Lærerstudentenes IKT-revolusjon

Ved bruk av ny teknologi er det foretatt en grunnleggende omstilling av den praktisk-pedagogiske utdanningen ved Universitetet i Oslo. Fra kommende høst vil alle de over 300 lærerstudentene være knyttet til det IKT-baserte opplegget.

STUDIER PÅ NETT: Et sentralt element i lærerutdanningen ved UiO er å finne en balanse mellom det fysiske og det elektroniske læringsmiljøet. Foto : Ståle Skogstad (©)

Omleggingen av praktisk-pedagogisk utdanning ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet begynte i forfjor. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling (ILS) endret lærerutdanningen ved blant annet å innføre mappearbeider i stedet for vanlige skriftlige eksamener, mer case-orientert jobbing og et utstrakt samarbeid med en lang rekke partnerskoler. Men det viktigste elementet i reformarbeidet er innføringen av ny teknologi. Informasjons- og kommunikasjonsteknologien (IKT) er selve drivkraften i reformen. Den nye teknologien brukes både som organisasjonsverktøy i selve studiet og i fagene og som læringsverktøy for studenter og lærere.

– Vårt mål er å utdanne nye lærere som kan bruke IKT i skolens undervisning og som har et reflektert forhold til teknologiens muligheter, sier professor Trond Eiliv Hauge som leder prosjektet.

Pilotprosjektet startet høsten 2000 med beskjedne 25 studenter, men fra høstsemesteret i år skal samtlige heltidsstuderende ved den praktisk-pedagogiske utdanningen være knyttet til den IKT-baserte modellen. Parallelt med dette blir det også tilbudt et deltidsstudium basert på fleksible læringsformer med bruk av IKT.

– Vi har lagt vekt på å bygge opp den teknologiske infrastrukturen og å gi god støtte til personalet i bruk av IKT i undervisningen. Det er satt av ekstra midler til IKT-ansvarlige, og vi har tatt i bruk flere typer verktøy og programvare. Samtidig har vi vært bevisste på at vi ikke etablerer et høyere aktivitetsnivå enn det vi klarer å betjene selv, sier Hauge.

Vil være framtidsrettet

Ved ILS har det lenge vært faggrupper som har benyttet IKT i undervisningen. Ny teknologi er altså ikke et fremmedelement ved instituttet.

– Nå ser vi muligheten til å bygge ut IKT-kompetansen til å gjelde alle fag. Målet er å videreutvikle den praktisk-pedagogiske utdanningen og bli framtidsrettet. Vi vil gjerne være en institusjon som ligger i front når det gjelder praktisk-pedagogisk tenkning og lærerutdanning, sier Hauge.

Han understreker at det ikke er teknologien i seg selv som er interessant, men hvordan den kan brukes som virkemiddel innen utdanningen. Vekten ligger på å skape gode og meningsfulle læringssituasjoner for lærerstudentene.

– Vi så at det var svakheter ved lærerutdanningen som vi ønsket å gjøre noe med. Særlig gjaldt dette forholdet mellom teori og praksis og studentaktive arbeidsformer. Ved bruk av ny teknologi øynet vi muligheten til å skape nye læringsbetingelser som kunne overskride dilemmaene vi opplevde. Vi føler nå at vi er på riktig vei, sier Hauge.

Elektronisk læringsmiljø

Den største utfordringen ved den praktisk-pedagogiske utdanningen er å finne det rette forholdet mellom det elektroniske og det fysiske læringsmiljøet.

– Vi vil bruke de digitale redskapene aktivt for å skape bedre læringsbetingelser både i det fysiske og det elektroniske læringsmiljøet. Vi må altså designe et miljø med både en elektronisk og en fysisk komponent. Vi kutter ikke ut forelesninger eller studiesamlinger, men vil forsterke de mer tradisjonelle læringsformene med digitale elementer, sier Hauge.

All informasjon i den praktisk-pedagogiske utdanningen er nå i hovedsak elektronisk. Studentene skal selv aktivt bruke digitale medier i studiesituasjonen til å publisere sine arbeider. Dette innebærer i praksis at de lærer seg å lage hjemmesider, at de blir gode e-postbrukere og at de benytter elektroniske læringsplattformer. Til nå har studentene brukt læringsplattformen Classfronter , men de nye studentene får opplæring i systemet IT’s learning . Disse læringssystemene brukes blant annet til å legge ut mappearbeider, det foregår gruppediskusjoner, det er mulig med samskrivning av oppgaver, og studentene får veiledning. Ved hjelp av de digitale læringsmediene organiseres det blant annet nettseminarer. Kontakt og oppfølging av studentene i praksisperioden er dessuten styrket gjennom bruk av læringsplattformene.

Bedre studentkontakt

Mye av veiledningen foregår ved at studentene legger ut sine oppgaver i et digitalt rom og får respons i det samme rommet. Omleggingen har medført at 10-15 prosent av fagpersonalets arbeidstid er flyttet fra undervisning til veiledning.

– Det virker kanskje paradoksalt, men vi føler at vi får større nærhet til studenten gjennom bruk av elektroniske verktøy. Det gir oss en anledning til å følge opp studentene på en bedre måte, og vi kommer i kontakt med studentenes tekster og kan dermed lettere gi gode råd. Opplegget krever imidlertid at studentene følger med og er aktive, sier Hauge.

En erfaring Hauge og hans kolleger har gjort seg, er at det elektroniske miljøet fort tømmes dersom ikke det fysiske miljøet ”gir fra seg” oppgaver.

– Vi ønsker på ingen måte å fjerne det fysiske møtet med studentene, men vil gi det fornyet betydning. Ingen kan bli lærer bare ved å være på nettet. Lærerutdanningen er et modningsstudium hvor personlig kontakt og utfordring av holdninger er viktige, poengterer Hauge.

Et laboratorium

Parallelt med reformarbeidet går det flere forskningsprosjekter som skal se på konsekvensene av det nye IKT-baserte opplegget. Hele den praktisk-pedagogiske utdanningen er dermed også blitt et vitenskapelig ”eksperiment”.

– Vi har skapt et slags laboratorium hvor vi forsker på oss selv. Vi har en del kunnskaper om forhold knyttet til den tradisjonelle læresituasjonen og kan nå se på om våre endringer gir nye resultater. Vi setter søkelys på hvordan studentene lærer – kort sagt, om vi har etablert nye læringsformer som har betydning for studentenes kunnskap om læreryrket, understreker Hauge.

Han poengterer at forskningsarbeidene ennå ikke er avsluttet og at det er for tidlig å trekke konklusjoner. Noen forhold peker seg likevel ut.

Ordningene med mappeeksamener og case-jobbing ser ut til å ha en ønsket effekt på å skape bedre integrasjon mellom studiekompetanse og forholdet mellom teori og praksis. Men en undersøkelse foretatt av det første kullet med 25 studenter viste at bruken av IKT foreløpig ikke hadde gitt et gjennomslag som forventet. En studie viser også at innføringen av ny teknologi som organisasjonsverktøy har gått bra, men at det gjenstår mye når det gjelder IKT som læringsverktøy.

Ikke tydelige nok

– Vi var ikke tydelige nok på bruken av det teknologiske verktøyet. Nå er vi blitt mer bevisste hva slags kompetanse vi er på jakt etter og er blitt mer differensierte i bruken av forskjellige teknologiske løsninger. Samarbeidet med partnerskolene går også bedre. Vi har nå infrastrukturen på plass og kan vie oss mer til å tenke på innholdssiden, sier Hauge.

Han framholder at IKT-opplæringen må differensieres, ikke minst fordi studentenes kompetanse når det gjelder ny teknologi er svært forskjellig. Hauge poengterer også at det gjenstår mye arbeid for å utnytte det pedagogiske potensialet i IKT i fagene og innenfor studentenes egne studier.

– En annen erfaring er at den elektroniske læringsplattformen må være fleksibel. Det er også viktig at de teknologiske løsningene ikke gir administrativt merarbeid, understreker Hauge.

Et av de viktigste aspektene ved økt bruk av IKT er at teknologien kan brukes som et personlig produksjonsredskap for lærere og elever. Målet er at skolen, lærerne og elevene tar i bruk mulighetene, at man ikke bare er ren forbruker av hva andre har laget, for eksempel på Internett, men også at verktøyene brukes aktivt til å bearbeide lærestoff, lage egne tekster og presentasjoner og utvikle kunnskaper sammen med andre. Lærernekan for eksempel dra fordel av å lage egne hjemme- eller fagsider til undervisning med innslag av arbeidsplaner, oppgaver og læringsressurser og som er interaktive i sin form.

Ingen vei tilbake

Hauge understreker at IKT-konsulentenes bistand har vært uvurderlig og at instituttet er kommet over en kritisk terskel når det gjelder fagpersonalets bruk av IKT.

– For oss er det ingen vei tilbake til en tradisjonell læringsmodell. Men en dyrekjøpt erfaring har vært at vi ikke må gå for fort fram. Tenking om faglig innhold og pedagogikk er grunnsteinen for å kunne bruke teknologien på en god måte. Kompetansen må hele tiden utvikles parallelt med de endringene som vi gjør, konkluderer Hauge.

FAKTA: Pilotprosjektet ved den praktisk-pedagogiske utdanningen ved Universitetet i Oslo har fått tre millioner kroner i støtte fra Utdannings- og forskningsdepartementet gjennom det nasjonale Forsknings- og kompetansenettverket for IT i utdanningen (ITU). I tillegg får prosjektet rundt to millioner kroner i omstillingsmidler fra Universitetet i Oslo. Prosjektperioden er 2000-2003, og prosjektet er en del av det såkalte PLUTO-programmet (Program LærerUtdanning med Teknologisk-pedagogiske Omstilling).

Emneord: Samfunnsvitenskap, Pedagogiske fag, Teknologi, Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Av Johannes W. Løvhaug
Publisert 1. feb. 2012 12:09
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere