Mumiens mysterier

Millimeter for millimeter, fragment for fragment, forsøker konservator Anne Gjefle å gjenskape den eldgamle mumien så langt det lar seg gjøre. I et par måneder har hun sittet bøyd over den vevre skikkelsen fra oldtidens Egypt.

OMSORG: Konservator Anne Gjefle har i måneder jobbet med den egyptiske mumien for så langt som mulig å gjenskape den verdighet kvinnen hadde med seg i døden. Foto: Ståle Skogstad (©)

– Men det er et menneske som ikke ville se slik ut som hun gjør i dag. Jeg ønsker å gjøre godt noe av den dårlige behandlingen hun er blitt utsatt for gjennom tidene og gjenskape verdigheten hun en gang hadde med seg i døden, forteller Gjefle.

I april neste år skal mumien vises på utstilling – sammen med et stort antall andre gjenstander fra Egypt-samlingen ved Universitetets kulturhistoriske museer. Utstillingen legger vekt på å fortelle om forestillingen om det evige liv i det gamle Egypt og hvordan de døde ble behandlet for å sikre sjelen adgang til den guddommelige tilværelsen (se artikkelen På vei til dødsriket ). For første gang skal gjenstandene presenteres som en helhet, og flere av tingene har aldri tidligere vært offentlig tilgjengelige. Ikke minst er det første gang mange av disse gjenstandene blir konservert, registrert og dokumentert etter moderne museumsstandard.

Noen av gjenstandene ble ganske røft behandlet på slutten av 1800-tallet og har siden levd en omflakkende tilværelse under til dels svært dårlige oppbevaringsforhold i Historisk museum.

– De siste 20 årene har riktignok gjenstandene fått bedre magasinforhold, et par av mumiekistene har gjennomgått omfattende konserveringsbehandling, men vi har fremdeles en stor jobb med å få rettet opp tidligere tiders forsømmelser og vanskjøtsel. Mange av disse gjenstandene har rett og slett ikke fått skikkelig stell før, sier konservator Eivind Bratlie.

Hodeenden av lokket til en innerkiste

INNERKISTE: Hodeenden av lokket til en innerkiste for en kvinne fra det 21. dynasti, cirka 2900 år gammel. Foto: Ståle Skogstad (©)

Det møysommelige arbeidet med å bevare det egyptiske materialet foregår nå i avdelingen for etnografisk konservering i 4. etasje i Historisk museum. På bordene ligger de rikt dekorerte lokkene til to mumiekister i tre. Kistene er sterkt preget av tiden, og konservator Svein A. Wiik sitter med en bomullspinne dyppet i kjemikaler og fjerner støv, skitt, sot og fester løs maling for å få fram de opprinnelige, friske fargene. Malingen er vannløselig, og nennsomt ruller Wiik bomullspinnen over den 2200 år gamle kisten.

Gammel dame

På bordet ved siden av børster Anne Gjefle forsiktig på armene til mumien. Dette er levningene etter en vever kvinne som trolig døde da hun var omlag 50 år gammel. Hun er bare 155 centimeter lang og ligger på ryggen med armene korslagt. Fra halsen og ned til knærne er innsvøpningen skåret bort etter en heller brutal undersøkelse i 1890. Armene, beingrinda i brystkassa og bekkenet ligger åpent, men hodet og føttene er urørte og dekket av et lag med naturlig asfalt som innkapslet mumiene etter at de var surret inn i lintøy.

Mumien stammer fra ptolemaisk tid, det vil si rundt år 200 før Kristus. Den er funnet i Akhmim nord for Luxor, det daværende Theben. Hvordan den havnet i Norge, er imidlertid uklart. Mumien ble gitt av den åttende Orientalistkongress til Kong Oscar II i 1889. Kongen skjenket igjen mumien til ”det ethnografiske Musæum” ved Det Kongelige Frederiks Universitet i Kristiania. Men Kong Oscar II forlangte en grundig undersøkelse av både mumien og kisten som gjenytelse. Mumien ble skåret opp, studert av medisinere og andre fagfolk. Rapporten ble framlagt med Kongen til stede i 1890. Da det hele var over, ble mumien lagt tilbake i kisten i fullstendig uorden. Slik er den blitt oppbevart fram til i dag.

Tidligere i høst gjennomgikk mumien en CT-scanning for å undersøke skjelettet og de delene av innsvøpningen som ikke er åpnet. Scanningen av hodet, viser at den døde er behandlet "etter boka", det vil si at hjerne er tatt ut via et hull gjennom skallen innenfor venstre nesebor. Deretter er det helt inn flytende harpiks som er størknet og fyller opp halve hjernekassen. Skjelettet viser at den døde hadde hatt et sunt kosthold, noe som indikerer høy sosial status. Det skal også foretas en DNA-analyse av kvinnen for å finne ut hvilken etnisk gruppe hun kan ha tilhørt.

Svein A. Wiik

PIRK: Konservator Svein A. Wiik renser møysommelig et av kistelokkene med en bomullspinne. Foto: Ståle Skogstad (©)

Rydder opp

– Vi har fire kister og to mumier fra en tidsperiode på omkring 700 år, fra 900-tallet til 200-tallet før Kristus. I tillegg har vi en rekke andre mindre gjenstander som skal med i utstillingen. Nå rydder vi opp i Egypt-samlingen, registrerer, fotograferer og vurderer tingene på nytt. Hovedfagsstudent i religionsvitenskap, Anders Bettum, er egyptolog og har en viktig rolle i dette arbeidet. På den måten blir nå gjenstandene tilgjengelige for et internasjonalt forskersamfunn. Men jeg vil understreke at vi er i en tidlig fase av arbeidet. I neste omgang ønsker vi å fordype oss for å analysere anvendte maleteknikker og materialer og deretter vurdere vår nye viten i forhold til det som i de senere år er utført av teknologiforskning på egyptisk materiale ved andre museer i verden, forteller Bratlie.

For ham personlig er den en ring som sluttes. Som åtteåring var han på 50-tallet med sin far på Historisk museum. Da var kvinnemumien utstilt. Dette gjorde et sterkt inntrykk på guttungen. – Jeg føler ærbødighet over å være med på å restaurere denne mumien og blir litt høytidsstemt. Et viktig mål for oss er å la disse gjenstandene framstå med verdighet igjen, sier Bratlie.

en usjabti

GOD HJELPER: Dette er en liten gravfigur, en usjabti, som skulle sikre at den den døde fikk tjenere i dødsriket. Det var vanlig å legge ved rundt 400 slike ved begravelsen. Den er laget av glasert keramikk. Foto: Ståle Skogstad (©)

Amuletter og statuetter

I et spesialsikret rom er det hylle på hylle med andre små og halvstore gjenstander fra Egypt-samlingen. Her ligger et stort antall magiske amuletter, men også smykker, statuetter, forskjellige krukker og rester fra andre mumier. Det er også et par dyremumier, to falker og en ibis, samt en kiste som en gang har inneholdt en mumifisert katt. Etnografisk museums og også Egyptsamlingens første gjenstand var en bronsestatuett av dødsguden Osiris.

– Utenpå den innsvøpte mumien lå det en bemalt og forgylt maske og flere dekorerte plater laget av såkalt ”cartonnage”, et stiv materiale opprinnelig bygd opp av flere lag tynt linstoff dyppet i lim og dekket med gips eller kritt. Materialet var malt med de samme motiver og mønstre som kisten, og vi har flere rester etter slike cartonnager som er utrolig krevende å sette sammen, forklarer Bratlie.

Fordelt i Europa

Selv om funnhistorien til kvinnemumien og kisten fra Akhmim er uklar, vet man en del om mange av de andre gjenstandene i Egypt-samlingen. Mye av utstillingsmaterialet kommer fra området rundt Theben og stammer fra det 21. dynasti – 1070 f.Kr. til 945 f.Kr. I 1891 ble det blant annet gjort et større funn ved Theben. En massegrav med mumier etter prester ble avdekket, og Det egyptiske museet i Kairo ble overfylt av kister og mumier, ikke minst fordi det også noen år tidligere var gjort omfangsrike funn. Museet i Egypt klarte ikke å ta hånd om oldsakene på forsvarlig vis, og i 1893 bestemte Khedvien, den ottomanske visekongen i Egypt, at kistene skulle gis som gaver til museer rundt om i Europa og USA for å bevares. Slik havnet fire kistesett i kongeriket Sverige-Norge og hos kong Oscar II. To innerkister, et mumiedeksel og 42 usjabtier (små statuetter av mumier) havnet i Kristiania, mens resten ble fordelt mellom Victoriamuseet i Uppsala og Medelhavsmuseet i Stockholm. I Sverige har gjenstandene for lengst fått sin permanente utstilling. Samlingen ved Universitetets kulturhistoriske museer i Oslo blir først tatt fram og vist i større bredde nå i vår. Utstillingen i Historisk museum, ”Mumien lever - evig liv i det gamle Egypt”, åpner 3. april.

Fakta

Prosjektgruppe for Egypt utstillingen: Prosjektleder: Kathy Elliott Faglig ansvarlig: Anders Bettum Arkitekt: Toril Mugaas Fotografer: Lill-Ann Chepstow-Lusty, Ellen Holte Magasinforvalter: Anette Kristoffersen Museumshåndverker: Inge Bjørgen Konservatorer: Svein A. Wiik, Anne Gjefle, Eivind Bratlie Sikkerhet: Vaktsjef Terje Simonsen Museumspedagog: Idunn Kvalø Markedskonsulent: Ellen Semb

Emneord: Språk og kultur, Arkeologi, Klassisk arkeologi, Historie, Oldtidens historie, Kunsthistorie, Konservering og restaurering Av Johannes W. Løvhaug
Publisert 1. feb. 2012 12:06 - Sist endret 2. jan. 2014 10:21
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere