Hva skjer i nervesystemet?

En rekke etablerte forskningsgrupper innen medisin og biofag ved Universitetet i Oslo og Rikshospitalet utgjør nå ett Senter for fremragende forskning. Målet er å få ny kunnskap om signalformidling i nervesystemet og mekanismer for celledød ved nevrologiske lidelser.

REPARERER SKADER :Man kan finne ut mer om funksjonen til et protein ved å studere dets romlige struktur. Her vises en modell av det menneskelige OGG1-proteinet. Dette proteinet reparerer skader på arvestoffet forårsaket av oksygenradikaler. Slike skader kan være en årsak til neurologiske sykdommer hos eldre mennesker.   Foto: Ståle Skogstad (©)

– Vi satt hver for oss med komplementær ekspertise. Ved å slå oss sammen kan vi bidra med original forskning som vi ikke kunne gjort alene, forteller professor Ole Petter Ottersen, som leder den nye Centre for Molecular Biology and Neuroscience .

Et av målene for senteret er å ligge helt i forskningsfronten når det gjelder å forstå mekanismer for nervecelledød i hjernen. Nervecelledød – eller nevrodegenerasjon – skjer ved en rekke vanlige nevrologiske lidelser slik som hjerneslag, epilepsi, Parkinsons og Alzheimers sykdommer og også som et ledd i aldringsprosessen.

Bakgrunnen for dette samarbeidsprosjektet var at Ottersen allerede ledet en gruppe ved Det medisinske fakultet som drev grunnleggende forskning på signalformidling i hjernen. I nabobygget på Rikshospitalet satt professor Erling Seeberg og ledet en gruppe innen molekylærbiologi som undersøkte mekanismene for reparasjon av DNA. Seebergs gruppe har også ekspertise innen mikrobiologi.

Lærer av bakterier

– Nå ønsker vi blant annet å studere hvilken rolle DNA-skader kan ha når det gjelder nevrologiske lidelser. Vi håper å kunne lære mer om DNA-reparasjon og andre grunnleggende cellebiologiske mekanismer i menneskers og andre pattedyrs nervesystem. Fordi slike prosesser har oppstått tidlig under evolusjonen, er de godt konservert fra laverestående til høyerestående organismer, og vi kan lære mye av å undersøke enklere modellsystemer av bakterier og gjærceller. I tillegg er det viktig å forstå hvordan enkelte sykdomsframbringende mikrober angriper hjernen og forårsaker alvorlig sykdom, forteller Ottersen.

Det viser seg at mange av de mekanismene som normalt benyttes i nervecellenes signalformidling også er involvert i utviklingen av celledød. Vår kunnskap om signalformidling, er altså relevant for forståelsen av mekanismene bak nevrodegenerative lidelser.

I tillegg til Ottersens og Seebergs grupper, er ni andre miljøer ved Det medisinske fakultet, Rikshospitalet og Bioteknologisenteret knyttet til det nye senteret. Ottersen kaller det hele en ”konføderasjon” mellom forskningsgrupper som hver for seg har et godt internasjonalt renommé.

Til sammen vil over 100 mennesker arbeide innenfor rammene av det nye senteret. De fleste har medisinsk eller biologisk bakgrunn, men det finnes også bioinformatikere, en fysiker med laserteknologi som spesiale og biokjemikere med på laget. Senteret får rundt 20 millioner kroner årlig fra Norges Forskningsråd i kraft av sin status som Senter for fremragende forskning (SFF), noe som kommer i tillegg til den finansieringen miljøene har fra før. Etter fem år skal senteret evalueres, men dersom resultatene er gode nok, vil gruppen kunne arbeide i ti år som SFF.

Genmanipulering

– Det er viktig at vi er et stort senter som ikke blir begrenset av teknologi. Ved å være en såpass stor konstellasjon, kan vi også definere de problemstillingene vi selv ønsker å løse, sier Ottersen.

Genetisk manipulering av nerveceller og forskning på nevrale stamceller er noe av det senteret vil arbeide med.

– Hjernen er ikke ferdig laget. Selv hos voksne mennesker er det en betydelig fleksibilitet. Hjernen har celler som kan differensieres og som kan brukes til å erstatte celler som har dødd.

Ottersen understreker at det ikke dreier seg om å videreføre gammel forskning, men å skape noe nytt. Dette hadde ikke vært mulig uten pengene som følger med statusen som SFF.

– Det er viktig at vi kommer i gang nå, slik at vi kan hevde oss på et nytt og lovende forskningsfelt, sier Ottersen, og legger vekt på at senteret skal være en ressurs for andre norske forskningsmiljøer og at det skal drive undervisning på høyere nivå.

Han håper også å kunne rekruttere gode forskere fra både utlandet og i Norge. Allerede nå er det inngått samarbeidsavtaler med internasjonale toppforskere som vil få tilknytning til senteret.

Celle-eksperiment med fargeindikatorer

Artikkelen i det prestisjetunge tidsskriftet Cell er resultat av internasjonalt samarbeid og er den første om en familie proteiner som tidligere var ukjent i dyreriket. Denne nye forskningsretningen innebærer bl.a. muligheter til nye behandlingsmetoder mot sykdommer i nervesystemet og mot kreft. ( Chaudhry et al. 1999 "Molecular analysis of system N suggests novel physiological roles in nitrogen metabolism and synaptic transmission" Cell 99:769)

Vil ha konkurranse

Det er også innledet et samarbeid med det farmasøytiske selskapet Glaxo-Smith-Kline.

– Vi har tyngde nok til å inngå avtaler på våre premisser. I Norge ser man for lett på de negative sidene ved forbindelser mellom forskning og privat næringsliv. Såfremt det er en balanse mellom offentlige og private midler, ser jeg få betenkeligheter med et slikt samarbeid. Problemet oppstår hvis forskningen hovedsakelig eller utelukkende skjer på oppdrag fra private interessenter.

Ottersen er svært fornøyd med at man nå har opprettet Sentre for fremragende forskning i Norge, men mener man burde gått enda lenger.

– Dette er et prisverdig forsøk på å spisse norsk forskning. Men når man setter i gang en slik prosess, må det følges opp. Budsjettrammene for SFF-ordningen burde vært enda større, kanskje dobbelt eller tredobbelt av hva de er i dag. Vi er i alle fall kommet et lite stykke på veien mot det målet norske politikere har satt seg – at Norge skal komme opp på det gjennomsnittlige OECD-nivå når det gjelder finansiering av forskning og utvikling. For et så rikt land som Norge burde dette være en selvfølge.

Ottersen mener det er uheldig at strategiske forskningsmidler i Norge i stor grad fordeles gjennom én instans - Forskningsrådet. Han hadde gjerne sett en konkurranse mellom flere finansieringsformer.

– Nettopp spissingen er vanskelig å få til når all finansiering går gjennom ett organ. Det er imidlertid ikke sikkert at en deling av Forskningsrådet er riktig. Vi burde få etablert nye forskningsfond med deltakelse både av privat og offentlig kapital.

FAKTA:

Her er de elleve gruppelederne som har gått sammen for å danne Centre for Molecular Biology and Neuroscience ved UiO og Rikshospitalet:

Fra Det medisinske fakultet: Jan G. Bjålie, Niels Chr. Danbolt, Ole Petter Ottersen, Johan F. Storm og Jon Storm-Mathisen.

Fra Rikshospitalet: Arne Klungland, Stefan Krauss, Torbjørn Rognes, Erling Seeberg og Tone Tønjum.

Fra Bioteknologisenteret: John Michael Koomey.

Emneord: Medisinske fag, Basale medisinske, odontologiske og veterinærmedisinske fag, Molekylærmedisin, Teknologi, Bioteknologi, Human genetikk, Klinisk medisinske fag, Nevrologi Av Johannes W. Løvhaug
Publisert 1. feb. 2012 12:07
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere