Mot et globalt utdanningsmarked

Nyskapning innen utdanningssektoren er nødvendig for økonomisk vekst, konkluderer

LIVSLANG LÆRING: Nettbasert læring gir økte muligheter for videre- og etterutdanning, en av nøklene til framtidig konkurransekraft. Foto: Ståle Skogstad (©)

Utdanningssektorens evne til å utvikle ’eLærings’-systemer for privat sektor er også et sentralt tema. Man ønsker økt kvalitet på alle nivåer innen utdanningen og nye modeller for samarbeid mellom offentlige og private aktører. Det er gjennom en velutdannet arbeidsstyrke man kan skape velferd og vekst.

I USA og Canada er tendensene de samme. Man framhever at IKT vil være en av de mest sentrale drivkreftene for omformingen av samfunnet i dette århundre, innen arbeidslivet og utdanningssektoren. Etter- og videreutdanning betraktes som et internasjonalt marked.

Læringsøkonomi

I våre nordiske naboland har man satt i gang en rekke omfattende tiltak. Finland er den nasjon som skiller seg ut. Der krever myndighetene at alle høgskoler og universiteter allerede nå skal ha en policy på feltet og at de i løpet av 2002 har startet iverksettingen.

I mange av policydokumentene legges det vekt på relasjonen mellom et lands konkurranseevne, utdanningssystemets yteevne og IKT-sektoren, det vil si det som betegnes som ”læringsøkonomi”. Begrepet sikter på å få fram den samfunnsmessige betydning av læring og omstilling.

Det vokser fram et globalt utdanningsmarked for høyere utdanning. En bedre betegnelse på denne utviklingen er allianser og partnerskap, der nettverk mellom institusjoner og aktører representerer det organiserende prinsipp.

En rekke ulike aktører har sett på høyere utdanning og etter- og videreutdanning som et interessant marked. De nye aktører har som regel tilknytning til teknologiske bedrifter og til mediebransjen. Store markedsaktører som Microsoft, American Online (AOL), Disney og store ’konsulenthus’ som Andersen, Ernst og Young og PriceWaterhouseCoopers inngår i ulike typer av allianser. Man har også en rekke ’rene’ universitetsallianser.

Som følge av disse nye former for allianser kan studenter arbeide i digitale læringsomgivelser, der de kan kommunisere på tvers av institusjonelle grenser og tidssoner. Ulike former for digital teknologi knyttet til lyd, bilde, videokonferanser etc. kan inngå i slike læringsomgivelser. En rekke universiteter verden over har tilsvarende satsinger innad. Universitetet i Oslo legger ned betydelige ressurser for å skape nye typer av læringsomgivelser.

Innen norsk høyere utdanning har man hatt utviklingsinitiativ som arbeidsgruppen for digitale læremidler (ADL) og sentralorganet for fleksibel læring i høyere utdanning (SOFF), med alle typer av høyere utdanning som sin målgruppe. Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning (ITU) har initiert et større program innen lærerutdanning. ITU har de fleste av sine prosjekter og programmer innen grunn- og videregående skole.

FAKTA: InterMedia ved Universitetet i Oslo er et tverrfaglig kompetansesenter for forskning, undervisning og formidling om forholdet mellom informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), kommunikasjon og kultur. Senteret skal fungere som en drivkraft innad på universitetet og utad mot samfunn og næringsliv.

Emneord: Samfunnsvitenskap, Pedagogiske fag, Teknologi, Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Av Sten R. Ludvigsen og Knut Lundby
Publisert 1. feb. 2012 12:09
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere