Hvor sårbare er vi?

Hvilke effekter får klimaendringer på det norske samfunnet? På CICERO Senter for klimaforskning gjøres det nå en stor innsats for å besvare dette spørsmålet.

KARTLEGGER KONSEKVENSER: CICERO-forsker Karen O'Brien . Foto: Ståle Skogstad (©)

Sammenliknet med andre, er Norge et klimarobust land. Men det er ikke tvil om at globale klimaendringer vil merkes også hos oss. Det kan by på store utfordringer og omstillingsproblemer, sier Karen O'Brien. Hun og kollega Siri Eriksen er begge forskere ved CICERO Senter for klimaforskning, og et av deres studiefelter er nettopp å kartlegge de samfunnsmessige konsekvensene av klimaendringer med en horisont på femti år. - På dette området har norsk forskningsinnsats lenge ligget etter resten av Europa. Vi mangler et helhetsperspektiv på hvordan effekter og endringer i en region eller økonomisk sektor påvirker andre deler av landet og økonomien, sier O'Brien.

Siri Eriksen

CICERO-forsker Siri Eriksen . Foto: Ståle Skogstad (©)

Lokale variasjoner

Antakelsen har vært at det norske samfunnet ikke er sårbart for de globale klimaendringene, vi er rike og kan tilpasse oss om nødvendig.

- Det er imidlertid sannsynlig at enkelte regioner, lokalsamfunn og sektorer vil bli særlig påvirket av klimaendringene, påpeker Eriksen.

Hun viser til at flere lokalsamfunn lever av næringer som er meget følsomme overfor klimaendringer, deriblant kystfiske og reindrift.

- Økt temperatur kan gi økt potensial i enkelte sektorer, dersom vi klarer å gjøre de justeringer og tilpasninger som klimaet krever. Samtidig må vi ta høyde for at klimaet blir mer uberegnelig. Endringer i minimumstemperatur, maksimumstemperatur, vind og nedbørsfordeling kan få uventede og kanskje negative effekter på næringer som i utgangspunktet skulle kunne vinne på økte temperaturer.

Jordbruk

Jordbrukslandskap

Foto : Alv Reidar Dale (©)

Stigende temperatur kan gi jordbruket lengre vekstsesong og dermed økt produksjon. Overvintringsforholdene kan blir bedre, og det kan vil bli mulig å dyrke på flere arealer enn i dag. Mange steder i landet vil det bli mulig å dyrke nye plantearter. Økt CO2-innhold i atmosfæren kan bidra til økt vekst.

Men økt nedbør og fravær av tele i jorda vil kunne øke faren for erosjon og utvasking. Et varmere og fuktigere klima skaper bedre betingelser for utgras, plantesykdommer og skadedyr. Det kan bli nødvendig å bruke større mengder plantevernmidler.

Skogbruk

T�stabel

Foto : Alv Reidar Dale (©)

Om lag 37 prosent av Norges landareal er dekket av skog, og skogbruksnæringen er landets tredje største eksportindustri. Studier viser at produksjonen kan komme til å øke med 30 prosent når klimaet blir varmere og CO2-konsentrasjonen øker. Skogindustrien kan bli mer lønnsom fordi det kan bli muligheter for å dyrke tretyper med høyere markedsverdi. Mindre snø i enkelte områder kan imidlertid føre til mer frostskader, skade på grunn av tørke og mindre næringsholdig jord.

Arealet der skog vokser, forflytter seg nordover og høyere til fjells. Forskning viser at tre graders temperaturstigning vil gjøre at grensa nordover flytter seg 250 km og 500 meter høyere over havet. Det vil bli forandringer i hvordan de ulike tretypene fordeler seg.

Fiske og havbruk

Fisk

Foto : Alv Reidar Dale (©)

Fisk er Norges nest viktigste eksportartikkel, og vi er verdens største eksportør av fisk målt i verdi. For havbruksnæringen kan varmere klima være en fordel. Fisken vil vokse med om lag ti prosent raskere for hver grad temperaturen øker, inntil et visst nivå.

Det kan bli bedre muligheter for oppdrett av varmekjære arter som piggvar. Med et varmere klima kan det tenkes at deler av landet som hittil har vært uegnet for fiskeoppdrett, kan bli attraktive. Mulighetene kan imidlertid komme til å bli begrenset av hyppigere og kraftigere stormer.

Mulighetene for økt gevinst må veies opp mot risikoen for nye sykdommer, hyppigere oppblomstring av giftige alger og nye parasitter. Når klimaet endrer seg, kan det få konsekvenser for hvor oppdrettsanlegg blir lagt.

Varmere vannmasser i Nordsjøen vil imidlertid føre til at flere fiskearter vil forflytte seg nordover, som de viktige bestandene nordsjøsild, torsk, hyse og sei, mens sørlige fiskearter som makrell, sardin og brisling vil komme til. Den norske torsken kan komme til å vandre inn i den russiske delen av Barentshavet, noe som kan få store konsekvenser for deler av norsk fiskerinæring og dermed for lokalsamfunn og bosetting. Selv om den totale mengden av fisk trolig ikke vil minke, vil artsmønstret kunne føre til at verdien av fangstene går ned.

Rekreasjon/turisme

Kraftledninger

Foto : Alv Reidar Dale (©)

Mulighetene for rekreasjon blir ikke nødvendigvis mindre, men det kan være store regionale forskjeller. Varmere vintrer gir mindre snø og mer vann og dermed gå ut over skiturismen. I tillegg kan skiføret bli dårligere i mange av nærområdene til byene på grunn av økte vintertemperaturer slik at det blir vanskeligere for folk flest å få seg en søndagsskitur. Turistinntektene påvirkes av mer regn om sommeren.

Energi/vassdrag

Større nedbørsmengder kan bety en økning i produksjonen av vannkraft på om lag fire-fem prosent, dersom det er lønnsomt å bygge ut kapasiteten. Med en økning i temperaturen på 2,1 grad innen 2060, kan etterspørselen etter elektrisitet komme til å bli redusert med fem prosent. Samtidig fører flomregnet til mer komplisert vannregulering.

Større områder kan komme til å bli utsatte for flom. I enkelte områder vil det bli flere høst- og vinterflommer. Vinterflommer kan bli vanligere, særlig i innlandselver som i dag har stabilt isdekke. I urbane strøk kan endret flommønster få konsekvenser for avløpsvann og drikkevannskvalitet.

Driftssikkerheten og produktiviteten på oljeinstallasjonene i Nordsjøen kan bli svekket mer flere og mer ekstreme stormer. Med økt transport av olje langs norskekysten vil hyppigere stormer sannsynligvis øke faren for ulykker som kan gi store miljøskader. Ikke minst vil oppdrettsanleggene langs kysten bli skadelidende av oljeutslipp.

Infrastruktur/transport

Endring i vind, temperatur og nedbør vil kunne føre til flere og større skader på bygninger. Klimaendringene gjør at husene må bygges mer solid, og de må i større grad være tilpasset klimaet på stedet der de skal stå.

Veinettet kan bli påvirket av flom og økte snømengder i enkelte områder, og dette kan få følger for hvor veiene bør legges. Klimaendringene vil kreve økt vedlikehold både på veinett og jernbane. Fjellovergangene må kanskje holdes mer stengt på grunn av store snømengder.

Tre firedeler av landets flyplasser ligger i de delene av landet som blir sterkest berørt av klimaendringene. Sterk vind, tåke, mye snø og underkjølt regn vil trolig påvirke flytrafikken i større grad enn i dag.

Kilder: O’Brien og Sygna, 2000. Knut H. Alfsen, 2001.

Emneord: Samfunnsvitenskap, Økonomi, Sosialøkonomi/samfunnsøkonomi, Matematikk og naturvitenskap, Geofag, Meteorologi Av Trine Nickelsen
Publisert 1. feb. 2012 12:07
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere