Industrien utraderes uten grunnforskning

– Norske næringslivsledere og politikere ser ikke hvor viktig det er å satse på forskning, og særlig ikke grunnforskning. Dersom ikke Norge henger med i kunnskapsutviklingen, vil industrien utraderes. Denne kraftsalven kommer fra den norske forskeren Thomas W. Ebbesen som er professor ved Université Louis Pasteur i Strasbourg.

BLIKK UTENFRA: Thomas W. Ebbesen.Foto: IFE ©

Ebbesen holdt et engasjert innlegg om norsk materialteknologi i et internasjonalt perspektiv under konferansen ”Viten og Verdi” tidligere i høst. Det var ikke mye positivt han hadde å si om norsk forskning generelt eller spesielt innenfor materialvitenskap: Verken politikerne eller næringslivstoppene ser betydningen av forskning og bevilgningene er altfor små. Norges forskningsråd mangler kompetanse, og det er i tillegg liten allmenn forståelse for forskning i det norske samfunnet, noe som blant annet skyldes manglende vitenskapsjournalistikk. – Norge er unikt i verdenssammenheng, men da først og fremst i negativ forstand, konkluderte Ebbesen.

Falsk trygghet

Han mener de store oljeinntektene gir en falsk trygghet i det norske samfunnet, og dette resulterer i manglende vilje til å satse på forskning. Fordi Norge er så velstående, er det få som føler presset til å utvikle ny kunnskap som seinere kan benyttes i verdiskapning. Ebbesen mener Norge kan sammenliknes med Saudi-Arabia – et land nesten uten satsing på forskning og utvikling, men som klarer seg bra økonomisk likevel.

– Hadde det ikke vært for energiproduksjonen, ville Norge hatt et utviklings- og velstandsnivå om lag som Portugal eller Hellas, slo Ebbesen fast. Han foreslo at norske politikere bare kunne dra over grensen til Sverige for å finne en helt annen kultur for bevisst satsing på forskning.

– De siste 50 årene er fulle av gjennombrudd innen materialvitenskapen som alle skyldes grunnforskning. Grunnforskning er alltid grunnlaget for anvendt forskning og utvikling av produkter, og det gir alltid avkastning. I Norge er problemet at man ikke satser på grunnforskning – det er en ”missing link” i det norske systemet, sa han, og understreket at Norge på alle fronter er i bakevja innen materialvitenskap: når det gjelder smarte materialer, funksjonelle materialer og forbedring av materialer.

– Norsk industri vil bli utradert om den ikke følger med, konstaterte han, og tviler på om politikerne eller lederne i næringslivet skjønner dette. – Det er dette som gjør Norge unikt, sa han.

Mangler kompetanse

Ebbesen viste til at politiske myndigheter og administrasjon i Frankrike er pådrivere for å få fram ny forskning. Til forskjell sammenliknet han vilkårene for forskning i Norge med en førerløs bil, der kupeen er tom, mens bilen dyttes opp bakken av forskerne selv.

Til tross for nedsablingen av norsk satsing på forskning, mener ikke Ebbesen at alt er helsvart når det gjelder materialvitenskap. Det finnes i Norge for eksempel en tradisjonell materialindustri som det kan bygges videre på, det finnes dyktige forskere, det er mye kreativitet, og landet er rikt. Svakhetene er dårlig satsing på forskning og utvikling, ikke minst grunnforskning, for få doktorander, for lite industri som driver videreforedling og en for lav nasjonal forståelse for forskningens betydning. Som eksempel på manglende kompetanse trakk han fram at han hadde møtt medarbeidere i Norges forskningsråd som etter Ebbesens mening manglet vitenskapelig innsikt. Til forskjell er alle som driver forskningsadministrasjon i Frankrike selv vitenskapsfolk. Et annet stort problem i Norge er mangelen på forskningsjournalistikk i store medier. Dette var et problem man i Frankrike gjorde noe med for en del år tilbake, med det resultat at det nå finnes egne utdanningsløp for forskningsjournalistikk.

Langsiktig tenkning

– Skal man utvikle ny industri, delta i internasjonalt samarbeid og overføre teknologi, må man selv ha en kunnskapsbase som gjør dette mulig. Det som kommer nå, kommer så raskt at man vil forsvinne om man ikke følger med, sier Ebbesen. Han er klar over begrensningene som ligger i at Norge er en nasjon med bare fire millioner innbyggere, men viser til at andre små nasjoner, for eksempel Finland, har klart å gjøre et løft som monner. Han trakk fram at det i andre vestlige land er helt uhørt å kutte bevilgningene til forskningsprosjekter med ti prosent fra ett år til et annet, slik han har sett i Norge. – Dette er noe man kunne gjøre i et land som er gått konkurs, som Argentina. I andre land aksepterer man at forskningen trenger stabil finansiering og justerer kanskje med en halv prosent. Dette viser hvilken betydning forskningen tillegges, sier Ebbesen.

Fakta

Professor Thomas W. Ebbesen er født i Oslo i 1954 og utdannet i fysikalsk kjemi. Han gjennomførte mesteparten av utdanningen i Frankrike og USA og har de siste 20 årene vært forsker i både private og offentlige institusjoner. Han arbeidet flere år i USA og Japan og var blant annet forskningssjef for teknologigiganten NEC i Japan. I 1999 dro Ebbesen tilbake til Frankrike for å bygge opp et nytt laboratorium ved Pasteur-universitetet i Strasbourg.

Han begynte sin vitenskapelige karriere med å arbeide med solenergi knyttet til fotofysisk kjemi, men ble seinere aktiv innen feltet nye typer karbonmaterialer. Ebbesen har publisert en lang rekke artikler i ledende vitenskapelige tidsskrifter og har mottatt flere priser for sin forskning. Han er gift med en japansk pianistinne og har to døtre.

Kilde: IFE

Emneord: Teknologi, Materialteknologi, Nanoteknologi Av Johannes W. Løvhaug
Publisert 1. feb. 2012 12:06
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere