Klima krever samarbeid

Samarbeid på globalt plan er eneste vei når klimavitenskap skal legge grunnlag for politiske avgjørelser, mener professor Ivar Isaksen, som selv deltar på verdensarenaen innen klimaforskning.

I FN-PANELET: Ivar Isaksen var en av de ledende skribentene i rapporten Climate Change 2001. The Scientific Basis Report of the Inter-governmental Panel on Climate Change (IPCC). Han mener internasjonalt samarbeid er eneste vei å gå i klimaforskningen. Foto : Ståle Skogstad (©)

Klimaforskning må ta hensyn til jordkloden som helhet og er av den grunn alltid av internasjonal interesse.

- Klima er et politisk sensitivt forskningsfelt, og det er derfor viktig at myndigheter verden over får mest mulig grundig vitenskap å forholde seg til, sier professor Ivar Isaksen ved Institutt for geofysikk, som også forsker på klima både for FN og EU.

Isaksen er blant annet oppnevnt til å sitte i FNs klimapanel og var en av de ledende skribentene i rapporten Climate Change 2001. The Scientific Basis Report of the Inter-governmental Panel on Climate Change (IPCC). Også Gunnar Myhre fra instituttet deltok som en av hovedforfatterne. I fjor utga klimapanelet sin tredje hovedrapport, seks år etter sin forrige.

- Klimapanelet skal rapportere de vitenskapelige klimafunnene til politikerne. Slik ble grunnlaget for Kyoto-rapporten lagt, og våre rapporter blir på denne måten basis for lover som vedtas i mange land, forteller Isaksen.

Rapporten han sikter til, er basert på en ekstremt omfattende prosess som krever flere års jobbing. Den oppsummerer hva forskere i dag mener å vite om klimaendringer og danner et viktig grunnlag for internasjonale forhandlinger om tiltak mot klimaproblemet.

Politisk interesse

- Når en slik rapport skal lages, er store politiske interesser involvert, og

det er slitsomt å delta. Mange av forskerne som er med i en runde av rapporten, takker for seg i den neste. Det er mye arbeid, sier Isaksen, som likevel synes det er viktig å være med.

Han legger vekt på at selv om det er politiske interesser involvert i klimaforskning, er ikke rapporten politisk styrt. Rapporten setter også søkelys på områder der det mangler forskning og påpeker i hvilke retninger man bør fokusere framover. Han er fornøyd med oppmerksomheten den får blant politikerne.

- Rapporten tar utgangspunkt i forrige rapport og viser at det er kommet med nytt og sterkere vitenskapelig belegg for at menneskene forandrer klimaet på Jorda. Når det gjelder endringer i klimaet, viser rapporten blant annet at de viktigste drivhusgassene som CO2 og metan, fortsetter å øke globalt som et resultat av menneskelig aktivitet. Den globale middeltemperaturen fortsetter å øke, med høye temperaturer på 90-tallet, forklarer Iversen.

Sterke indikasjoner

Han forteller at rapporten peker på at det er sterkere indikasjoner enn tidligere på at temperaturøkningen vi har hatt de siste årtier, i stor grad skyldes menneskelig aktivitet. Rapporten påpeker også at det på våre breddegrader har vært en økning i nedbør, både i mengde og intensitet. Videre viser rapporten at modellene som brukes til å beregne framtidige klimaendringer, er blitt bedre. Vi kan få temperaturøkninger over de neste 50 til 100 år som langt overstiger økninger vi har hatt fram til i dag. Hele rapporten utgjør nesten 3000 sider fordelt på fire bind.

- Ozon var også med i FN-rapporten, og der konkluderer vi med at ozon sannsynligvis er den tredje viktigste klimagassen som påvirkes direkte av menneskelig aktivitet, etter CO2 og metan. Det dannes i atmosfæren når vi slipper ut forurensningsgasser, som ved produksjon av energi, og det har økt på grunn av økte utslipp. Ozon blir dermed enda en komponent som bidrar til global oppvarming. Det er først i løpet av de siste ti årene at vi er blitt klar over dets betydning som klimagass, sier Isaksen.

EU har nå tatt opp dette problemet.

- For EUs miljøprogram er vi i gang med å skrive en større rapport om betydningen av ozon som klimagass. Rapporten skal være klar neste år, og gi oss en bedre forståelse av dette fenomenet, sier Isaksen.

Tetter ozonhull

- Er effekten av denne type ozon en annen enn den vi tenker på i forbindelse med ozonlaget?

- Ja. Fram til for fire-fem år siden var fokus i stor grad på betydningen av

redusert ozon i stratosfæren som fører til økt skadelig solstråling ved bakken. På grunn av internasjonale tiltak som har ført til sterk reduksjon i utslippene av stoffer som bryter ned ozon i stratosfæren, forventer vi at problemet ikke vil bli verre. Ozon-hullet er fremdeles der, men det er ikke blitt særlig større. Vi forventer at ozonlaget langsomt, over flere tiår, vil bygge seg opp til hva det var før det ble påvirket av menneskelig aktivitet, sier Isaksen.

Han har jobbet i mange år med problemer knyttet til ozon og mener det er utenkelig å komme videre uten å få i stand internasjonale avtaler.

Isaksen deltar også i andre EU-prosjekter, hvor klima og luftforurensninger er temaene. I disse prosjektene ser en blant annet på forurensningseffekter fra fly. Framover er det sannsynlig at en vil ta for seg utslipp fra skip, biltrafikk og fra biomassebrenning.

- Det er viktig at vi samarbeider med forskere i EU og i andre land, slik at vi for eksempel får tilgang på observasjonsdata. Klimaforskning er et felt som er så stort og komplisert at globale nettverk er helt nødvendige, sier Isaksen.

- Lytter makthaverne på klimaforskere?

- Ja, jeg har følelsen av at myndighetene tar oss alvorlig og at vi blir hørt og får gjennomslag. Dette er en god basis og en inspirasjon for forskning videre, sier Isaksen.

Arbeidet med neste IPCC-rapport vil antakelig starte om et par år, og rapporten vil komme om fire-fem år.

Emneord: Matematikk og naturvitenskap, Geofag Av Linn Stalsberg
Publisert 1. feb. 2012 12:07
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere