Må bygge på rettferdighet

Kyoto-protokollen har minimal virkning på verdens utslipp av klimagasser. Snart starter imidlertid internasjonale forhandlinger om nye mål.

Foto/montasje : Ståle Skogstad (©)

Det sier Asbjørn Torvanger , forsker ved CICERO Senter for klimaforskning, Universitetet i Oslo.

- Gjennomføringen av Kyoto-protokollen i perioden 2008-2012 er et viktig politisk skritt. Men Kyoto-protokollen har bare mening som et første steg mot langt mer ambisiøse avtaler, poengterer han.

Først og fremst må en få den største forurenseren, USA, med på laget, og deretter oppfordre utviklingslandene til å ta på seg forpliktelser.

- Det er politisk helt umulig å få med utviklingslandene så lenge USA ikke er med.

Tre prinsipper

Torvanger trekker fram tre viktige prinsipper for rettferdighet som kan være aktuelle: behov, kapasitet og ansvar.

Behov: kan tolkes slik at alle innbyggere på Jorden har samme rett til utslipp av klimagasser. Disse utslippene gjør det mulig å dekke grunnleggende behov og oppnå en rimelig levestandard. Forskjellene i utslipp per innbygger er imidlertid i dag svært store mellom i-land og u-land.

Kapasitet: Et annet prinsipp er evnen til å betale for klimatiltak. De landene som er rikest, skal etter dette prinsippet ta på seg mesteparten av kostnadene. Dette får svært ulike konsekvenser for de forskjellige landene.

Ansvar: Et tredje prinsipp tilsier at antallet tildelte utslippskvoter bør baseres på historiske utslipp, den såkalte forurenseren-skal-betale -regelen . Kostnaden ved klimapolitikken skal fordeles mellom landene etter ansvaret for problemet. Det betyr at store utslipp i fortiden gir rett til mindre utslipp i framtiden.

Et annet etisk utgangspunkt er fordelingen mellom generasjoner.

Klimasystemet er tregt. Effekten av utslippskutt i nærmeste par tiårene vil hovedsakelig komme de siste tiårene fram mot år 2100. Spørsmålet blir da hvor mye vi er villige til å bruke av ressurser i dag for å redusere utslippene når det først og fremst er de neste generasjonene som vil tjene på dette, sier Torvanger.

Han understreker at den største utfordringen likevel ikke er av teknologisk art, men politisk - både på nasjonalt og globalt nivå. Dette handler mer om vilje enn evne.

Emneord: Samfunnsvitenskap, Statsvitenskap, Internasjonal politikk, Matematikk og naturvitenskap, Geofag Av Trine Nickelsen
Publisert 1. feb. 2012 12:07
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere