Trøtthetens tid

Den rammer oss alle, til forskjellige tider på døgnet og i livets forskjellige faser: Trøttheten. Nå er det treårige forskningsprosjektet ”Trøtthetens tid” avsluttet. Hvor trøtte er vi egentlig?

TRØTTHETENS FORSKER:Professor Karin Widerberg har ledet forskningsprosjektet "Trøtthetens tid".  Foto: Ståle Skogstad (©)

– Folk er trøtte, og det er et viktig tema for mange. Vi ønsker ikke å være trøtte, og sånn sett er trøttheten et problem, sier professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo, Karin Widerberg.

Hun har sammen med forsker Ulla-Britt Lilleaas ledet prosjektet med den noe søvndyssende tittelen: ”Trøtthetens sosialitet – kultur, tradisjon og forandring; utfordringer ved inngangen til neste årtusen – et sosiologisk forskningsprosjekt med helsepolitiske implikasjoner.” For enkelhets skyld kalt ”Trøtthetens tid”.

– Det mest oppsiktsvekkende er at folk er så opptatt av å gjøre noe hele tiden. Det er en enorm aktivitet i et oppskrudd tempo, og det er blitt en ideologi: Å gjøre noe, har en egenverdi, uansett hva det er man holder på med, sier hun.

Widerberg understreker at dette er et nytt fenomen og at det i tidligere epoker har eksistert helt andre holdninger til tidsbruk og travelhet. For Aristoteles var det slik at bare slavene hadde dårlig tid. En fri mann eide sin egen tid og kunne derfor ikke ha hastverk. I dag kan det synes som om vi alle er blitt tidsslaver.

– Et godt eksempel er de såkalte frie yrkene. Ved overgangen til 1900-tallet skulle de som jobbet i frie yrker, slik som advokater og leger, arbeide litt, men ellers ha fritid til å gå i salongene og delta i det offentlige liv. I dag er det nettopp disse yrkesgruppene som har det mest travelt. Det har skjedd en fundamental endring i samfunnet som vi nesten ikke kan fatte, og det har skjedd meget raskt. Et annet oppsiktsvekkende trekk er at det ikke er noen grupper som er kritiske til denne utviklingen. I dag virker det som om høyt tempo er en sosial lov, men mennesket har til andre tider hatt andre tidsforståelser og et annet forhold til kroppen, sier Widerberg.

Normal trøtthet

”Trøtthetens tid” er en sosiologisk undersøkelse som i hovedsak har vært kvalitativt orientert. Det er ikke foretatt fysiologiske målinger, men lagt vekt på å finne sosiologiske forklaringer på trøtthet og håndtering av trøtthet.

– Vi ville se på den ”normale” trøttheten, før man er blitt syk. Hvordan forstås trøttheten vanligvis, og hva gjør vi med den? Trøtthet som tema er det ikke forsket mye på. Innen medisinen har man noe som kalles ”chronic fatigue”, som er en sykelig tilstand av total utmattelse. Vi har vært fokusert på trøttheten i hverdagen slik den oppleves av folk flest, forteller Widerberg.

Alle opplever trøtthet, men det arter seg på forskjellig vis. I prosjektet har man sett på trøtthetens mange former og analysert de ulike sosiale trøtthetene. Flere forskjellige yrkesgrupper har vært undersøkt, blant annet lærere, ingeniører og hjelpepleiere. Kjønn, klasse, generasjon og familiesituasjon har vært andre viktige klassifiseringer.

– Det er store variasjoner mellom gruppene. Skal man gjøre noe med trøtthetsproblemet, må man altså gjøre noe lokalt, tilpasset den bestemte situasjonen. Det er helt ulike ting som genererer trøtthet, og det setter seg ulike steder i kroppen, påpeker Widerberg.

Likevel finnes det noen klare fellestrekk mellom de forskjellige yrkesgruppene.

– Alle opplever en tilværelse med raske endringer og stadige krav til omstillinger. Og alle opplever et høyt tempo. Samtidig forstår mange omstillingene i positive termer som fleksibilitet og frihet.

Blir aldri ferdig

”Bli ferdig”-syndromet er en kilde til trøtthet. Man skal alltid ”bli ferdig” med noe. Særlig synes kvinner å være plaget av ”bli ferdig”-driften, gjerne i kombinasjon med ”flink pike”-syndromet.

– Man blir aldri ferdig. Man må lære seg å la oppvasken stå og i stedet ta seg en hvil. Oppvasken løper ikke av sted. Her synes menn å være flinkere enn kvinner, ved at de oftere tar seg tid til å slappe av. Kvinner burde lære av menn. Også barna burde lære å ta seg inn, for eksempel når de kommer hjem fra skolen, sier Widerberg.

Hun tror trøtthet kan få alvorlige følger.

– Trøtthet er et konflikttema i hverdagen, kanskje særlig hos småbarnsforeldre. Større konflikter i samlivet kan starte med trøtthet. Kan man håndtere trøttheten, er det mye å vinne i et fohold.

En av de store trøtthetsfellene er ifølge Widerberg å være energisk. Å ”glemme” kroppen, er et feiltrinn mange begår.

– Man må kjenne etter og håndtere trøttheten der og da. Det er ikke bra å dytte trøttheten bort, for eksempel ved å pøse på med kaffe. I stedet for å jobbe mot kroppen, kan de fleste med relativt små midler endre sine rutiner og gjøre noe med trøttheten, for eksempel ved å skifte arbeidsoppgaver eller slutte å gjøre flere ting samtidig.

Widerberg ser for seg at trøtthet ikke nødvendigvis må være noe negativt.

– Å være trøtt, kan være nytelsesfullt og til og med sensuelt. Slik har det vært i andre kulturer. Jeg vil ikke moralisere. Det å gjøre mye, kan også være moro. Men vi må passe på at vi ikke morer oss i hjel.

Våkne studenter

Prosjektet ”Trøtthetens tid” har fått økonomisk støtte både fra Norges forskningsråd og NHO. En viktig del av arbeidet har vært utført av seks studenter i sosiologi som har skrevet sine hovedfagsoppgaver innenfor prosjektets rammer.

Karin Widerberg mener dette er et eksempel på hvordan studentene kan brukes som en verdifull ressurs til å gjennomføre forskningsprosjekter.

– Innen matematikk og naturvitenskapene er det vanlig å knytte studenter til prosjekter, men innen humaniora og samfunnsvitenskapene er det lite tradisjon for dette. Her har vi mye å lære av realfagene. Både studentene og lærerne har utbytte av en slik arbeidsmåte. Det gjør det mulig å gjennomføre større prosjekter samtidig som studentene får et arbeidsmiljø og god oppfølging. Dessuten styrker det forbindelsen mellom forskning og undervisning, noe som begge parter nyter godt av, understreker hun.

Emneord: Samfunnsvitenskap, Sosiologi Av Johannes W. Løvhaug
Publisert 1. feb. 2012 12:11
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere