Spydspisser i forskningen

For å skape norsk grunnforskning i internasjonal toppklasse, er det etablert 13 Sentre for fremragende forskning (SFF). Universitetet i Oslo fikk tre av sentrene som nå er sikret langsiktig finansiering.

STORE UTFORDRINGER: Lederne for de tre SFF-miljøene ved Universitetet i Oslo, (f.v.) fysikkprofessor Jens Feder, medisinprofessor Ole Petter Ottersen og matematikkprofessor Ragnar Winther.   Foto: Ståle Skogstad (©)

Knallhard konkurranse og en omfattende utvelgelsesprosess ligger bak opprettelsen av sentrene. I utgangspunktet var 129 søkere med, og 40 gikk videre fra første runde. De 13 sentrene som nå er opprettet, skal årlig få tildelt til sammen 140 millioner kroner over en tiårsperiode. Siden SFF-ordningen ble utlyst i februar i fjor, har atskillige årsverk gått med på å utforme søknadene.

De tre SFF-miljøene ved UiO er Center for Molecular Biology and Neuroscience , Mathematics for Applications og Physics of Geological Processes . De tre sentrene kretser henholdsvis rundt fagfeltene medisin, matematikk og fysikk/geologi, men med betydelige innslag av tverrfaglighet (se presentasjonen på de følgende sidene).

Elitetenking

Tanken bak å opprette SFF-miljøer i Norge, var å satse på langsiktig og solid finansiering av grunnforskning i elitedivisjonen. En forutsetning er at SFF-gruppene skal være i verdenstoppen innenfor sine felter. Ideen til SFF-prosjektet er hentet fra Centers of Excellence-programmene som i lengre tid har eksistert i en rekke andre land. Norges forskningsråd koordinerer SFF-prosessen, og det er Fondet for forskning og nyskapning som gjør satsingen mulig. Vertsinstitusjonene forplikter seg også til å stille med en egenandel.

Den vitenskapelige kvaliteten skulle altså være grunnlaget for tildelingen av SFF-midlene, men Norges forskningsråd har også sett på samfunns- og næringsnytte. De fire tematiske satsingsområdene i Forskningsmeldingen: marin forskning, IKT, medisin og helse samt energi- og miljøforskning er blitt vektlagt.

Kritikk

At ikke rene vitenskapelige kriterier er fulgt og at de 13 SFF-miljøene er pent fordelt geografisk i Norge, har fått flere til å reagere negativt. Tidligere rektor ved Universitetet i Oslo, Kaare R. Norum, sier til nettstedet forskning.no at SFF-opprettelsene er en skandale og mener man har satt politikk, geografi og økonomi foran elitesatsing. Også preses i Det Norske Videnskaps-Akademi, professor Lars Walløe, mener det er tatt for mange geografiske, økonomiske og forskningspolitiske hensyn.

Norges forskningsråd er av enkelte forskere kritisert for liten åpenhet og dårlige tilbakemeldinger i løpet av utvelgelsesprosessen. Nylig er det også kommet kritikk fordi ingen av de 13 sentrene ledes av kvinner.

Norges forskningsråd hevder at den geografiske fordelingen er en tilfeldighet, men at man har søkt en balanse mellom vitenskapelig kvalitet og samfunnsnytte. Søknadene er i tillegg vurdert av uavhengige utenlandske eksperter.

Fakta:

Her er de 13 nyopprettede SFF-miljøene:

Institutt for fredsforskning :  - Center for the Study of Civil War

Norges Geotekniske Institutt :   - International Centre for Geohazards

Norges Landbrukshøgskole :   - Aquaculture Protein Centre

NTNU :   - Center for Quantifiable Quality of Service in Communication Systems  - Ships and Ocean Structures  - International Centre for the Biology of Memory

Universitetet i Bergen :   - Bjerknes Centre for Climate Research   - Centre for Integrated Petrolem Research   - Periphery and Centre in Medieval Europe

Universitetet i Oslo :  - Centre for Molecular Biology and Neuroscience  - Mathematics for Applications  - Physics of Geological Processes

Universitetet i Tromsø :  - Center for Advanced Study in Theoretical Linguistics.

Av Johannes W. Løvhaug
Publisert 1. feb. 2012 12:07
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere