Frykter ensretting av klimadebatten

Astrofysikere er ikke som de fleste andre i klimadebatten. De er tvilerne som stiller spørsmål ved tesen om at klimaforandringene på Jorda skyldes menneskelig forurensning og utsetter seg dermed for mye kritikk fra motparten. Professor

KRITIKK NØDVENDIG: Astrofysiker Oddbjørn Engvold. Foto : Ståle Skogstad (©)

- Klimaet har til alle tider variert, og det vil det fortsette med. Dette er en normaltilstand. At klimaet på Jorda forandrer seg, styres i stor grad av astronomiske forhold, også på kortere tidsskalaer, hevder Engvold.

Astrofysikernes oppgave i klimasammenheng er å gjøre nærmere rede for forhold i både nære og fjerne univers og finne ut hvordan disse kan påvirke klimaet på planeten vår. For eksempel nevner Engvold at små forandringer i Jordas bane omkring Sola og forandringer i helningen til Jordas rotasjonsakse - som gjør at vi har årstider - har sammenheng med betydelige klimaforandringer.

- Vekslingen mellom istider og mellomistider, det vil si de varmere periodene imellom, er påviselig knyttet til disse ytre astronomiske betingelsene, sier Engvold.

En magnetisk stjerne

- Hvordan mener du Sola kan påvirke været vårt?

- Uten Sola ville vi ikke ha drivhuseffekt som er betingelsen for at vi har levelige forhold på kloden vår. Selv små variasjoner i strålingen fra Sola vil påvirke klimaet. Sola er en magnetisk stjerne, og områder på overflaten har sterke magnetiske felter. Disse påvirker utstrålingen og kan medføre både en svak økning og en svekking, og dette påvirker klimaet selv om det dreier seg om forandringer på promillenivå. Men variasjoner i solstrålingen er ikke den eneste årsak til naturlige klimavariasjoner, verken i dag eller tidligere. Vulkanutbrudd har beviselig innflytelse på klimaet.

- Astrofysikerne snakker om kosmisk stråling og hevder at denne også påvirker klimaet vårt. Hvordan?

Gassky p堶ei ut fra SAola

OVERSKRIFT: Foto : Ståle Skogstad (©)

- Dette henger sammen med Solas magnetfelter som strekkes av solvinden utover i vårt solsystem og omgir både Jorda og de øvrige planetene. Kosmisk stråling er enormt raske atomære partikler som stammer fra tidligere eksploderte stjerner i vårt fjerne univers. Når disse trenger inn i atmosfæren, blir de opphav til skurer av partikler som, ifølge en gruppe danske klimaforskere, vil kunne påvirke dannelsen av lave skyer. Det har igjen innvirkning på været på Jorda. Magnetfeltet fra Sola vil i vekslende grad dempe mengden av de kosmiske partiklene som trenger inn i atmosfæren. Når solaktiviteten er høy, skjermes vi bedre mot kosmisk stråling, og omvendt, forklarer Engvold.

Han forteller at Solas aktivitet varierer i styrke med en periode på omkring elleve år og på betydelig lengre tidsskalaer. Den danske forskningsgruppen hevder at skydekningen i enkelte områder varierer i takt med styrken i bombardementet av kosmisk stråling. Teorien har møtt sterk motbør hos norske klimaforskere og har vært grunnlaget for mang en klimadebatt. Engvold påpeker at teorien likevel har vakt stor og positiv interesse i tunge internasjonale forskningsmiljøer.

Se til Neptun

- Hva er den nyeste forskningen innenfor dette feltet?

- Ny forskning på en annen planet, Neptun, viser seg å støtte de danske funnene. Amerikanske astronomer har publisert funn som viser at lysstyrken av Neptun de siste 30 årene har endret seg i takt med solaktiviteten. På Neptun er det umulig at mennesker kan ha hatt innflytelse på forandringene, og på den måten er sammenlikningen med det som skjer her, interessant. Skydekningen forandrer seg på Neptun i takt med solaktiviteten, akkurat som vi ser på Jorda, sier Engvold.

Han forteller at når det gjelder kosmisk stråling, vil skydekningen på Neptun på samme måte som på Jorda, reagere på styrken på det solmagnetiske feltet som skjermer Neptun.

- Disse nye observasjonene tyder på at det er for tidlig å avskrive den danske hypotesen, mener Engvold.

Har mindretallet rett?

Det har vært mye klimadebatt de siste årene, og diskusjonen har ofte handlet om i hvor stor grad menneskelig aktivitet påvirker klimaet vårt, i forhold til de naturlige variasjoner. Engvold er blant dem som har markert seg i debatten, og han har gjort seg refleksjoner om premissene for den, og måten diskusjonen har vært ført på. Han er blant dem som mener at vi ennå ikke har grunnlag for å fastslå at menneskelige forurensninger av atmosfæren er hovedårsaken til klimaforandringer. Engvold tilhører dermed mindretallet når klimadebatter utkjempes.

- Astrofysikernes kritikk av den rådende hypotese, som er at klimaforandringene på 1900-tallet overveiende skyldes forurensninger og menneskelig aktivitet, blir oppfattet negativt og lite konstruktivt. Dette kan få uheldige følger. Når et forskningsfelt blir politisk viktig og interessant, som klimaforskningen er blitt, gis både presentasjoner og diskusjoner uheldige føringer. Som forskere er vi vant til at forskningsresultater først presenteres for kolleger i faget og senere i fagtidsskrifter, der kritiske spørsmål bidrar til å kvalitetssikre resultatene. Det er viktig at også formidlingen gjenspeiler uavklarte sider av forskningen, sier Engvold.

Han er redd at viktige spørsmål kanskje ikke blir stilt i klimadebatten når man som kritiker blir sett på som et irriterende innslag, snarere enn en konstruktiv innspiller.

- Det viktige er at de som skal ta avgjørelser i saker som klimapolitikk, er informert om hvor pålitelige og sikre de foreliggende forskningsresultater er. Forskerne skal ideelt sett ikke blande seg opp i politikken. De skal bidra med usminkede fakta, mener Engvold.

Forskernes plikt

- Men ser du at astrofysikernes syn kan tas til inntekt for enkelte politiske syn?

- Ja, det ser jeg, men det er uansett forskernes plikt ikke å fortie det man måtte finne usikkert eller uriktig i framlagte forskningsresultater. Fravær av kritikk i formidling av forskning vil på sikt kunne få alvorlige konsekvenser. Hvis kritikken kan imøtegås, styrkes de avgjørelser som tas. I motsatt fall gis det muligheter til å korrigere kursen, sier han.

Engvold mener det vil være i alles interesse at mediene stiller skjerpende og kritiske spørsmål, spesielt til dem som forfekter det såkalt rådende syn.

- Dette vil utgjøre en nødvendig kvalitetssikring av forskning som er viktig for samfunnet. Universitetet burde kjenne et betydelig ansvar for utdanning innen forskningsjournalistikk i Norge, sier Engvold, og uttrykker sterk skuffelse over at universitetet her synes å forsømme en viktig oppgave.

Engvold understreker at fordi astrofysikere flest mener forurensning kan ha lite med klimaforandringer i dag å gjøre, legitimerer ikke dette forsøpling av vår atmosfære og miljøet ellers.

- Det er en rekke andre overbevisende gode grunner for å redusere utslipp av forurensende gasser og industriavfall i naturen, sier Engvold, som vil ha en ren natur akkurat som alle andre.

Emneord: Matematikk og naturvitenskap, Fysikk, Astrofysikk, romfysikk, astronomi Av Linn Stalsberg
Publisert 1. feb. 2012 12:07
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere