print logo

2002

Publisert 1. feb. 2012 12:08

Psykiatere er blant dem som oftest opptrer som sakkyndige og har i så måte en særstilling innenfor sivil- og straffesaker.

Publisert 1. feb. 2012 12:08

– Retten ser ikke alltid dybden i de sakkyndiges vurderinger, sier jurist Kirsten Sandberg.

Publisert 1. feb. 2012 12:08

Forskere og akademikere er blitt et stadig tydeligere innslag i det norske rettssystemet. Både de mer tradisjonelle sakkyndige, som rettsmedisinere og psykiatere, og de mer uventede, som bølgeforskere og språkeksperter, opplever etterspørsel fra rettsvesenet. Ikke alle opplever dette som uproblematisk. Spørsmålet er om ekspertveldet styrker rettssikkerheten eller bidrar til å svekke domstolens selvstendighet og det alminnelige, folkelige skjønn. Og hvilken rolle går forskeren egentlig inn i som sakkyndig?

Publisert 1. feb. 2012 12:08

Rettssosiolog Thomas Mathiesen ved Universitetet i Oslo har i mange tiår drevet forskning omkring bruken av rettspsykiatere.

Publisert 1. feb. 2012 12:07

Skyer er et av de største usikkerhetsmomentene i dagens klimamodeller. Professor i meteorologi,

Publisert 1. feb. 2012 12:07

Klimaendringer, med økt temperatur og mer nedbør, gjør at antall arter av planter og dyr vil øke i Norge, mens noen trolig vil forsvinne helt.

Publisert 1. feb. 2012 12:06

Det blir hevdet at de gamle egypterne var besatt av døden. Sikkert er det i alle fall at forholdet til døden spilte en sentral rolle i egypternes verdensbilde.

Publisert 1. feb. 2012 12:06

Millimeter for millimeter, fragment for fragment, forsøker konservator Anne Gjefle å gjenskape den eldgamle mumien så langt det lar seg gjøre. I et par måneder har hun sittet bøyd over den vevre skikkelsen fra oldtidens Egypt.

Publisert 1. apr. 2002 00:00
Mye av dagens materialforskning dreier seg om myke materialer. Tverrfaglig forskning mellom kjemi og farmasi fokuserer nå på hydrogeler. Disse stoffene kan blant annet brukes til å skreddersy materialer som midlertidig erstatter tapt vev eller frisetter medikamenter i kroppen.
Publisert 1. apr. 2002 00:00
Innvandring er ofte gjenstand for heftig debatt. Men fenomenet er på ingen måte nytt. Til Norge har mennesker vandret gjennom hele historien. Det har endret innvandrerne selv og folket de kom til. I fem år har historikere ved Universitetet i Oslo studert møtene mellom dem som kom og dem som var.
Publisert 1. apr. 2002 00:00
De siste årene er de multikulturelle miljøene i Norges storbyer blitt sterkt fokusert. Men i landets nordligste deler har befolkningen vært sammensatt i århundrer. Kvenene skiller seg ut ved å bevare sin innvandrerstatus i generasjoner.
Publisert 1. apr. 2002 00:00
68-erne gjorde det til en kampsak å droppe latinen fra forberedende. De siste årene har Klassisk og romansk institutt merket en økende interesse for faget. – Latin er en viktig nøkkel til å forstå den antikke verden - og antikkens kultur er selve grunnen vi står på, sier postdoc i latin Mathilde Skoie.
Publisert 1. apr. 2002 00:00
Matematikeren Niels Henrik Abel ble født for 200 år siden, og jubileet har vært behørig markert. Men hva er det som fortsatt fascinerer ved hans vitenskapelige arbeider fra begynnelsen av 1800-tallet? Hva er Abels arv til dagens forskere?
Publisert 1. apr. 2002 00:00
De bor på små øyer, ofte med bare en kilometers avstand. I århundrer har de byttet koner og kranglet om fiskegrunner. Likevel snakker de språk som er like forskjellige som norsk og kinesisk. Hva sier dette om forholdet mellom språk og identitet?
Publisert 1. apr. 2002 00:00
– Selv om sanskrit i dagligtale refereres til som et ”dødt språk”, er det slett ikke utdødd. Sanskrittradisjonen holdes fortsatt i hevd i India og er et uvurderlig redskap til å forstå klassisk indisk tankegods, sier professor Georg von Simson.
Publisert 1. apr. 2002 00:00
Allerede som barn lærer de fleste om dette naturens under: At selv om snøfnuggene daler ned i millioner, er de alle forskjellige. Og det er faktisk sant. Hver snøkrystall er unik, men ser man nærmere på dem, er det likevel mange likhetstrekk i oppbygningen.
Publisert 1. apr. 2002 00:00
Før i tida var det knapt ein innvandrar å sjå i Noreg. Trudde me. Men har ikkje einkvar av oss vandra i skogen til Løvenskiold, drukke kaffi på Møllhausen eller kjøpt bukse hos Adelsten? - alle innvandrarar dei siste få hundreår.
Publisert 1. apr. 2002 00:00
Legenden om den hellige Sunniva er trolig modellert etter liknende helgenfortellinger i gælisk tradisjon. Dette hevder språkforskeren Jan Erik Rekdal som mener Sunniva-myten viser en sterk og vedvarende innflytelse fra det gæliske området på norrøn kultur.
Publisert 1. apr. 2002 00:00
Kan små øysamfunn i Stillehavet lære nordmenn noe om holdninger til egen identitet? Ja, mener en gruppe forskere ved Universitetet i Oslo og Kon-Tiki Museet, som nå setter i gang med en tverrfaglig studie av identitet, sted og migrasjon i Oseania.
Publisert 1. apr. 2002 00:00
For svenskene var Norge en gang et slags ”reserve-Amerika”. På 1800-tallet krysset de grensen i tusentall. Landet i vest lokket med jobber og høyere lønninger.
Publisert 1. apr. 2002 00:00
– Når folk fra den lille øygruppa Tokelau flytter til storbyene på New Zealand, fortsetter de i stor grad å orientere seg etter tradisjonelle mønstre. Dette gjelder både i forhold til slekt og sosiale nettverk, men også når det gjelder geografiske forhold, sier førsteamanuensis Ingjerd Hoëm.
Publisert 1. apr. 2002 00:00
– Bevaring av gamle språk er en basis for tverrkulturell forståelse. Spesielt i en tid med mye innvandring er dette aktuelt. Unge andre- og tredjegenerasjons innvandrere i Europa ønsker å lære mer om sin kulturarv, og det er positivt om de får muligheten til det i sine nye hjemland, mener Lutz Edzard, professor i semittiske språk.
Publisert 1. apr. 2002 00:00
– Norske næringslivsledere og politikere ser ikke hvor viktig det er å satse på forskning, og særlig ikke grunnforskning. Dersom ikke Norge henger med i kunnskapsutviklingen, vil industrien utraderes. Denne kraftsalven kommer fra den norske forskeren Thomas W. Ebbesen som er professor ved Université Louis Pasteur i Strasbourg.
Publisert 1. mar. 2002 00:00
Nettverk for forskning om homoseksualitet er 10 år og kan tillate seg en liten feiring. Men er forskning om homoseksualitet nå akseptert i det gode akademikerselskap?
Publisert 1. mar. 2002 00:00
- Selv om mediene ynder å hevde det motsatte: Det råder overraskende stor enighet blant verdens klimaforskere om at vi er inne i en rask global oppvarming og at menneskenes utslipp av klimagasser sannsynligvis må ta en stor del av skylden for dette.