Gamle semittiske språk: Finner felles fortid

– Bevaring av gamle språk er en basis for tverrkulturell forståelse. Spesielt i en tid med mye innvandring er dette aktuelt. Unge andre- og tredjegenerasjons innvandrere i Europa ønsker å lære mer om sin kulturarv, og det er positivt om de får muligheten til det i sine nye hjemland, mener Lutz Edzard, professor i semittiske språk.

BEVARER KULTUR: Lutz Edzard Foto: Ståle Skogstad (©)

Semittiske språk er en omfattende språkfamilie, hvor de største grenene er akkadisk, hebraisk, arameiske dialekter, etiopiske språk og arabisk. – En kan dessverre ikke være spesialist på alle, sukker den nyansatte tyske professoren, og forteller at han i sin egen undervisning kommer til å fokusere på hebraisk i alle språkets tidsperioder. Dette skjer dels i samarbeid med Det teologiske fakultet, men Edzard underviser også i beslektede språk som akkadisk (utdødd) og arameiske dialekter (overlever så vidt).

Fokus på arabisk

Professoren kom først i kontakt med instituttet i Oslo i forbindelse med Sibawayhi-prosjektet, et samarbeidsprosjekt rundt historien til arabisk grammatikk. I den grad han får tid utenom undervisningen, har Edzard også andre prosjekter på gang. Det første er en tekstanalyse av Koranen, i samarbeid med Rafi Talmon ved universitetet i Haifa. Det andre er en gjennomgang av diplomatiske dokumenter fra Etiopia. Krigen mellom Etiopia og Eritrea dreide seg blant annet om uenighet om hvor landegrensene gikk. – Mange gamle avtaler var ikke tydelige nok når det gjaldt grensespørsmål - delvis på grunn av oversettelsesproblemer, sier professoren. For det tredje skriver Edzard artikler om rent lingvistiske spørsmål relatert til alle de semittiske språkene. I arbeidet med studentene tror professoren at han kommer til å legge mest vekt på de nyere språkformene.

Jobbmuligheter

– Tenker man jobbmuligheter, vil studenter med moderne hebraisk eller arabisk i fagkretsen sannsynligvis ha flere sjanser enn noen som bare har studert akkadisk. En ekspert på akkadisk vil sannsynligvis bare få jobb ved et universitet, tror Edzard. – Hvordan legitimerer du da studiet av et slikt språk? – Hvis vi tenker samfunnsøkonomisk, så har et fattig samfunn kanskje bare råd til å finansiere det aller nødvendigste. Et rikere samfunn kan, i tillegg til for eksempel et trygdesystem, også støtte opp om et symfoniorkester. Det er som med forbruksvarer - det finnes nødvendige varer, og det finnes luksusvarer. Min mening er at et rikt land som Norge, eller Tyskland, har råd til å støtte opp om forskning og bevaring av gamle tekster og språk. Dette er også en basis for tverrkulturell forståelse. Forskning på akkadisk er for eksempel interessant for Irak, hvor det er funnet mange akkadiske tekster. Kunnskap trenger å presenteres og deles internasjonalt. Spesielt i en tid med mye innvandring, er dette aktuelt. I Tyskland er det store grupper innvandrere fra arabiske land, og mange av de unge ønsker å lære mer om sin egen kulturarv, avslutter Edzard.

Tilbake til Et liv etter døden?

Fakta

Semittiske språk er en omfattende språkfamilie med størst utbredelse i Nord-Afrika og den vestlige delen av Asia. Det eldste språket er akkadisk , som bestod av to dialekter: assyrisk og babylonsk. Akkadisk ble brukt fra ca. 2500 til 500 år f. Kr.

Et annet viktig semittisk språk er hebraisk , hvor de eldste skriftfunnene dateres til ca. 1000 år f. Kr. Hebraisk kan grovt inndeles i tre stadier: bibel-hebraisk, middelalder-hebraisk og moderne hebraisk.

En annen viktig språkgruppe er arameiske språk . Disse består av mange dialekter - blant annet bibel-aramaeisk og syriakisk i gammel tid, og turoyo i moderne tid.

Etiopias og Eritreas offisielle språk i dag, amharisk og tigrinya, bygger begge på et gammelt semittisk språk ved navn ge’ez .

Det semittiske språket med flest brukere i dag, er imidlertid arabisk . Utbredelsen av dette språket gikk hånd i hånd med spredningen av islam fra det 7. århundre e. Kr. Av religiøse grunner ble skriftlig arabisk tidlig formalisert og “frosset” i sin utvikling. Muntlige arabiske dialekter utviklet seg derimot videre, og her er det store variasjoner, fra Marokko i vest til Irak i øst.

Semittiske språk på nettet: www.hf.uio.no/east/

Emneord: Språk og kultur, Språkvitenskapelige fag, Semittiske språk Av Per Arne Kobbevik
Publisert 1. feb. 2012 12:06
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere