Fra bølger til bilkrasj

John Grue er professor i fluidmekanikk (væske) og driver med bølgeforskning. Det betyr blant annet at han blir forespurt om å være sakkyndig i saker som handler om bilkrasj.

BØLGEFORSKER: John Grue Foto : Ståle Skogstad (©)

John Grue jobber mest med bølger på havet og nede i havet og hvilke belastninger disse påfører maritime konstruksjoner.

– Jeg fikk for en stund siden et spørsmål fra Oslo Tingrett om å være sakkyndig i en bilkollisjonssak. Jeg skulle uttale meg om belastningen som skjer under et sammenstøt og skaffe dokumentasjon på hvordan sammenstøtet hadde vært, for eksempel på hvor fort bilen hadde kjørt og hvilke skader personen kunne ha fått, sier Grue.

I denne spesielle saken var poenget å finne ut om personen kunne ha fått nakkesleng. Grue sier det er vanskelig for ham å uttale seg om nakkeslengen. Sjåføren kan jo ha vært maksimalt uheldig. Men han beregnet forløpet til ulykken godt. Grue forteller at han lager klare avtaler om oppdragets betingelser overfor retten før han opptrer som sakkyndig.

– Jeg kan finne ut hvor fort bilen kjørte ved å se på hvordan den er bygd. For eksempel ved å se på støtfangerne kan jeg finne ut hvor kraftig påvirkningen har vært. Amerikanske støtfangere tåler 8 km/t, mens europeiske bare 4 km/t.

– Hvordan kan du som bølgeforsker jobbe med biler?

– Om det er en bil eller en bølge, er akkurat det samme. Grovt sett bruker vi de samme likningene. Et forventet sammenstøt av legemer er det første vi lærer i mekanikk. Men det er en del ingeniører som jobber mer med bilkrasj enn det vi gjør og har det som sitt virke. I framtiden vil det bli mer vanlig at dataprogrammer simulerer bilkrasj, noe som allerede brukes i stor grad.

Andre bølgeforskere ved UiO har brukt kunnskapen sin som sakkyndige nettopp når det gjelder bølger i vann. De kan beregne tidevann og strømmer og dermed se på drift av oljesøl eller drift av et lik.

– Det kan være spennende å være sakkyndig, men det er en liten del av arbeidet vårt. Færre vet om oss her på realfag, og hadde fagmiljøet vært mer synlig i mediene og arbeidet vårt allment kjent, hadde vi helt opplagt blitt brukt mer. Spredning av forurensing for eksempel, ville det være naturlig for oss å beregne og svare på, sier Grue.

Grue opplever også at aktørene i rettssalen ikke forstår hva han snakker om og er blitt vant til å popularisere. Det finnes ingen opplæring i å være sakkyndig, men Grue forsøker å lære sine unge studenter å komme fram til en forståelig konklusjon.

Emneord: Matematikk og naturvitenskap, Matematikk Av Linn Stalsberg
Publisert 1. feb. 2012 12:08
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere