Sterk økning i bruk av rettspsykiatere

Psykiatere er blant dem som oftest opptrer som sakkyndige og har i så måte en særstilling innenfor sivil- og straffesaker.

PSYKIATER: - Jeg synes det er galt at psykiatere skal brukes på alle og enhver, sier Randi Rosenquist Foto : Ståle Skogstad (©)

– Det er ikke uproblematisk å være sakkyndig, snarere tvert imot, sier psykiater og tidligere overlege på Gaustad sykehus, Randi Rosenqvist. Hun forteller at det blir mer og mer vanlig å bruke psykiatere i rettsvesenet.

– Vi har over 200 psykiatriske sakkyndigerklæringer avgitt per 1. mai i år, til sammenlikning var det avgitt 260 erklæringer i hele 1992 og 107 erklæringer i 1982. De siste fem årene har det vært en klar økning. Advokater blir stadig mer oppmerksomme på psykiaterne, og jeg synes det er galt at rettspsykiatere skal brukes på alle og enhver, sier Rosenqvist.

Hun har en opplevelse av at også andre fagfelter trekkes inn i rettssalen i stadig sterkere grad. Rosenquist holder nå på med et forskningsprosjekt om bruk av sakkyndige i rettssystemet. Prosjektet er finansiert av Aker universitetssykehus i Oslo.

Rosenqvist skrev i fjor boken ”Rettspsykiatri i praksis”. Hun er også leder i Den rettsmedisinske kommisjons psykiatriske gruppe, som utfører ekstern kvalitetssikring av alle rettspsykiatriske erklæringer i straffesaker, og har tidligere undervist jusstudenter i rettspsykiatri.

– Jurister må være i stand til å stille spørsmål ved de sakkyndiges vurderinger. Boken er tenkt som en praktisk veileder for sakkyndige, men også som en innføring i rettspsykiatriske emner for jurister, politifolk og andre som har med psykisk avvikende personer å gjøre, sier Rosenqvist.

Fire nye helselover trådte i kraft i 2001. Nye strafferettslige utilregnelighetsregler og særreaksjonsregler trer i kraft i 2002. Rosenqvist mener dette aktualiserer temaet.

– Jurister og psykiatere må lære seg å kommunisere så begge parter forstår hverandre. Psykiaterne får en stadig større rolle innenfor rettsvesenet, så dette behovet blir stadig mer påtrengende, mener hun. Rosenqvist har jobbet med disse spørsmålene i 25 år.

– Psykiatere må forstå og akseptere den juridiske tankegangen dersom de skal opptre som sakkyndige og så gjøre så godt de kan for å formidle den medisinske tankegangen. De må si fra når de opplever vanskeligheter som når advokater krever et ja- eller nei-svar på noe som ikke kan besvares på den måten, sier hun.

Med bakgrunn i en offentlig utredning, NOU 2001:12 Rettsmedisinsk sakkyndighet i straffesaker, er man nå i ferd med å utvikle et utdanningsprogram for medisinere og psykologer som skal opptre som sakkyndige i straffesaker. For psykiatriens del er et av målene å utvikle rettspsykiatrisk spisskompetanse i enkelte kliniske miljøer. I Norge finnes ikke rettspsykiatri som fagfelt. Rettspsykiatere er psykiatere som opptrer som sakkyndige av og til.

– Et av spørsmålene det er viktig å diskutere, er hvorvidt man kan forutse noens framtidige atferd, sier Rosenqvist.

Hun mener for øvrig at dersom noen viser antisosial atferd og er domfelt 18 ganger, trenger ikke rettsvesenet en psykiater for å fortelle dem at personen sannsynligvis vil bli domfelt for 19. gang i framtiden.

– Når det handler om selvfølgeligheter, tror jeg en del psykiatere ofte opplever det som bortkastet tid å sitte mange dager i retten, sier Rosenqvist.

– Jussen vil stadig oftere at psykiatere skal klassifisere folk, fortelle hvem som er psykopater og hvem som ikke er det. Men dette handler om styrkegrader og ikke kategorier. Jeg husker jeg leste om en dansk medisiner som allerede i 1830 klaget over det samme problemet, forteller Rosenqvist.

– Statistikk viser at bare 15-20 prosent av dem psykiaterne sa hadde mangelfullt utviklete sjelsevner, faktisk fikk sikring Dette tyder på at domstolene foretar en siling uavhengig av psykiatrisk utredning, sier Randi Rosenqvist.

Se også artikkel: Pulveriseres ansvaret?

Emneord: Medisinske fag, Klinisk medisinske fag, Rettspsykiatri Av Linn Stalsberg
Publisert 1. feb. 2012 12:08 - Sist endret 2. jan. 2014 10:21
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere