print logo

Klimaflyktninger fra vest?

Et regnfullt og varmere Norge venter oss sannsynligvis i fremtiden som følge av økt drivhuseffekt. Det er særlig Vest- og Nordvestlandet som vil få mer nedbør. Kanskje bør østlendinger forberede seg på våte klimaflyktninger fra Vestlandet?

HØLJER NED: Slik ser forskerne for seg endringer i nedbøren over Norge i prosent fra 2000 til 2050. (Kilde : RegClim)

Professor Trond Iversen ved Universitetet i Oslo er leder for prosjektet RegClim og sier at tanken om klimaflyktninger ikke bare er tøv og tull. Et varmere, men betydelig våtere Norge med litt oftere sterk vind, er resultatene fra et beregnet klimascenario for de neste 50 år fra forskningsprosjektet.

– Vest- og Nordvest-Norge ventes å få over 20 prosent mer nedbør om høsten, og økningen vil bli fordelt på færre stormer enn før og med sterkere intensitet. På Østlandet vil økningen være mindre dramatisk, mellom 7-13 prosent, og størst om vinteren. Som et eksempel på hva dette kan føre til, er det nok å huske været vi hadde på Østlandet høsten 2000, da hus, jernbane og veier ble rammet av flom og jordras. Slikt kan ventes oftere de neste tiårene, advarer Iversen.

Det er ikke bare Norge som vil merke endringer. I Europa viser nye beregninger at det om 70 år kan ventes femdoblet risiko for vinternedbør, en nedbør som før siste halvdel av 1900-tallet bare opptrådte hvert 50. år. Iversen synes det er uforståelig at mange ledende politikere nøler med å ta dette alvorlig. Som eksempel viser han til USA som nettopp har bestemt seg for at visst skyldes mange klimaendinger oss mennesker, men i stedet for å forandre våre handlinger, må vi tilpasse oss forandringene.

– Det er viktig at makthaverne sørger for at kostnadene ved forventede klimaendringer blir vektlagt like mye som kostnadene ved å gå til tiltak mot menneskeskapt drivhuseffekt, sier han.

Iversen legger ikke skjul på at han mener situasjonen er alvorlig.

– Endringene kan få betydelige sosioøkonomiske konsekvenser. Jeg innrømmer at beregningene våre har et element av usikkerhet, men dersom konsekvensene er drastiske nok, vil det være litt av et sjansespill å bestemme seg for å tilpasse seg endringene når eller hvis de kommer. Når jeg forsikrer huset mitt mot brann, betyr det ikke at jeg tror det skal brenne ned, men at det vil bli for fatalt for min økonomi om det skulle brenne. Til sammenlikning er risikoen for kostbare ødeleggelser som følge av klimaendringer, temmelig sikkert mye større enn at huset mitt brenner, dersom ikke noe gjøres, forklarer Iversen.

Dette er nettopp RegClims mål: Å utvikle klimascenarier som er detaljerte nok som grunnlag for å utrede risikoen for samfunnsmessig kostbare konsekvenser for Norge. Resultatene fra de beste globale klimaberegningene gir ennå ikke nok regional informasjon til dette.

RegClim skal også fungere som folkeopplysning, til bruk for både politikere og skoleelever. I høst skal forskerne presentere flere nyere beregninger, blant annet nye resultater omkring hva som kan skje med Golfstrømmen når drivhuseffekten øker. Betydelige forskningsbidrag for å redusere usikkerheten knyttet til partikler i luft og skyer, er gjort siden rapporten for to år siden. Hensikten med denne forskningen er å bedre sikkerheten i klimascenariene både for Norge og globalt.

Iversen fremholder at vår region er i en særstilling når det gjelder klima. Dette skyldes de unike forholdene med det varme vannet, Golfstrømmen, med lite havis så langt som 80 til grader nord. Alaska ligger for eksempel på nøyaktig samme breddegrad som Norge, men har et helt annet klima.

Fakta

RegClim er navnet på et koordinert forskningsprosjekt for utvikling av scenarier for klimautviklingen i Norden, omliggende hav og deler av Arktis ved en global oppvarming.

Seks norske institutter deltar:

· Det norske meteorologiske institutt

· Havforskningsinstituttet

· Institutt for geofysikk, Universitetet i Oslo

· Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen

· Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling

· Norsk institutt for luftforskning

Prosjektet er finansiert gjennom Norges Forskningsråds forskningsprogram om endringer i klima og ozonlag under området for miljø og utvikling.

Omkring 35 forskere er involvert med en ledergruppe av tre forskere, der professor Trond Iversen, Institutt for geofysikk ved Universitetet i Oslo er leder.

Se også: http://www.nilu.no/regclim/

Emneord: Matematikk og naturvitenskap, Geofag, Meteorologi Av Linn Stalsberg
Publisert 1. mar. 2002 00:00