Føler IKT som ekstra byrde

De fleste lærere ved norske universiteter og høgskoler er positive til ny teknologi, men oppfatter likevel bruk av IKT som en ekstra byrde. Dette viser de foreløpige resultatene fra en undersøkelse om IKT i høyere utdanning.

Foto (montasje): Ståle Skogstad (©)

Tendensene i det norske materialet peker i samme retning som data samlet inn i andre vestlige land: Ved de tradisjonelle institusjonene innen høyere utdanning opplever lærerne at IKT-bruk kommer i tillegg til de ordinære oppgavene. Mens man før hadde regelmessige forelesninger og bestemte treffetider, føler lærerne at IKT i undervisningen gjør at de nærmest må være tilgjengelige hele døgnet.

– Et klart funn i denne og tilsvarende studier viser at lærerne er positive, men sliter med å finne effektive måter å bruke teknologien på, sier gjesteforsker Peter Maassen ved Pedagogisk forskningsinstitutt (PFI) ved Universitetet i Oslo. Sammen med Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU) utfører PFI den norske biten av studien.

Undersøkelsen er en del av et større internasjonalt forskningsprosjekt koordinert av Center for Higher Education Policy Studies ved Universitetet i Twente. Alle norske høgskoler og universiteter er bedt om å delta, og en god del svar er allerede kommet inn. En endelig rapport vil bli ferdigstilt i løpet av forsommeren. Som et neste ledd i forskningsprosjektet skal to universiteter og en håndfull høgskoler undersøkes nærmere med hensyn til IKT-satsingen.

Lite systematikk

Så langt viser den norske studien at lærerne bruker IKT først og fremst i form av Powerpoint-presentasjoner og som e-post. Mange bruker også Internett, men få bruker for eksempel elektroniske læringsplattformer systematisk i undervisningen.

Mange ansatte innen høyere utdanning opplever et misforhold mellom forventninger og realiteter når det gjelder IKT. Et problem er at det verken er tid eller penger til å få personalet opp på et kompetansenivå som gjør at IKT-bruken fungerer godt.

Mye av IKT-satsingen i norsk høyere utdanning har til nå vært initiert av entusiaster på grunnplanet og er ikke et ledd i strategisk planlegging verken på nasjonalt nivå eller ved de enkelte institusjonene.

– Dette er en naturlig ”livssyklus” når det gjelder innføring av ny teknologi. Universitetet i Oslo og de fleste norske institusjonene er relativt tidlig i denne prosessen. Man har mye ressurser i enkelte miljøer, men mangler overordnet styring og planlegging, hevder Maassen.

Vil ikke være ”gammeldags”

Undersøkelsene både i Norge og i andre land viser at man ikke stiller grunnleggende spørsmål ved innføringen av IKT: Hva kan egentlig ny teknologi bidra med i utdanningen og er det noe vi ikke kan gjøre uten IKT? Disse spørsmålene er relevante tatt i betraktning de høye forventningene mange har til ny teknologi og de store investeringene som gjøres på feltet.

– Det er også interessant at mange ledere i høyere utdanning ikke ser IKT som en mulighet til å redusere kostnader. En holdning vi ofte møter er: ”Teknologien finnes, og da må vi jo bruke den.” Ofte blir to grunner oppgitt til innføring av ny teknologi: Redselen for å bli hengende etter og frykten for å virke ”gammeldags”, sier Maassen.

Mange har en forestilling om at USA ligger langt foran alle andre når det gjelder IKT i høyere utdanning. Det er ikke tilfellet, skal vi tro Maassen.

– Noen amerikanske institusjoner fører an, men jevnt over er norske læresteder kommet lenger. De nordiske landene og Nederland skiller seg ut internasjonalt. I dette selskapet henger Norge noe etter, mens særlig Finland og i noen grad Sverige har satset sterkt. Men målt i forhold til andre vestlige land, er Norge i toppsjiktet på IKT i høyere utdanning, poengterer han.

Emneord: Samfunnsvitenskap, Pedagogiske fag, Teknologi, Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Av Johannes W. Løvhaug
Publisert 1. feb. 2012 12:09
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere