Utforsker arkeologisk sensasjon?

En arkeologisk sensasjon kan være i ferd med å avdekkes ved Universitetets kulturhistoriske museer. Gjenstanden er en sju centimeter høy gullstatuett av keiser Augustus som er i privat norsk eie. Det er tidligere bare gjort to liknende funn i verden.

MINIATYR: Den sju centimeter høye gullstatuetten er svært detaljrik og viser en myndig keiser Augustus i paradeuniform.  Foto: Lill-Ann Chepstow-Lusty, Universitetets kulturhistoriske museer (©)

Førsteamanuensis Laszlo Berczelly ved Universitetets kulturhistoriske museer har i flere måneder undersøkt den lille gullstatuetten.Han er nå temmelig sikker på at det ikke dreier seg om en forfalskning.

- Så langt jeg kan bedømme, er statuetten ekte. Hvis jeg har rett, vil dette vekke internasjonal oppsikt og være en sensasjon i det arkeologiske fagmiljøet, sier Berczelly.

Han ble for en tid tilbake oppringt av statuettens norske eier som ba om en vurdering av gjenstanden. Slike telefoner får Berczelly ofte, men som regel er det snakk om relativt uinteressante ting. Men da Berczelly fikk høre at det dreide seg om en miniatyrstatuett i gull, skjønte han at dette var spesielt.

Statuetten er sju centimeter høy og av meget rent gull. Den framstiller keiser Augustus i paradeuniform og med høyrearmen hevet. Miniatyrarbeidet er detaljert, portrettet er svært virkelighetsnært og på brynjen er det små figurer. Statuetten er meget lik den mest kjente skulpturen vi kjenner av keiser Augustus, men er ikke en nøyaktig kopi. Originalen er en over mannshøy marmorfigur som ble funnet i hagen til Augustus' kone, Livia. Marmorstatuen ble laget etter Augustus' død og etter at keiseren var gjort til guddom.

Fra Nord-Afrika

Den lille, "norske" gullstatuetten er imidlertid flat og framstår nærmest som et relieff. Ifølge statuettens norske eier ble gullkeiseren funnet av hans bestefar i et nord-afrikansk land. Disse opplysningene satte Berczelly på sporet av en teori om miniatyrens identitet. Etter grundige studier har han nå konstruert en historie rundt gullkeiseren som han mener er sannsynlig:

I årene 17 til 24 etter Kristus blusset et opprør opp flere ganger i den romerske senatsprovinsen Africa ved Afrikas nordkyst. Dette var under keiser Tiberius som etterfulgte Augustus på tronen. Opprørene var ledet av den tidligere romerske soldaten Tacfarinas som var vel skikket til å kjempe mot sine forrige arbeidsgivere. Tre voldsomme opptøyer blusset opp i disse årene før Tacfarinas ble drept og romersk orden gjenopprettet.

- Tacfarinas var datidens Osama bin Laden og skapte store problemer for romerne. Jeg tror gullstatuetten ble erobret av Tacfarinas' styrker under kampene mot romerne og siden gjemt. Kanskje har den ikke dukket opp før nå i moderne tid, sier Berczelly.

Legionens helligdom

Men hva var statuettens funksjon og hvorfor er den flat? Berczelly tror det dreier seg om en såkalt imago. Imagoen var den viktigste helligdommen til en legion. Legionen var den største avdelingen i den romerske hæren og bestod som regel av mellom seks og sju tusen mann. Imagoen var festet på en stake og båret av en spesiell offiser blant rytterne i en av legionens æreskompanier. Imagoen ble oppbevart i legionens hellige rom og vist fram til soldatene for å inngi dem styrke og ærbødighet. Imagoen var legionens religiøse kraftsentrum, og det ble ofret til imagoen som en viktig del av keiserkulten. Historieskriveren Flavius Josephus forteller at romerske soldater satte imagoene på tempelplassen da de erobret Jerusalem og foretok ofringer til keiseren foran de viktige symbolene.

Gullstatuett av Augustus - liggende

SLANK KEISER: Statuetten er flat, nesten som et relieff, fordi den trolig har vært montert på en skive.  Foto: Lill-Ann Chepstow-Lusty, Universitetets kulturhistoriske museer (©)

- Imagoen var legionens viktigste kultiske felttegn. Men relikvien var for kostbar til at den ble dratt med i kamp slik andre felttegn ble. Imagoen hadde en religiøs funksjon. Statuetten vi har undersøkt, viser keiser Augustus med armen løftet for å formane soldatene. Den lille figuren utstråler det romerne kalte majestas, auctoritas og dignitas - altså majestet, autoritet og verdighet. Jeg tviler på at en falskner ville klare å framstille disse stiltrekkene så overbevisende, sier Berczelly.

Grunnen til at statuetten er flat, er at den trolig var lagt inn i en rund skive av sølv, gull eller forgylt bronse som nå er borte. En liknende sølvskive finnes med en figur av keiser Caligula.

- Imagoen var et symbol som det var knyttet stor kraft og ære til. For en fiende var dette et viktig trofé i kamp. Men det var ikke en gjenstand som man kunne vise offentlig eller oppbevare synlig, fordi man umiddelbart ville bli drept dersom dette ble oppdaget av romerne. Derfor er den trolig gjemt og har overlevd århundrene, sier Berczelly.

Dyktig håndverk

Berczelly tror ikke at en gullsmed har utformet statuetten, men at arbeidet er utført av en såkalt gemmeskjærer som normalt skar ut miniatyrfigurer i kostbare steiner. Gemmeskjærerne var ofte tilknyttet hoffet og laget propagandakunst for den romerske eliten. I dette tilfellet har håndverkeren trolig laget en negativform som gullstatuetten var preget med. En slik form kan ha blitt brukt til å lage flere eksemplarer.

På ryggen til gullkeiseren er det fire bokstaver: Den greske psi, C, I og X. - Den greske bokstaven kan være bumerket til gemmeskjæreren eller hans verksted fordi disse håndverkerne ofte var grekere. De to siste bokstavene, IX, kan stå for tallet ni. Vi vet at den 9. legion kjempet under Tacfarinas-opprørene. Dette var Tiberius' yndlingslegion med tilnavnet Hispania fordi den ble opprettet i Spania av keiser Augustus. På tidspunktet for Tacfarinas-oppstanden befant legionen seg i Ungarn, men ble kommandert til Nord-Afrika for å slå ned oppstanden. Kanskje var statuetten imagoen til 9. legion? undres Berczelly. Bare to slike imagoer av gull er funnet tidligere: Et keiserportrett ble oppdaget i en gammel romersk kloakk ved Avanches i Sveits. Den andre ble funnet av greske soldater under veiarbeid i Hellas.

Til salgs

Men gullstatuetten av keiser Augustus er trolig ikke bare et sjeldent eksemplar av en imago, men er også et uvanlig stykke vakker gullkunst fra romertiden.

- Det er ikke mange avbildninger av romerske keisere vi har i gull eller sølv, og ofte er de av en langt dårligere kvalitet enn denne statuetten. Edelmetaller ble stort sett støpt om, og derfor er det få slike gjenstander igjen. I sin levetid beordret Augustus alle skulpturer av ham ødelagt for å demonstrere at han var en "vanlig mann" som ikke skulle tilbes. Men gullstatuetten må ha vært laget etter hans død og etter at han faktisk ble erklært som gud. Selv om keiseren er avbildet med paradeuniform, har han ikke sko. Dette viser at han er guddommelig, for guder går ikke med feltstøvler, forklarer Berczelly.

Den lille gullkeiseren er lettere skadet, og på utsatte steder er det tydelig slitasje. Statuetten er altså blitt håndtert i lang tid. Beinene er plassert på en liten platting av gull. Denne er montert seinere, men er ikke laget slik at statuetten kan stå. - Hvis det er en forfalskning, hvorfor ødelegge den slik? I det hele tatt passer forklaringene bedre på at statuetten er ekte enn at den er falsk, konkluderer Berczelly.

Det er uklart hva som nå skjer med statuetten. Gullkeiserens norske eier ønsker å selge den og har annonsert statuetten for salg i norske aviser.

- Det verste som kan skje, er at statuetten blir kjøpt av en privat eier og at den forsvinner helt. Jeg håper figuren kan erverves og stilles ut i en norsk institusjon. En løsning kan være at en privatperson kjøper statuetten og donerer den til et norsk museum, sier Berczelly.

Emneord: Språk og kultur, Kunsthistorie, Antikkens kunsthistorie, Arkeologi, Klassisk arkeologi, Historie, Oldtidens historie Av Johannes W. Løvhaug
Publisert 1. feb. 2012 12:08
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere