Etruskerne lever!

Den antikke folkegruppen etruskerne er kjent for sitt livskraftige kulturelle uttrykk. Nå skal 76 små gjenstander utstilt på Historisk museum gi oss et innblikk i etruskernes liv.

LIVSNYTER: Maske av Silenos – en demon med hesteører og hestehale – som ofte var med i guden Dionysos’ mer utsvevende festligheter. Denne terrakottamasken har prydet taket på en bygning og er fra rundt 500 f.Kr. (Alle gjenstandene er fotografert av Lill-Ann Chepstow-Lusty/Universitetets kulturhistoriske museer.)

Den lille etruskerskatten er en testamentarisk gave til Universitetet i Oslo fra den svenske professoren i klassisk arkeologi, Arvid Andrén. Samlingen, som også inneholder noen romerske gjenstander, skal nå stilles ut permanent i Historisk museum.

– Dette er ikke en stor samling, men gjenstandene har en sjeldent høy kvalitet. Alle de 76 gjenstandene har ett eller annet viktig ved seg som gjør dem interessante. Blant annet er det noen fine eksempler på terrakottafliser som ble brukt til utsmykning av templene. Det finnes også noen små statuetter, smykker og bronsegjenstander. Personlig liker jeg spesielt en flat skål, hvor hanken har form av et stilisert dyr som drikker av skålen. Men også et kvinnehode i terrakotta synes jeg er flott, forteller førsteamanuensis Laszlo Berczelly ved Universitetets kulturhistoriske museer. Han har det faglige ansvaret for Andrén-samlingen.

F�amanuensis Laszlo Berczelly

BEGEISTRET: Førsteamanuensis Laszlo Berczelly studerer den testamentariske gaven. Foto: Ståle Skogstad (©)

Kreative og vitale

Etruskerne omtales ofte som ”det gåtefulle folket”, men det vil ikke Berczelly være med på.

– Egentlig vet vi mye om etruskernes kultur, selv om språket i hovedsak er ukjent. Etruskerne var et utrolig vitalt og kreativt folk med sterke kulturelle uttrykk. De var også viktige kulturformidlere, og romerne er på flere felter sterkt influert av etruskerne, sier Berczelly.

Etruskerne hentet selv mye av sin inspirasjon fra greske forbilder. Likevel er det ikke snakk om en passiv kopiering. Etruskerne tilførte selv en egenart til kunsten de skapte.

SLUKKER TØRSTEN: Typisk etruskisk, sort bucchero- skål med stilisert dyr som håndtak. 6. årh. f.Kr.

– Særlig bronsearbeidene har en enormt suggestiv kraft som man ikke finner i gresk kunst. Det personlige uttrykket er langt mer framtredende enn det som var vanlig i gresk antikk. Anatomisk perfeksjonisme viker hos etruskerne ofte plassen for det ekspressive. Det er altså ikke snakk om en ”provinsiell” gresk kunst, men om en etruskisk originalitet preget av livsglede og spontanitet, forteller Berczelly.

Han sier at etruskerne på mange måter representerer noen av de beste egenskapene som man kjenner fra Italia også i dag: Gode og innovative håndverkere.

FAKTA: Etruskerne hadde sitt kjerneområde i Mellom-Italia, dagens Toscana. Etruskernes storhetstid var på 500- og 400-tallet f.Kr. da folket dominerte den italienske halvøya fra Sør-Tirol til Pompeii. I rundt 150 år var også Roma under etruskisk herredømme. I 396 f.Kr. erobret romerne den etruskiske byen Veii, og dette innledet begynnelsen på slutten for etruskisk dominans. Under keiser Augustus var alle de etruskiske byene latinisert.

Bygde Roma

Ingen vet med sikkerhet hvor etruskerne kom fra. Allerede i antikken var det to forestillinger om etruskernes opprinnelse, og disse to teoriene har med variasjoner holdt seg fram til i dag. Noen hevder etruskerne var et folkeslag med opphav i den italienske bronsealderkulturen villanova, altså at etruskerne var ”innfødte”. En annen skole hevder etruskerne kom fra det som i dag er det sørvestlige Tyrkia. Uansett opphav – etruskerne var ett av folkeslagene som kunne ha blitt dominerende rundt Middelhavet etter at Aleksander den Stores rike brøt sammen. I stedet var det et annet folk på den italienske halvøya som ble Middelhavets herskere: romerne.

STERKT UTTRYKK : Kolorert arkitekturrelieff i terrakotta av et ”plantevesen” med kvinnehode. Ca. 400 f.Kr.

– Men det var etruskiske konger som bygde opp Roma, og da romerne gradvis overtok makten på den italienske halvøya, ble ikke den etruskiske kulturen utradert. Det etruskiske aristokratiet ble for eksempel innlemmet i romersk overklasse. Mye tyder også på at det er etruskerne som har formidlet gresk kultur til romerne. I så måte kan man si at etruskerne har spilt en nøkkelrolle i historien mellom de to store antikke kulturene og har dermed vært viktige for hele den europeiske sivilisasjonen, sier Berczelly.

Skillet mellom etruskerne og romerne var heller ikke større enn at den første kona til Claudius (som ble keiser i 41 e. Kr.) var etruskisk. Claudius skal også ha skrevet flere bøker om etruskernes historie og gramatikk. Disse er gått tapt, men ville blant annet ha gjort det mulig å forstå det etruskiske språket i dag.

Sterke kvinner

– Kvinnene spilte en framtredende rolle i den etruskiske kulturen, i motsetning til hos grekerne. Også hos romerne hadde kvinnene relativt sett bedre vilkår enn hos grekerne. Det romerske kvinnesynet kan være en arv fra etruskerne, forklarer Berczelly.

HÅRPLEIE: Liten barberkniv i bronse fra tidlig etruskisk tid eller villanovakulturen. Ca. 900-870 f.Kr.

Romerne benyttet også etruskiske kultsteder og overtok mange av etruskernes religiøse riter. Den etruskiske spådomskunsten, hvor tolking av varsler står sentralt, ble også viktig for romerne.

– I det hele tatt er betydningen av kulten som det viktigste elementet i religionen, en arv fra etruskerne, sier Berczelly.

Han synes ikke det er problematisk at en samling etruskisk kunst skal stilles ut på et museum i Norge i stedet for å tilbakeføres til Italia.

– I Roma forsvinner rundt 10 000 historiske gjenstander hvert år. I stedet for å ha et stort illegalt marked for disse tingene, er det bedre at det foregår åpent og regulert. I Italia finnes det så mange antikke gjenstander at man aldri ville få vist fram alt likevel. Det ville også være trist hvis bare norsk kunst og norske gjenstander ble stilt ut i Norge. Dette er snakk om kulturutveksling og en felles europeisk arv, sier Berczelly.

FAKTA: Den svenske arkeologen Arvid Andrén (1902-1999) var gift norsk, og hans kone var en slektning av den klassiske arkeologen Hans Peter L’Orange som grunnla Det norske institutt i Roma. Det er en del av Universitetet i Oslo, og Andrén var ofte gjest ved Roma-filialen. Andrén begynte å samle gjenstander allerede som ung arkeolog i Italia på 1930-tallet. Han fortsatte sitt vitenskapelige arbeid og var en ivrig formidler av antikk kultur helt fram til 1990-tallet.

Emneord: Språk og kultur, Kunsthistorie, Antikkens kunsthistorie, Arkeologi, Klassisk arkeologi, Historie, Oldtidens historie Av Johannes W. Løvhaug
Publisert 1. feb. 2012 12:08
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere