Varme gir økt biologisk mangfold

Klimaendringer, med økt temperatur og mer nedbør, gjør at antall arter av planter og dyr vil øke i Norge, mens noen trolig vil forsvinne helt.

KLIMA OG ØKOLOGI: Nils Chr. Stenseth, Dag O. Hessen, Geir Ottersen, Atle Mysterud. Foto: Ståle Skogstad (©)

Professor Dag O. Hessen, forsker Atle Mysterud, forsker Geir Ottersen og professor Nils Chr. Stenseth ved Biologisk institutt er alle på sine felter opptatt av hvordan variasjoner og endringer i klima kan komme til å påvirke økologiske systemer.

- Det er ganske sikkert at vi vil få et større biologisk mangfold. Klimaprognoser tyder på at Sørøst-Norge går mot et "britisk klima" og med det en "britisk fauna". Insekter og fugler vil reagere raskt, og på noe lengre sikt også pattedyrene. For mange arter er økt temperatur og økt nedbør et pluss. Mens en rekke nye arter vil etablere seg, vil også noen forsvinne. Det er gjort gode studier i England av sommerfugler de siste 20 år som viser at de artene som har uspesifikke miljøkrav, klarer seg bedre når klimaet endrer seg, sammenliknet med spesialister som satser alt på ett kort, påpeker Hessen.

Han viser til at virkningene av klimaendringene vil være størst for de artene som har en alpin og polar ”nisje”.

- Det er verdt å poengtere at tap av lokale bestander, spesielt på randen av sitt utbredelsesområde, representerer tapt genetisk mangfold - selv om arten som sådan fortsatt vil finnes andre steder.

Forskerne understreker at det er heftet betydelig usikkerhet til prognoser på klimaeffekter, ikke minst fordi bedre vilkår for sykdomsorganismer eller konkurrenter kan slå negativt ut for arter som isolert sett ville profittert på et ”nytt klima”.

Vanskelig å forutsi

- Det er mye vi ikke vet om økologiske effekter av forventede klimaendringer. Vi vet at mange ulike mekanismer påvirker økosystemer og at disse kan virke i ulike retninger. Det er også en stor grad av uforutsigbarhet når det gjelder klimaeffekter på økologiske systemer. Økologiske systemer er kompliserte, men det betyr ikke at det er umulig å komme fram til relativt sikre antakelser om hvordan endringer i klima kan komme til å påvirke naturen.

- Vi vet at effekten av økende temperatur og nedbør i noen tilfeller lar seg påvise opp til et visst punkt. Det gjelder for eksempel vekten på den norske hjorten, sier Mysterud.

- Over denne terskelen har vi imidlertid ikke kunnet påvise en ytterligere effekt av mer nedbør og/eller økt temperatur. I andre tilfeller kan det være motsatt: at temperaturen må over en terskel før vi ser effektene på økosystemene.

I den senere tid har økologer inngått samarbeid med geofysikere og statistikere for å utvikle nye metoder for bedre å forstå og dermed forutsi klimaendringenes økologiske konsekvenser.

Bjørk i fjellandskap

Planter I løpet av de siste 40 årene har vekstsesongen blitt 10-20 dager lengre. Det, sammen med mer nedbør og nitrogen i form av forurensning, gjør at artsmangfoldet vil øke. Varmekjær løvskog vil spre seg. Planter vokser høyere til fjells, og bjørkeskoggrensen kryper oppover flere steder i landet. Forflytning av vegetasjonstyper og et varmere og fuktigere klima kan gi gunstigere betingelser for uønskede skadeorganismer. Til forskjell fra tidligere perioder med klimaforandring gjør menneskenes bosetning og virksomhet at mange korridorer for flytting for ulike arter er blokkert.

Insekter En rekke nye insektarter vil etablere seg i Norge. Insekter og mikroorganismer forflytter seg lettere enn planter. De kan dermed etablere seg raskt på planter som ikke har utviklet motstandsmekanismer. Det kan føre til økt skade på vegetasjonen. Mildere klima kan for eksempel føre til økt utbredelse av flått. Den blodsugende midden har hatt tilhold langs kysten i Sør-Norge, men er under rask spredning. Et varmere klima vil føre den også lenger nordover og inn i landet.

Tiur

Fugler Mange fugler legger egg tidligere enn før. Nye fuglearter vil slå seg ned i Norge. Vaktel og rosenfink er eksempler på varmekjære fuglearter som er i ferd med å spre seg over nye deler av landet. Busksangere, som vanligvis hekker i det sørlige Europa, er sett flere steder i landet de siste par somrene. Vaktel, åkerrikse og nattergal er slett ikke uvanlige så langt nord som til Trøndelag. En rekke trekkfugler overvintrer nå i Norge, noe som var sjelden for bare ti år siden. Klimaendringer i fjellet kan være en årsak til at snøugle har gått så mye tilbake i antall at arten nå regnes som truet. Rypa får redusert sitt leveområde når fjellområdene blir mer skogdekket.

Hjort i snø WIDTH=

Pattedyr Ulike arter vil reagere svært forskjellig på endringer i klima. For eksempel har milde og nedbørsrike vintre foreløpig virket positivt for villrein. I fjellet er det fortsatt kaldt nok til at nedbøren kommer som snø. Økt snødybde gjør at tilgangen til høykvalitetsbeite varer lengre. Når nedbøren i fjellet slutter å komme som snø, vil beitene kunne tørkes ut. Det er usikkert hva som vil skje med villreinen i Norge, men den vil neppe forsvinne på kort sikt. En av Europas største hjortebestander finner vi i Norge. I løpet av de siste 20 årene har bestanden økt kraftig og hjorten spredt seg til store deler av landet. Varmere og mindre snørikt klima vil være positivt for bestanden og kan føre til videre spredning nordover.

Not full av fisk heises om bord

Foto : Ståle Skogstad (©) Fisk Varmere havvann kan føre til bedre rekruttering og vekst hos fisken. Over tid kan imidlertid rekrutteringen svekkes på grunn av stor fisketetthet og dårligere kondisjon. Endringer i temperaturen kan føre til at fiskebestandene får en annen utbredelse enn de har i dag. Torsk, lodde og sild er fiskearter som påvirker hverandre. Torsk spiser lodde og sild. Disse artene påvirkes forskjellig av endringer i klima. I Nordsjøen kan temperaturen komme til å stige med én til to grader. Det vil gi økt innvandring av mer sørlige arter som sardin og ansjos. Sild og makrell vil vandre nordover fordi det blir for varmt i Nordsjøen. Det er allerede i dag ikke uvanlig å få gode fangster av makrell i Nordland - noe som var uhørt for bare ti år siden. For torsk og noen arter bunnfisk kan temperaturøkning bety mindre bestander. Varmere vann vil også i Norskehavet og langs kysten føre til at nye arter kommer til fra sør. Bestandene av sild og torsk vil øke. Barentshavet er kaldt, og et noe varmere miljø er bedre for de fleste arter. En moderat klimaendring, én til to grader varmere, er bedre for torsken, den får større områder å bre seg ut på. Smelting av is i polområdene, endrede havstrømmer og endret planktonproduksjon vil ha store, og til dels uforutsigbare, effekter på våre viktigste fiskeslag.

Miljøkritikk: Se bokanmeldelse

Emneord: Matematikk og naturvitenskap, Basale biofag, Zoologiske og botaniske fag, Økologi Av Trine Nickelsen
Publisert 1. feb. 2012 12:07 - Sist endret 2. jan. 2014 10:18
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere