- Kjemi er ikke hva du tror!

– Kjemi blir ofte forbundet med forurensende stoffer, giftig røyk fra industrien eller skumle ting som eksploderer. Men kjemi er ikke hva du tror! konstaterer professor Einar Uggerud og viser til at faget nå utvikler seg i retninger som både er miljøvennlige og på andre måter framtidsrettet.

ENTUSIAST: Einar Uggerud   Foto: Ståle Skogstad (©)

I år markerer Kjemisk institutt ved Universitetet i Oslo sitt 150-årsjubileum. Det hele begynte for alvor da tyskeren Adolph Strecker i 1851 kom fra Universitetet i Giessen for å bli ”lektor i kjemi” ved Det kongelige Frederiks Universitet i Christiania. Lenge hadde universitetet i hovedstaden den eneste høyere kjemiske utdanningen i Norge fram til NTH ble grunnlagt i 1910. Kjemifaget i Oslo nådde et høydepunkt da professor Odd Hassel fikk Nobelprisen i 1969.

I forbindelse med jubileumsåret kommer Apollon til å presentere en serie artikler som fokuserer på noen av kjemiforskningens nyorienteringer.

– Kjemi har et formidlingsproblem. Faget er ofte blitt oppfattet som ”skittent” og knyttet til forurensende industri. I tillegg har kjemi fått et stempel som et kjedelig skolefag med mye pugg og lite forståelse. Men kjemi er langt mer enn dette, sier Uggerud.

Nye trekk

Han ramser opp flere framtidsrettede utviklingstrekk ved kjemiforskningen i dag:

  • Nye materialer: Kjemifaget spiller en viktig rolle når det gjelder utvikling av nye materialer til for eksempel lagring og transport av energi.
  • Grønn kjemi: Kjemi er nødvendig ikke bare for å rense opp i forurensing som allerede er skapt, men også for å finne prosesser som ikke gir avfallsprodukter.
  • Livets kjemi: Kroppen er et fantastisk laboratorium full av kjemiske prosesser. Å forstå disse prosessene har en stor overføringsverdi til kjemien for øvrig.
  • Katalyse: Nye former for utvikling blant annet av petroleumsindustrien.

– Kjemi er et spennende fag som kan brukes i mange sammenhenger. Det gjelder alt fra bioteknologi, ernæringsfag og miljøfag til materialvitenskap, geofag og atmosfærevitenskap. Kjemikere arbeider i dag for eksempel med å måle forurensing i vann, luft og jord. Noen oppfatter det kanskje ironisk, men vi trenger kjemisk kunnskap for å rydde opp i miljøproblemene, sier Uggerud.

I dag er det også mulig å observere og manipulere enkeltatomer, altså selve kjemiens byggesteiner.

– Hvor mange vet dette? spør Uggerud.

Rekrutteringsproblem

I likhet med mange andre vestlige universiteter, opplever kjemifaget i Oslo en krise når det gjelder rekruttering.

– Hvorfor skal man studere kjemi når man kan ta en kortere økonomisk utdanning og tjene mer penger? Jeg forstår at mange stiller seg dette spørsmålet, men kjemi åpner for et stort antall muligheter. Kanskje burde kjemi framstilles mer spennende i skolen, og elevene i større grad utfordres til å bruke fantasien, sier Uggerud.

Emneord: Matematikk og naturvitenskap, Kjemi Av Johannes W. Løvhaug
Publisert 1. feb. 2012 12:08
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere