En sidelengs verden

Tre vintrer tilbrakte folklorist Olav Christensen på en campingplass i Hemsedal sammen med snowboardungdom, snowboardfilmer og til slutt: sidelengs ned fjellene på et snowboard selv. Resultatet ble verdens første vitenskapelige studie av snowboardkulturen, en doktorgrad og en bok. Og mest av alt, en ny forståelse av ung kreativitet, medier, mannsdominans og antikonkurranseidealer i et miljø som har lært oss alle å leke.

FRITT SVEV: Dette stedet langt utenfor de preparerte løypene i Hemsedal kalles "Manndomsprøven" av snowboard-folket. Kanskje ikke så vanskelig å forstå hvorfor.  Foto: Privat (©)

Det skulle bare mangle at ikke snølandet Norge gjorde det aller første seriøse forskningsarbeidet på snowboardkulturen. Denne mytiske verdenen av ungdommer som hver eneste vinter, år etter år, rotter seg sammen på campingplasser, kler på seg svære klær og elsker snowboardet sitt og fjellet mer enn noe annet. For det heter snowboard . ”Snøbrett” oppfattes som en fornærmelse i miljøet, det gir assosiasjoner til andres navn på deres verden, og vi viser herved respekt. Olav Christensen ved Institutt for kulturstudier, avdeling folkloristikk, har i studiet ”Absolutt snowboard”. Studier i sidelengs subkulturer empirisk forsket på en slik ungdomsgjeng; Totten Happy Campers i Hemsedal, ved å leve sammen med dem tre vintrer på rad. I avhandlingen har Christensen koblet to perspektiver: På den ene siden en slags ”lived experience”, en erfaring i kontekst, et feltarbeid. På den andre siden tar studiet også for seg medienes rolle både for miljøet og den enkelte i miljøet. Den tette og nære forskningen møter det store abstrakte, om man vil.

– Det jeg skriver om, er identitet. Hvordan man skaper seg selv. Snowboarderne i Hemsedal fant seg selv og sin identitet gjennom å være en motkultur, en opposisjon til norsk knickerskultur. Snowboard har lite med skigåing å gjøre og er mye nærmere surferne og deres kultur, sier Olav Christensen.

Klam velferdsstat

Folklorist Olav Christensen

DR. ORD: Olav Christensen fikk tilnavnet "Dr. Ord" og etter hvert bare "Ord" da han fulgte snowboard-miljøet under feltarbeidet.  Foto: Hanne Buxrud (©)

Oppgaven hans forteller om snowboard som livsstil, om en generasjon som synes velferdsstaten er kjedelig og klam, og som vil skape noe eget. Heller enn et voksenliv valgte disse barnslighet og lek, innenfor et eget kulturelt univers. For de som kaller seg snowboardere, er dette den bærende og viktigste identiteten i livet deres.

– Jeg hadde i utgangspunktet tenkt å gjøre kvalitative intervjuer, men skjønte at når noe nytt etableres i verden, som for eksempel snowboard-kultur, var det nødvendig med deltakende observasjon, forklarer Christensen.

Han innrømmer at han var ganske ydmyk da han nærmet seg miljøet. Her var det han som var amatør.

Hans første inntrykk av snowboardgjengen Totten Happy Campers var at det var et småsært og spesielt miljø, noe han i ettertid så som en reaksjon på at ungdommene er blitt møtt med mye negative holdninger utenfra. Christensen fikk tilnavnet ”Doktor Ord”. Etter hvert ble det bare ”Ord”.

Snowboarder i vill fart utfor en knaus

NEW MORGEDAL: Her er sondre Norheims sanne arvtakere: Snowboardere i vill fart gjennom norsk vinterlandskap.  Foto: Einar Johansen (©)

Da Christensen begynte sin studie av ungdommene i Hemsedal, hadde han ingen anelse om den sentrale rollen mediene spilte i identitetsdannelsen deres. Men han skjønte fort at dette studiet ikke kunne gjøres uten å inkludere mediene, som reklame, magasiner, nettsteder og videofilmer, for å forstå det kollektive selvbildet i miljøet. Dessuten hadde ikke snowboardmiljøet hatt en slik global karakter uten moderne teknologi. Likevel, snowboardere har ingen kollektiv ideologi , det er handlingene som står sentralt. Og det er disse handlingene som reflekteres gjennom mediene, både internt og eksternt. Gjennom å forstå bruken av mediene, kan man forstå hva som skaper magien rundt snowboard. Både video og bilder oppfattes som avspeilinger av ting som har skjedd. På denne måten blir forholdet til billedmedier naturalistisk.

Innvielse via video

– På samme måte som nykommere i samfunnet innvies gjennom fortellinger og muntlig kultur, fungerer video som innføringsritual i snowboardmiljøet, forklarer Christensen.

Å se på snowboardvideo var en like normal del av hverdagen på Totten som brød og melk.

– Det er viktig å understreke at bruken av bilder og film i miljøet ikke er symbolsk. Å betrakte snowboardbilder er suggererende, der sterke kroppslige opplevelser gjenoppleves. Bildene forutsetter et ”språk” for forståelse og meningsdybde, og dette språket hadde ungdommene på Totten lært.

Ungdommene lekte med bildene, og ofte kunne de stoppe videoen og leke seg foran skjermen ved å imiterte bevegelsene på filmen. I den grad dette er mulig inne i en liten campingvogn.

– Jeg ble overrasket over at bilder og film betydde så mye. Men innenfor kultur og medier skjer forandringer veldig fort, sier Christensen.

Han mener at intet samfunnsfenomen kan studeres uten at mediene utgjør en av ”veggene” i forskningen.

sNOWBOARDERE SITTENDE FORAN CAMPINGVOGN

CHILLER'N: Et knippe snowboardere fra flere land slapper av utenfor campingvogna etter en dag i bakken.  Foto: Einar Johansen (©)

Christensen viser en tydelig entusiasme over snowboard og menneskene han møtte. Mange har han fremdeles kontakt med. Det er likevel et par ting som bekymrer ham.

– Det er på en måte dårlig nytt at unge i slike miljøer deltar lite i demokratiseringsprosesser i resten av samfunnet. De føler ikke at det angår dem. Dette er et smalt miljø i en fragmentert verden, på tvers av befolkningen, og det er en smal kunnskap de besitter. Miljøet bygger sin egen kompetanse. En annen ting er at mange av dem sliter med ødelagte kropper, dårlige knær og slikt.

– Har miljøet hatt betydning og innflytelse i andre deler av samfunnet?

– Ja, med snowboard kom lek i mye større grad inn i all idrett. I stedet for tradisjonell opposisjon til idrett, lanserte de alternative verdier. Resten av samfunnet kan lære å tøye egne grenser i større grad. Dessuten er antiholdningen til konkurranse positivt.

– Hva lærte du selv?

– Jeg lærte å stå snowboard! I tillegg lærte jeg å integrere mer lek i akademisk praksis og fikk nye impulser til å leke med ord.

– Er det noe spesielt med det norske snowboardmiljøet?

– Nei, dette er et globalt miljø. Som en av dem sa en gang; ”naboen er en UFO” og mente med det at naboen har han ingenting felles med. Men møter han en snowboarder på New Zealand, er de kompiser med én gang. På den annen side er det ikke noe annet sted enn i Norge, skisportens hjemland med treskifantaster og knickers, at snowboard kan oppfattes som veldig opprørsk. Men snøhippier i alle land har relativt dårlig rykte.

Guttemiljø

Hovedsakelig var Totten Happy Campers et guttemiljø. Christensen mener at det dreier seg om en gutteverden som kanskje er blitt viktigere i takt med at feminine krefter vokser.

Tidsskriftforside: What are you afraid of?

UTEN FRYKT?: Egne tidsskrifter spiller en viktig rolle i snowboardkulturen. Et av intervjuobjektene til Cristensen kom med følgende kommentar da han så dette coveret: "Drittredd unger, ekteskap og gjeld."

– Jeg ble nødt til å ha et kjønnsperspektiv med meg hele veien. Det ble kjapt tydelig at dette er et maskulint miljø. Det er sikkert utrolig upopulært å si at gutter etablerer en verden som skaper fysiske barrierer for jenter. Men hvorfor skal man hindre dem i det? Det er kanskje blitt stadig viktigere i takt med at det maskuline generelt er på retur.

– Men hva med jentene i miljøet?

– De få som er der, er sterke jenter, det må man være for å gå ut i en verden der man må tørre å matche gutta på deres premisser uten å bli vinnere. Det handler om å dra på og tøye grenser. De jeg snakket med, følte at de ble respektert, og at de aldri hadde blitt behandlet bedre enn i dette miljøet.

– Hvor mye betyr det at snowboard er blitt trendy?

– Når mediene kaller snowboard for en trend eller mote, oppfattes det som trakassering av miljøet. De hater det! En svart hettegenser er like pop i 2002 som den var i 1990. De gode snowboarderne går aldri i store klær. De er funksjonelt orientert. Det må de være for å skape kroppslige uttrykk, og miljøet har gjort mange innovative grep når det gjelder sportsklær.

Underveis mot doktorgraden ble Olav Christensen overbevist om at fortellingen om snowboardmiljøet ville interessere andre enn forskerkolleger, og utga boka ”Absolutt Snowboard. Kampen mot kjedsomheten”.

Emneord: Språk og kultur, Folkloristikk, etnologi, Folkloristikk Av Linn Stalsberg
Publisert 1. feb. 2012 12:08
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere