

Anne Marie Næsje legger også vekt på at man ikke blir sluppet for tidlig i prosessen, men får hjelp underveis.

– Man må ikke bli latt alene med problemet, understreker hun.

Lyden forsvant

I påsken i fjor var lyden for første gang borte.

– Jeg var på fjellet og plutselig hørte jeg stillheten. Lyden var borte. For første gang på to-tre år følte jeg meg normal , forteller hun.

Lyden kommer tilbake og plager henne fortsatt i perioder. Det er hennes ”svarte dager”, men da tyr hun gjerne til lydstimulatoren som gir henne trygghet. Anne Marie Næsje føler imidlertid at hun stadig blir bedre. De gode dagene kommer oftere og oftere, og hun har lagt seg til en livsførsel som gjør det enklere å takle de vanskelige dagene. Noen ganger kan det være radioen eller CD-spilleren som hjelper

– Hvis jeg ikke hadde fulgt dette opp så nøye, tror jeg at det hadde glippet for meg. Jeg liker å lese, men da jeg fikk tinnitus, klarte jeg ikke å konsentrere meg. Nå leser jeg fullt ut, forteller hun.

Emneord: Samfunnsvitenskap, Pedagogiske fag, Spesialpedagogikk Av Johannes W. Løvhaug
Publisert 1. feb. 2012 12:10
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere