Skeive perspektiver

Det nyeste innenfor kjønnsforskning er ”queer theory” eller hva man på norsk kan kalle

SKEIV UTSIKT KAN GI RETT INNSIKT: Partnerne Jan Steinar Johansen og Bernhard M. Sætre ved fyret på Gåsvær i Troms.  Foto: Alv Reidar Dale (©)

Begrepet queer vokste ut av lesbisk og homofil frigjøring i USA, som en slags selvrefleksiv kritikk innefra miljøet. Det satte et kritisk søkelys på homofil identitet, blant annet ved å gjøre det vanskelig å si ”vi” om gruppen, som om den skulle være ensartet. Teoretisk representerer queer-teori, som forskere helst kaller det, en forskningsstrategi som bryter med den klassiske modellen som forholder seg til to kjønn: Der homoseksualiteten fremstår som heteroseksualitetens nødvendige andre. Queer-teori, som et skeivt perspektiv, utfordrer det som til enhver tid defineres som normativt.

- Med queer-teori tar vi også inn seksualiteten i forskningen, forklarer medieviter Wencke Mühleisen.

Sammen med Heidi Eng som har bakgrunn i idrettssosiologi, sosialantropolog Turid Markussen, sosiolog Arnfinn Andersen og filosof Linda M. Rustad, skal Mühleisen jobbe med queer-teori gjennom et tverrfaglig samarbeidsprosjekt. Forskerne håper å utvikle feltet i en norsk kontekst, ved å ”ta temperaturen” på samtiden og dermed foregripe mulige utviklingstendenser.

Utfordrer normen

- Det vi gjør, er å bruke queer-teori som en tilnærmingsmåte når vi undersøker sosiale og estetiske ”avantgarder”, for å se på prosesser mens de skjer. Dette vil være tendenser som den empirisk orienterte samfunns- og kulturforskning i dag ikke kan dokumentere utbredelsen av. Vi kan for eksempel se på normen om familie som sosial praksis, og stille spørsmål ved en slik norm. Hvis vi ikke setter spørsmålstegn ved familienormen, kan for eksempel vennskapet lett bli ansett som noe som bare hører fritiden til, i stedet for et livsnødvendig fellesskap, forklarer Mühleisen.

- Prosjektet er en del av både homoforskningen og kjønnsforskningen og representerer et tydelig ståsted innenfor feltet, forklarer Heidi Eng.

Queer-perspektivet fokuserer like mye på det normale og konvensjonelle som det unormale. Håpet er å belyse homoseksualitet ved å problematisere heteroseksualiteten og å se på hvordan seksualitet ofte er et ubevisst premiss for hvordan samfunnet er organisert.

Tematiserer seksualitet

- Tradisjonelt har kjønnsforskningen i stor grad unnlatt å tematisere seksualitet. For eksempel innenfor familiepolitikk der man helst snakker om makt når man snakker om kjønn, og ikke seksualitet i forhold til kjønn, sier Markussen.

- Det er viktig å holde på seksualitetsperspektivet. Se på spørsmålet omkring eggdonasjon, for eksempel. Det er ikke tillatt for kvinner å donere egg, mens menn har adgang til denne reproduksjonsformen via sæddonasjon, sier Mühleisen.

Hun nevner også temaer som homofili og adopsjon, eller etnisitet og jomfruhinner, som viktige områder der seksualitet er i fokus. For å forstå dette trengs kanskje queer-teori?

Prosjektet tar utgangspunkt i at nye kulturelle og politiske nettverk, globalisering og markedskrefter, skaper nye sosiale sammenhenger, hvor etablert sosial praksis stadig møter nye utfordringer. Forskerne er særlig opptatt av endringer med hensyn til kjønn og seksualitet, og hvordan disse endringene resulterer i nye former for sosial praksis og kulturelle forståelser. Prosjektet vil konkret se på samfunnsfelter som idrett, medier, samtidskunst, akademisk kunnskapsproduksjon og familie- og arbeidsliv.

- En av dimensjonene i prosjektet, ved siden av å bruke queer-teori, er også å være kritisk til perspektivet, sier Markussen.

- Vi vil også finne ut hvor queer-teori ikke fungerer, sier Eng.

- Vi er nysgjerrige også på teoriens begrensninger, sier Mühleisen, for her finnes både utfordringer og politiske muligheter.

Prosjektet, som det nå søkes finansiering til, er ment å gå over tre-fire år.

Fakta

Ideen til dette samarbeidsprosjektet har utgangspunkt i at flere forskere med tilknytning til Senter for kvinne- og kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo arbeidet med prosjektideer, det man oppdaget et grunnlag for felles forskningssatsing. Deltakerne i prosjektet har sine egne felter de skal fokusere på.

Heidi Eng skal se på ”homoidrettslag” i forhold til homofile i vanlige idrettslag og stille spørsmål om hvordan disse måtene å markere annerledeshet på kan overleve i en ”mainstreamkultur”. Fokuset settes på hvordan brudd med heteroseksuell praksis kommer til syne i et offentlig rom der medieoppmerksomheten er så stor som i idretten.

Turid Markussen skal med utgangspunkt i vitenskapsstudier undersøke forskning og kjønn og etnisitet, med tanke på forskningens forståelser av subjektivitet og forskjell. To forskningskontekster, én i Norge og én i England blir undersøkt gjennom en etnografisk tilnærming, og queer-teori vil bli undersøkt for å forstå annerledeshet.

Wencke Mühleisen skal analysere seksualiserings-og estetiseringstrender på fjernsyn og i samtidskunst. Prosjektet vil analysere representasjonstrender der identitet, kropp, seksualitet og livsstil blir underlagt iscenesettelsesmåter som autentisering, intimisering og selvbekjennelsen i for eksempel realitytrenden på TV eller selvrefleksive prosesser omkring temaer i samtidskunsten.

Linda M. Rustad vil utforske mulighetene for det subversive (omveltende) potensialet i queer-teori. Dette gjøres ved å diskutere forholdet mellom estetikk og subversivitet, og forholdet mellom estetikk og erfaring med utgangspunkt i Judith Butler. Analysen henter case fra Nietzsche, Merelau-Ponty og Foucault. For slik å diskutere queer-teori som redskap for å forstå normbrudd.

Arnfinn Andersen vil fokusere på hvordan vennskapets estetikk og etikk representerer nye former for strukturer med betydning for familie og arbeidsliv. Hva legger grunnlag for valg av venner? Hvorfor oppfattes vennskapet som langt viktigere enn tidligere?

Emneord: Samfunnsvitenskap, Sosiologi, Kvinne- og kjønnsstudier Av Linn Stalsberg
Publisert 1. feb. 2012 12:07
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere