Hva skjer når læring flytter ut på nettet?

Det faglige innholdet har større plass i samtaler som skjer ansikt-til-ansikt enn samtaler på nett. Det går mer tid til organisering i nettgrupper enn i grupper som møtes fysisk. Veilederne er langt mer aktive i ansikt-til-ansikt-grupper enn i distribuerte grupper. Det er noen av resultatene fra et nylig gjennomført forskningsprosjekt om nettbasert læring i medisinstudiet.

DIGITAL PRAKSIS: Medisinstudentenes bruk av nettbasert læring i praksisperioden er nå blitt undersøkt. Foto : Ståle Skogstad (©)

Prosjektet har tatt for seg innføringen av IKT i grunnutdanningen på medisin og er et ledd i forskning om høyere utdanning ved Pedagogisk forskningsinstitutt. Forskningsprosjektet ledes av professor Kirsten Hofgaard Lycke.

– Da det i 1999 ble bestemt at det skulle innføres IKT i grunnutdanningen knyttet til såkalt problembasert læring (PBL), kom ideen om å lage et forskningsprosjekt på dette, en idé som fikk umiddelbar tilslutning, forteller Lycke.

PBL innebærer at mye av studiene skjer i grupper som består av seks til åtte studenter og en veileder.

Sammen med seg i prosjektgruppen har Lycke professor Per Grøttum ved Det medisinske fakultet og forsker Helge Strømsø ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet. Forskningsprosjektet er basert på nært samarbeid mellom de to fakultetene, InterMedia og Universitetets senter for informasjonsteknologi (USIT).

Spredt over hele Østlandet

I tiende semester er medisinstudentene ved Universitetet i Oslo spredt over hele Østlandet. Men geografiske avstander forhindrer ikke lenger at den problembaserte læringen i grupper kan fortsette fra campus og ut i praksis: Studenter og lærere møtes på nettet.

– Vi har tatt for oss det første kullet som har fulgt den nye studiereformen "Oslo'96. I løpet av våren 2001 var 60 studenter ute i tolv ukers praksis, spredt på åtte sykehus og 60 allmennlegekontorer. Bak seg hadde studentene da vel fire års erfaring med PBL som metode, forteller Lycke.

Kullet var fordelt på åtte grupper som skulle samarbeide om fem PBL-oppgaver. Så lenge studentene var på universitetet, arbeidet gruppene ansikt-til-ansikt, mens de i praksisperioden arbeidet via nettet.

Professor Kirsten Hofgaard Lycke

FORSKER PÅ LÆRING: Kirsten Hofgaard Lycke Foto : Ståle Skogstad (©)

– Gruppens arbeid ansikt-til-ansikt ble tatt opp på video, mens arbeidet via nettet ble registrert elektronisk. Vi fikk tillatelse fra studenter og lærere til å registrere all aktivitet som foregikk på nettet.

Ved å ta i bruk det digitale læringssystemet Classfronter, kunne altså studentene fortsette med problembasert læring når de gikk ut i praksis, såkalt "distribuert PBL" (DPBL).

– De samme gruppene ble opprettholdt i de to situasjonene. Oppgavene ble hentet fra situasjoner eller case som studentene vil møte som leger, påpeker Lycke.

Møttes til "chat"

Studentgruppen fikk utdelt et spørreskjema ved semesterstart hvor de ble bedt om å besvare spørsmål om sine IKT-ferdigheter, studiestrategier og syn på læring.

Nettet ble i praksisperioden benyttet ved løsning av to oppgaver i løpet av to uker. Oppgavene ble gjennomført ved at studenter og lærer i hver av gruppene hadde nettmøter i "Prating" (Chat) og diskusjoner i "Forum".

– Gruppene møttes en mandag til chat. Da hadde studentene på forhånd lest oppgaven som læreren hadde lagt ut. Alle logget seg på samtidig og hadde et 45 minutter langt møte hvor de drøftet hypoteser og mål for læringen. Studentene jobbet så hver for seg og hentet inn informasjon fra bøker, Internett og egen praksis. Gruppen møttes så igjen fredag samme uke til chat. Da hadde studentene lagt inn diskusjonsinnlegg, journalnotater, svar og løsningsforslag. Studentene og læreren diskuterte så oppgaven, forteller Lycke.

Unik mulighet

– Det uvanlige ved dette prosjektet er muligheten det gir for å kunne sammenlikne de samme studentene og de samme lærerne i to naturlige læringssituasjoner: ansikt-til-ansikt og via nettet. Oftest er slike sammenliknende studier basert på spesielt arrangerte situasjoner i læringslaboratorier, sier Lycke.

Studien gir forskerne muligheten til å stille spørsmål som: Hva slags læringsprosesser får vi i henholdsvis ansikt-til-ansikt og distribuerte grupper? Hvordan fungerer lærerne i de to situasjonene? Formålet med studien er også å undersøke hva som kan fremme eller hemme arbeidet i de to læringssituasjonene.

– Vi hadde en forventning om at ferdighetene i bruk av data ville være svært forskjellig blant studentene. Det vi imidlertid ser, er at omfanget av aktiviteten på nettet er ganske lik studentene imellom. Når studentene løser oppgaver i gruppe ansikt-til-ansikt, er det derimot stor grad av variasjon i aktivitetsnivå mellom de enkelte studentene. Undersøkelsen viste som forventet at aktiviteten gjennomgående er lavere på nettet enn den er ansikt-til-ansikt.

Faglig innhold mindre på nett

Forskerne deler det som skjer i de to læringssituasjonene i tre kategorier: 1) faglig innhold, 2) organisering og tilrettelegging og 3) det sosiale.

– Studien viser at det faglige innholdet har forholdsvis større andel av samtalen i PBL-grupper som samarbeider ansikt-til-ansikt enn DPBL-grupper som altså samarbeider på nettet. I ansikt-til-ansikt-situasjonen er det sosiale raskt unnagjort, slike samtaler finner sannsynligvis sted utenfor grupperommet. For gruppene på nettet derimot, har chat-en et tydelig sosialt innhold: nettmøtet startes og avsluttes i "sosiale vendinger".

Resultatene tyder også på at det går mer tid til organisering i nettgruppene.

– Å få til gode samtaler på nettet, krever organisering. Jeg synes det er interessant å merke seg at de lærerne som tok et helhetlig grep om organiseringen av arbeidet på nettet tidlig i prosessen, bidro til å frigi tid til det faglige. Erfaringsmessig krever nettbasert læring en fastere organisering enn vanlig undervisning for at den skal bli vellykket, noe spørreundersøkelsene våre viser at studentene forventer fra sine veiledere.

Resultatene viser at det er forskjell mellom hva lærerne gjør i de to læringssituasjonene.

– Det mest påfallende er at veilederne er langt mer aktive i ansikt-til-ansikt-grupper enn i distribuerte grupper. Dette kan ha sammenheng med at lærerne også har liten erfaring med å diskutere på nettet. En må planlegge og gjennomføre arbeidet i det nye mediet. En kan ikke uten videre importere arbeidsformer fra det fysiske rommet til det digitale rommet. Så langt har vi relativt lite kunnskap om hvordan en fører en faglig samtale på nettet, hvordan en kan unngå at det blir småprat istedenfor meningsfylte diskusjoner, sier professoren.

Hun betrakter undervisningsopplegget for medisinstudentene som meget lovende.

– Vi ser at teknologien er kommet langt. Utfordringen nå er å arbeide mer med den pedagogiske anvendelsen av de elektroniske læringsmulighetene.

Emneord: Samfunnsvitenskap, Pedagogiske fag, Teknologi, Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Av Trine Nickelsen
Publisert 1. feb. 2012 12:09
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere