Musikk er krig og kjærlighet

– All musikk handler om de to grunnleggende menneskelige mål: Makt og beherskelse på én side, og kontakt og samvær på den andre. Med andre ord, all musikk handler om krig og kjærlighet, konkluderer musikkfilosof Arild Pedersen.

MUSIKKFILOSOF: Arild Pedersen   Foto: Ståle Skogstad (©)

Hva slags fenomen er musikk? Kan musikk fortelle oss noe utover det å være lyd satt i ordnet system? Musikkfilosof Arild Pedersen ved Avdeling for examen philosophicum mener han har funnet svaret i sin doktoravhandling S inging Time. Meaning, Music and Interpretation quasi una Prelude and Fugue . Tidligere har han skrevet en doktoravhandling om romanens fortelling, og han ser på sin musikkfilosofi som en naturlig oppfølging av sin romanteori.

– Klarer man å finne et felles innhold i alle former for fortellinger, vil dette gjøre det mulig å si hva musikkens fortellinger handler om, mener Pedersen.

Det handler ikke om noe så enkelt som sangtekster når filosofer studerer musikk, ei heller handler det om notene på noteark. Musikkens fortelling ligger i selve lyden vi kaller musikk. Og den er den samme i alle former for musikk, for eksempel folkemusikk, klassisk, pop og hip hop.

Fortellingens tid

– Musikk er et stoff av lyd og stillhet formulert av en spesiell type tid, kairos-tid , eller fortellingens tid, forklarer Pedersen.

Han forteller at musikk har tre former for tid: den første er takt , som er den samme tiden vi har i klokkene våre. Oppå den finner vi rytmisk tid , den samme tid som vi finner i vårt bevissthetsliv, og som gjør musikken levende og uforutsigbar. På toppen av dette finnes altså den mer objektive kairos-tiden.

– Kairos-tid er den samme form for tid vi finner innenfor religion og alle typer fortellinger. Dette er en tid som har en begynnelse, en midt og en slutt. En film har også kairos-tid og bruker bilder til å fortelle. En roman bruker ord og begreper. Musikk bruker lyd og stillhet, sier Pedersen.

Han forteller at det finnes forskjellige teorier om musikk. Noen velger å se musikk kun som en dekorativ kunstform. Filosofen Immanuel Kant for eksempel, mente musikk var den mest lavtstående av alle kunstarter, siden den ikke bruker begreper. For Pedersen, og andre, finnes en alternativ teori der musikk tillegges innhold, akkurat som en roman. Faktisk mener disse, for eksempel Mendelssohn, at musikken kan si ting enda mer presist enn ord. Det er denne fortellingen Pedersen vil si noe om gjennom sin dyp-narratologi. Mens fransk, strukturalistisk narratologi beskriver formalistiske trekk ved fortellinger, rotfester dyp-narratologi fortellingers innhold i fundamentale menneskelige krefter.

Speil for indre krefter

– Jeg har funnet ut at de samme menneskelige kreftene formuleres både i litteratur og musikk, forklarer Pedersen, nemlig makt og beherskelse, og nærhet og kontakt. Dette er dyp-narratologien til alle fortellinger, sier Pedersen.

Han legger til at vi ser dette for eksempel i eventyr, som handler om hvordan vellykket beherskelse gir samvær med prinsesser.

– Hver gang et menneske utfolder seg, er det disse nevnte prosjektene det skjer innenfor. Det handler om det dypeste i alle mennesker. Når mennesket finner de samme elementene i musikk, gir det en opplevelse av identitet eller problemer med identitet.

– Men hvordan kan man høre akkurat dette budskapet i musikk?

– Musikk kan være et speil for dine indre krefter. Når du lytter til musikk, viser denne implisitt disse indre kreftene. Akkurat som at du ofte kjenner deg igjen i litteratur, gir også musikken deg et bilde på det å være menneske.

– Gjelder dette all type musikk?

– Ja, alt fra hip hop til klassisk. Men noen typer musikk legger mer vekt på noen av de menneskelige målene enn andre. En vuggesang for eksempel, legger særlig vekt på samvær i sin fortelling.

– Hva med de umusikalske?

– Det finnes mennesker som lever fint uten å ha noe forhold til musikk. De finner speil på sin identitet andre steder.

Man kunne være fristet til å tro at det er i notene Pedersen finner sine fortellinger. Men slik er det ikke. Notene er bare en instruks for handling. En utøver tolker det som står der, men det står mye mellom linjene. Det er der kairos-tiden og fortellingen gjemmer seg. Men Pedersen fant den.

– Kan du gi et eksempel på musikk der vi klart hører fortelling gjennom lyd?

– Ja, Sjostakovitsj' tiende symfoni. Der hører du tydelig skildringen av livet under Stalin og håpet om en ny verden. Det er ingen tvil om at første sats handler om tiden under Stalins herredømme, andre sats beskriver Stalins diabolske beherskelseskrefter og at hornmotivet i tredje sats representerer håpet om samvær og kontakt.

– Har fortellingene i musikk forandret seg gjennom tiden?

Ja. I gregoriansk sang lå hovedvekten på samvær. Samvær med Gud. I sonaten, som ble utviklet parallelt med romanen, får vi mer et forhold til en hovedperson, og bipersoner, og konflikter mellom beherskelse og samvær. Som i romanen, sier Pedersen.

Musikk brukes ofte i forbindelse med film. Pedersen mener dette er fordi både musikk og bildemediet har de samme generelle trekk, de samme fortellinger, men at musikk viser disse trekkene på en dypere måte. Derfor kan den samme musikken brukes til forskjellige filmer.

Estetisk filosofi

En filosof er ikke som andre forskere, så den som trodde Pedersens forskning har foregått bare gjennom mange festlige konsertbesøk og mye musikklytting, tar feil. En filosof som forsker, leser mest av alt andre filosofers forskning.

Denne forskningen er en del av estetisk filosofi, en filosofisk retning som dessverre står svakt i Norge. Her prioriterer vi etikere, som ender opp i etiske kommisjoner. Men i anglo-amerikansk filosofi er det nå en stor oppblomstring av analytisk estetikk, forteller Pedersen.

– Kan man snakke om at forskningen din har noen form for nytteverdi?

Pedersen ler høyt.

– Nei, forskningen har ingen nytteverdi, verken for musikere eller lyttere. Nytten er for filosofene, som kan utvide rekken av fenomener vi forholder oss til. De største komponistene var ikke filosofer. Å være filosof og å lage musikk er to svært forskjellige ting.

– Hva slags betydning har konklusjonene dine for andre filosofer?

– Det er et generelt filosofisk prosjekt å studere flest mulig typer av mening, og jeg har bidratt til dette.

– Er du selv spesielt glad i musikk?

– Ja, og særlig samtidsmusikk i en utvidet forstand, fra Geirr Tveitt til John Adams.

– Klarer du å nyte musikk nå uten å tenke på fortelling og menneskelige mål i musikken?

– Ja, det klarer jeg uten problemer! Jeg har ofte musikk på i kontoret mitt mens jeg jobber. Menneskers forhold til musikk er et forhold i samvær, vi smelter sammen med musikken. Men som filosof må jeg være utenfor musikken så lenge jeg forsøker å beherske den begrepsmessig.

Arild Pedersen arbeider nå med å skrive en mer populær bok på norsk om den aller nyeste musikken, som en avløser til Adornos klassiske bok om det som var den nye musikk på hans tid.

Emneord: Språk og kultur, Filosofiske fag, Filosofi, Musikkvitenskap Av Linn Stalsberg
Publisert 1. feb. 2012 12:08
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere