Latin: Nøkkelen til antikken

68-erne gjorde det til en kampsak å droppe latinen fra forberedende. De siste årene har Klassisk og romansk institutt merket en økende interesse for faget. – Latin er en viktig nøkkel til å forstå den antikke verden - og antikkens kultur er selve grunnen vi står på, sier postdoc i latin Mathilde Skoie.

HYRDEDIKTER: Simone Martinis frontbilde til Petrarcas Vergil-manuskript fra 1340. Her ser vi dikteren Vergil sittende under treet som en hyrdedikter omgitt av sine tre verk, Aeneiden, Georgica og Eklogene representert ved en soldat, en vinbonde og en gjeter.

– Antikkens idealer har hatt stor innflytelse på alt fra arkitektur til samfunnsinstitusjoner. Men selv om det er mange referanser til ‘antikken’ rundt oss, så er det få som har grundig kjennskap til den utover de vante klisjeene, sier Skoie. Den unge forskeren jobber i dag først og fremst med det som kalles pastoral-tradisjonen. Pastoraler - eller hyrdedikt - var en sjanger som ble startet av den greske dikteren Theokrit og videreført av romeren Vergil. – Den klassiske pastorale begynner med en scene hvor gjeteren sitter i skyggen av et tre og spiller på fløyte i sommervarmen. Det er stekende hett, og gjeteren synger om livet og kjærligheten. Et gjennomgangstema er drømmen om Arkadia - det forjettede land, forteller Skoie, som er interessert i å forene moderne litteraturvitenskapelige teorier med klassisk filologi.

Viktig tradisjon

Pastoraltradisjonen ble kopiert, stilisert og mye brukt - også av senere forfattere som Dante og Shakespeare. I sin tid kunne pastoralene også romme blant annet fordekt politisk satire eller erotiske motiver. – Pastoralene har hatt nedslag i verdenslitteraturen opp gjennom århundrene, uten at dette har vært særlig belyst i litteraturvitenskapen, sier hun. – En undersøkelse av pastoraltradisjonen gjennom historien og bruken av de antikke forbildene, kan fortelle oss mye om de forskjellige tiders forhold til den antikke kanon, mener Skoie.

Mathilde Skoie

BAK KLISJEENE: Mathilde Skoie Foto: Ståle Skogstad (©)

Kommer bak klisjeene

– Hvilken nytte har man av å kunne latin i dag? – Latin gir oss tilgang til den antikke verden. Måten man uttrykker seg på rent språklig, gir oss en direkte vei inn i romernes tankesett. Man kommer lettere bak klisjeene og stereotypiene som ofte skyldes oversettere og historiebøkene mer enn de antikke tekstene. Derfor er det viktig med en direkte, usensurert kontakt med kildene. Det er en rik litteratur, og - som med all viktig litteratur - kan man lære mer om menneskeheten, mener hun. Forskningsfronten forandrer seg også på latin. Selv om den klassiske kanon består, har interessen for nyere teori og andre perioder og geografiske områder bidratt til å utvide horisonten.

– Studier av de store klassikere blir for eksempel supplert av gamle regninger fra romersk Egypt og pornografisk graffiti fra Pompeii - noe som gjør at vi får et riktigere bilde av antikkens sosiale virkelighet. Da blir man også mer oppmerksom på hvilken kulturell smeltedigel romerriket var. Det er jo blitt så vanlig å snakke om at skrifter på latin er vestlig kultur. Nyere forskning viser at det har vært mye mer utveksling med for eksempel araberne enn man tidligere hadde trodd. Det ser man spesielt i arbeidet med medisinens historie, avslutter Skoie.

Tilbake til Et liv etter døden?

Fakta

Latin var romernes morsmål fra det 6. århundre f.Kr. til det 7. århundre e. Kr. Deretter utviklet latinen seg til det vi i dag kaller middelalderlatin og nylatin (fra renessansen). Språket var hele tiden i utvikling og utviklet seg på ulike måter i ulike land. Felles for bruken av det var at det var “de lærdes språk”. I Finland har man fortsatt enkelte radiosendinger på latin, og i vatikanstaten i Roma, hvor latin er det offisielle språket, må ordbøkene kontinuerlig oppdateres for at innbyggerne skal kunne diskutere aktuelle temaer.

Latin på nettet: www.hf.uio.no/kri/klassisk/latin.html

Emneord: Språk og kultur, Litteraturvitenskapelige fag, Klassisk litteratur, Språkvitenskapelige fag, Klassisk filologi Av Per Arne Kobbevik
Publisert 1. feb. 2012 12:06
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere