Har sjelden fasiten

– Som sakkyndig kommer man sjelden med en fasit, forteller Sidsel Rogde, førsteamanuensis og leder ved Institutt for rettsmedisin. Hun har selv vært sakkyndig en rekke ganger og beskriver sin rolle som en del av et puslespill, der man bare er en brikke og må vise ydmykhet.

YDMYK: Leder for Institutt for rettsmedisin, Sidsel Rogde , beskriver sin rolle i retten som del av et puslespill. Foto : Ståle Skogstad (©)

”Søke samle sikre spor som sannsynliggjør sakens sanne sammenheng, siktedes skyld så vel som skyldfrihet,” står det på tekoppen hos rettsmedisinerne.

Rettsmedisinere søker blant annet å finne dødsårsaker gjennom obduksjoner av døde, eller de leter etter biologiske spor for eksempel ved å analysere blodspor.

Rettsmedisinsk institutt er tilsluttet Instituttgruppe for laboratoriemedisin under Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo.

Instituttet ble opprettet i 1938, som en følge av at rettsvesenet stadig trengte denne type kunnskap. Instituttet har tre serviceenheter: Seksjon for familiegenetikk (utredning av farskap/annet slektskap), seksjon for biologiske spor (kriminalsaker, identifisering) og rettspatologi (obduksjoner)

For de ansatte ved instituttet er det å opptre som sakkyndig en viktig og naturlig del av arbeidet. Gruppen er sammen med psykiaterne de akademikerne som oftest brukes i rettssalen, og etterspørselen blir stadig større.

– Som sakkyndig kommer man sjelden med en fasit. Vi kan trekke en konklusjon akkurat langt, men ikke lenger. Ofte opplever vi at advokater prøver å få et klarere svar enn vi kan gi. En del av kunsten ved å være sakkyndig er å være bevisst hva vi faktisk kan si noe om, sier Sidsel Rogde.

Hun beskriver de sakkyndige som en del av et puslespill, der man bare er en brikke og må vise ydmykhet.

Fakta: En av verdens ledende eksperter på bruk av biologiske bevis i rettssalen, vitenskapshistorikeren Everett Mendelsohn fra Harvard, holder foredrag på Universitetet i Oslo 12. juni. Foredraget holdes i Seminaret for vitenskapsteori kl. 14.15 til 16 i undervisningsrom 2, Georg Sverdrups hus, Blindern.

– Vi kan for eksempel si noe om hvem en blodprøve stammer fra, men ikke noe om hvorfor blodet havnet der det gjorde, forklarer Bente Mevåg, som er sivilingeniør og har ansvaret for seksjonen for biologiske spor.

– Å gå i retten krever at vi legger fram premissene på en måte slik at juryen forstår hva vi sier. Etter hvert lærer vi oss å si kompliserte ting på en folkelig måte, sier Mevåg.

Bente Mevåg

BIOLOGISK DETEKTIV: Etter hvert lærer vi oss å si ting på en folkelig måte, sier Bente Mevåg ved seksjon for biologiske spor. Foto : Ståle Skogstad (©)

Rettsmedisinerne får ingen formalisert opplæring i å være sakkyndige, og det hele foregår dermed etter en slags ”learning by doing”-metode.

Mevåg og Rogde sier at mange sakkyndige forteller om en annen kultur i rettssalen enn den de er vant til ellers. I begynnelsen kan man risikere å komme med skråsikre uttalelser på tynt grunnlag fordi man ikke kjenner denne kulturen.

– Som sakkyndig må man beskrive og være nøytral og ikke ta stilling i skyldspørsmålet, sier Mevåg.

Samtidig er det mange av aktørene i rettssalen som ikke forstår naturvitenskapelig tenkemåte, og dermed ikke stiller de rette spørsmålene til den sakkyndige. En form for opplæring av sakkyndige etterlyses av begge, som gjerne vil at det rettsmedisinske miljøet er med på å utforme et utdanningsopplegg. Utviklingen innen DNA-teknologien har hatt svært stor betydning for rettsgenetikken.

– DNA-analyser medfører at vi kan inkludere sikkert og ikke bare utelukke sikkert, slik det var før, forklarer Bente Mevåg.

Hun er redd for at rettssystemet i dag av og til legger for stor vekt på DNA-analyser slik at annet bevismateriale fortrenges. DNA brukes ikke lenger bare på humant materiale, det vil si mennesket, men også når det gjelder saker som omhandler dyr og trær. Og hvem har ikke hørt om barnålen ved Orderud gård? Ved instituttet er det imidlertid bare humant DNA som undersøkes. I framtiden vil DNA muligens kunne gi oss den etniske bakgrunnen til mennesker, noe som vil gjøre det enklere for etterforskningen å eliminere grupper.

Sikkerheten innenfor DNA-metoden har også betydd at farskapssaker i stor grad er forsvunnet fra rettssalen. Sakene er nå hos Trygdeetaten.

Ved siden av DNA er rettspatologi en stor del av arbeidet instituttet gjør for politiet.

VERKTØY: Noen av instrumentene rettsmedisinerne bruker til obduksjon. Foto : Ståle Skogstad (©)

– Når vi obduserer, består jobben av mer enn bare å finne dødsårsaken. Vi skal også se om denne passer til hendelsesforløpet som er gitt. Ofte gjør våre undersøkelser at en mistanke bekreftes eller avkreftes. At vi nå har DNA, gjør arbeidssituasjonen annerledes også for oss. Vi kan finne DNA-spor på den døde, som for eksempel celler fra et bitt, forklarer Sidsel Rogde.

– Hender det at noen tror at dere kan utføre mirakler ved instituttet?

– Ja, en gang kom noen med av avklippet hestehale. Vi fikk hårbunten i hånden og beskjed om å finne ut hvem som hadde klippet det av. Vi takket for tilliten, men måtte si nei, ler Bente Mevåg.

Fakta:

Hovedprinsippet i norske rettssaker er at partene står fritt til å legge fram bevis, så lenge dette er relevant for kravet i saken (straff, omsorg for barn, erstatning, heving av kjøp osv.). Dette gjelder også for vitenskapelige bevis. En sakkyndig kan være aktiv forsker, men behøver ikke være det, også andre former for profesjonell eller praktisk spesialinnsikt går inn under sakkyndigbestemmelsene. En sakkyndig kan dels gi retten sin vurdering av bevis som allerede foreligger, dels kan den sakkyndige foreta egne undersøkelser i anledning saken. En bilfører som mener at politiets radarmåling er feil, kan legge fram sakkyndig bevis på dette, en mor som mener at far er uskikket til å ha omsorgen for et barn, kan legge fram sakkyndig bevis på dette.

I mange typer saker har retten en selvstendig plikt til å påse at saken blir best mulig belyst og kan da selv beslutte bruk av sakkyndige uavhengig av hva parten mener.

Kilde: Jon T. Johnsen. Professor i offentlig rett. Doktorgrad om fri rettshjelp.

Emneord: Medisinske fag, Basale medisinske, odontologiske og veterinærmedisinske fag, Rettsmedisin, rettsodontologi Av Linn Stalsberg
Publisert 1. feb. 2012 12:08
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere