Avviser teori om kosmisk stråling

Global oppvarming er et minefelt innenfor klimadebatten. Hva skyldes oppvarmingen? Er det oss mennesker som har skylden eller er det andre faktorer vi ikke kan kontrollere?

KORRELASJONER: Nå som måleseriene for Jordas skydekke er forlenget med seks år, finner Jón Egill Kristjánsson ingen sammenheng mellom lavt skydekke (den grønne kurven i diagrammet) og kosmisk stråling (den svarte kurven). Derimot finner han at skydekket er godt korrelert med variasjoner i solstrålingen (den rødbrune kurven). I en ny artikkel foreslår han en mekanisme som kan forklare dette.

– Kosmisk stråling har ingenting med global oppvarming å gjøre, sier professor i meteorologi Jón Egill Kristjánsson ved Institutt for geofysikk og har ny forskning å vise til.

Danske forskere, som Henrik Svensmark og Nigel Marsh, har foreslått at vår globale oppvarming ikke skyldes utslipp av drivhusgasser, men i stedet kosmisk stråling. En helt ny hypotese prøver nå å motbevise dette og kaller det statistiske materialet bak danskenes forslag for intet mer enn tilfeldigheter.

– Vi har testet Svensmarks hypotese og funnet den uholdbar, sier Jón Egill Kristjánsson.

Kosmisk stråling er energirike partikler fra verdensrommet som hele tiden bombarderer Jorda. Det er blant annet på grunn av disse at astronauter må bruke romdrakt når de svever ute i verdensrommet. Styrken på denne strømmen av partikler varierer i motfase med solaktiviteten og var på et minimum i 2000-2001.

Ny hypotese

– Kosmisk stråling er de siste årene blitt en del av klimadebatten, etter at en dansk forskergruppe foreslo at disse partiklene bidrar til global oppvarming og påvirker været vårt. Basert på statistisk materiale har de argumentert for at global oppvarming ikke skyldes drivhuseffekten, men en svekking av kosmisk stråling som skulle medføre færre skyer og derfor varmere vær, forklarer Kristjánsson.

Lavere skyer har stor avkjølingseffekt, og det er observert en nedgang i lavere skyer de siste 20 årene. Noen mener altså at skyene forsvinner på grunn av reduksjon i kosmisk stråling.

– Denne hypotesen har fått mye oppmerksomhet og er populær i visse kretser, som blant mange astrofysikere og i enkelte politiske miljøer. Som forsker tar jeg ikke politisk standpunkt, men det er klart at dersom man prøver å bevise at mennesker ikke har skyld i oppvarmingen, oppnår man popularitet, sier Kristjánsson.

Kristjánsson har nylig framlagt en ny hypotese i debatten. Han mener at variasjoner i mengden lave skyer ikke skyldes kosmisk stråling, men solstrålingen, og han påpeker at det er sol og skyer som korrelerer best i statistikken. Kosmisk stråling på sin side korrelerer tilfeldigvis med solstrålingen, og det er dette som har skapt forvirring, mener han.

– Argumentet har vært at korrelasjonene mellom kosmisk stråling og lavt skydekke er imponerende, statistisk sett. Men nå som måleseriene for Jordas skydekke er forlenget med seks år, ser man at korrelasjonene er klart svekket. Samtidig viser det seg at lavt skydekke korrelerer svært godt med variasjoner i solstrålingen. Det vi foreslår, er at det i stedet finnes en årsakssammenheng mellom variasjoner i solstråling – som vi kaller solarkonstanten - og mengden lave skyer på Jorda. Den nye hypotesen er basert på et fysisk resonnement om en sammenheng mellom solaktivitet, havtemperatur og lave skyer, som er i tråd med andre funn de siste årene. Derimot er det lite som tilsier at kosmisk stråling har noen som helst betydning for været på Jorda, sier Jón Egill Kristjánsson.

Sammen med Aaron Staple, som er stipendiat ved universitetet i California, Eigil Kaas, som er forsker ved Danmarks Meteorologiske Institut og stipendiat Jørn Kristiansen ved Universitetet i Oslo, har han utviklet denne nye hypotesen. Dette arbeidet vil snart bli publisert i det amerikanske fagtidsskriftet Geophysical Research Letters . Hypotesen er ment som et svar til dem som mener kosmisk stråling påvirker klimaet vårt

Forundret

– Dette er bare en hypotese, men hvis solstråling korrelerer med skymengden, gjør jo også kosmisk stråling det. Det forundrer meg litt at de som argumenterer for kosmisk stråling i forbindelse med skyer, ikke har sett på dette. Alle de måledataene vi har benyttet, er fritt tilgjengelige på Internett, sier han.

Gjennom den nye hypotesen håper Kristjánsson å tone ned fokuset på kosmisk stråling, som han mener har fått ufortjent mye oppmerksomhet.

– Folk vet ikke hva kosmisk stråling er, og mange søker med lys og lykte etter andre svar på global oppvarming enn at det faktisk er noe vi mennesker er ansvarlige for selv. Særlig mange eldre har vanskelig for å tro at teknologi kan føre med seg noe annet enn bare positive ting, sier han.

Når det gjelder solas utstråling, har ikke denne økt siden 1950-årene, sier Kristjánsson. Oppvarmingen i første halvdel av 1900-tallet kan skyldes økt solaktivitet, men den store oppvarmingen vi har opplevd siden 1980-årene, mener han skyldes andre ting, og da hovedsakelig vår forurensning.

Emneord: Matematikk og naturvitenskap, Geofag, Meteorologi Av Linn Stalsberg
Publisert 1. feb. 2012 12:07
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere