- Liten tvil om klimaendring

- Selv om mediene ynder å hevde det motsatte: Det råder overraskende stor enighet blant verdens klimaforskere om at vi er inne i en rask global oppvarming og at menneskenes utslipp av klimagasser sannsynligvis må ta en stor del av skylden for dette.

BEKYMRET: - I løpet av de siste 50 årene er mellom ti og femten prosent av isen i Polhavet forsvunnet, forteller direktør ved CICERO, Pål Prestrud . Foto : Ståle Skogstad (©)

Det sier Pål Prestrud, nytilsatt direktør ved CICERO Senter for klimaforskning, Universitetet i Oslo. Prestrud har arbeidet med miljø- og klimaspørsmål i polarområdene i mer enn 20 år, både i forskning og forvaltning. Han var tidligere forskningsdirektør ved Norsk Polarinstitutt og er nå viseformann i ACIA (Arctic Climate Impact Assessment), etn arbeidsgruppe råd med representnanter fra de åtte arktiske landene. ACIA driver et omfattende utredningsarbeid om konsekvensene av klimaendringer i Arktis som skal legges fram for politiske myndigheter i 2004.

Menneskeskapt klimaendring

- Klimaet har til alle tider vært i endring. Imidlertid er klimaendringene fra førindustriell tid og fram til i dag spesielt kraftige og raske om vi ser på utviklingen de siste tusen år. FNs klimapanel opererer med en sannsynlighet på mellom 70 og 90 prosent for at det er en menneskeskapt årsak til den oppvarmingen vi har sett de siste 50 årene, påpeker direktøren.

Dynamisk forskningsprosess

FNs klimapanel er satt sammen av forskere fra en lang rekke land og fra en rekke disipliner.

- Deres rapporter munner ikke ut i bombastiske konklusjoner, men gir svar basert på et felles minste multiplum av tolkninger og vurderinger som de forskjellige forskere har. I underkant av 1000 forskere har vært med på arbeidet med den siste hovedrapporten. Arbeidet i FNs klimapanel er en del av en dynamisk forskningsprosess, understreker Prestrud.

Han peker på at virkningen på natur og samfunn av den registrerte temperaturstigningen en framtidig oppvarming avhenger av hvor hurtig endringen foregår og i hvor stor grad det oppstår ekstreme værsituasjoner.

- Når endringene foregår raskt, er det vanskeligere å tilpasse seg. Om en enkelt hendelse, som flommen i Sentral-Europa i august i år, skyldes klimaendringer, er det ikke uten videre mulig å fastslå med sikkerhet. Forskerne mangler statistiske data på ekstremvær, men sier at det er sannsynlig at det har vært en økning. Klimapanelet mener også at hyppigheten, intensiteten og varigheten av ekstreme værsituasjoner vil øke dersom oppvarmingen fortsetter. Det er ikke så merkelig. Når energi (varme) tilføres klimasystemet, vil været kunne bli mer sprelsk. Det er omtrent som å gi anabole steroider til en kroppsbygger, sier Prestrud.

Nordområdene utsatt

De største endringene av klimaet har forskerne kunnet registrere i de aller nordligste områdene på kloden. I løpet av de siste hundre årene har temperaturen økt med 4-5 ·C over store deler av Arktis. I enkelte områder kan temperaturen stige så mye som ti grader i løpet av dette hundreåret.

Blomstrandbreen 1922

AUGUST 1922: En mann med rifle betrakter sørenden av Blomstrandbreen på Svalbard. (Foto: Norsk Polarinstitutt ©)

Blomstrandbreen 2002

AUGUST 2002: Miljøaktivist Truls Gulowsen med den samme utsikten 80 år etter: Blomstrandbreen i rask tilbakegang. (Foto: Greenpeace/Aslund ©)

- Polarområdene er svært følsomme for klimaendringer. En endring av temperaturen her kan får langt større konsekvenser for miljøet enn ellers på Jorden, poengterer han.

- I løpet av de siste 50 årene er mellom ti og femten prosent av isen i Polhavet forsvunnet. Flere vitenskapelige publikasjoner de senere år viser til samme hastighet. Det betyr at flerårsisen kan bli helt borte eller 80 prosent redusert om hundre år. Også isbreen er i tilbakegang. Isen på Grønland og Nordpolen smelter hurtig. Istapet fra Grønlandsisen er beregnet å være cirka 50 kubikkilometer i året, det tilsvarer omtrent volumet av vannet i Mjøsa. En forskningsrapport i tidsskriftet Science viser til at breene i Alaska minker med så mye som 96 kubikkilometer hvert år. Det tilsvarer all vannføring i Glomma i løpet av fire-fem år. Det skal imidlertid ekstrem temperaturendring til før isen på Grønland og i Antarktis forsvinner helt, så det er svært lite sannsynlig, understreker Prestrud.

Endrer seg i sprang

De globale klimamodellene til som FNs klimapanel baserer seg på, viser en en sakte, lineær økning av temperaturen de neste par hundre år.

- Men klimaet endrer seg gjerne i sprang. Historiske klimadata viser at endringer ofte har kommet ganske plutselig - så fort som i løpet av to-tre tiår.

Prestrud er spesielt opptatt av raske klimaendringer i de nordligste områdene.

- Oppvarmingen i nordområdene er allerede er svært sterk, ikke minst i Nord-Russland og i Nord-Amerika, men også i Skandinavia. Det forskes mye på mekanismene bak de raske klimaendringene i nord. Forskerne mener at dette har med endringer i havets strømningsmønstre å gjøre. Når den globale temperaturen øker, kan det blir mer issmelting og mer nedbør i nord, noe som kan svekke den såkalte dypvannsdannelsen, selve motoren i Golfstrømmen.

Sårbarhet

Forskerne er nå svært opptatt av hvilke konsekvenser klimaendringene kan ha for økologi og menneskesamfunn. Norges forskningsråd igangsetter i år to store programmer for å bedre kunnskapene om slike virkninger. Sentralt i denne forskningen står sårbarhetsanalyser.

- Det har vært en tendens til at forskere har fokusert for mye på konsekvenser uten å inkludere de mulighetene samfunn og natur har til å tilpasse seg endringer. Kunnskaper om konsekvenser og kapasitet til tilpasninger vil til sammen kunne si noe om samfunnets og de økologiske systemenes sårbarhet for klimaendringer. De etiske aspekter er i denne sammenheng viktige. Det er de fattige landene i verden som sannsynligvis vil rammes hardest av eventuelle klimaendringer både fordi endringene kan bli mest markerte her og fordi disse landene mangler penger og menneskelig kompetanse til å takle problemene. Samtidig er det de rike landene som slipper ut mest klimagasser, påpeker Prestrud.

- Klimaproblemene må tas på alvor. Vi må søke å gi en balansert framstilling av den vitenskapelige kunnskapen og unngå svartmaling, skremselspropaganda, eller bagatellisering av utfordringene vi står overfor.

  • I løpet av 150 år har den globale middeltemperaturen økt med cirka 0,6 grader.
  • De siste hundre årene har nedbøren økt med om lag ti prosent over de nordlige breddegrader.
  • Jordens områder som er dekket av snø og is, er blitt ti prosent mindre de siste 40 årene.
  • Temperaturen i havet har økt med noen tiendels grader de siste 50 årene.
  • De senere årene har en kunnet konstatere mer intens tørke i deler av Asia og Afrika.
  • 2002 ligger an til å bli det nest varmeste året på Jorden siden de verdensomspennende målingene startet på slutten av 1800-tallet.(Kilde: CICERO)
Emneord: Matematikk og naturvitenskap, Geofag, Meteorologi Av Trine Nickelsen
Publisert 1. feb. 2012 12:07
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere