- Vi er sosiale dyr

Informasjons- og kommunikasjonsteknologien er på full fart inn i undervisning og læring ved universitetet. Med stadig ny og bedre teknologi er det lett å tenke at læringen blir tilsvarende god og effektiv. Men er det så enkelt?

KRITISK: - De nettbaserte tilbudene er ofte pedagogisk dårlige, sier Tove Kristiansen. Foto: Ståle Skogstad (©)

– Det er lenge blitt satset på rene nettilbud, hvor individualitet og fleksibilitet har vært betraktet som store fortrinn. En har imidlertid ikke tatt tilstrekkelig innover seg at mennesket er et sosialt dyr. Nå er pendelen i ferd med å svinge tilbake.

Det hevder Tove Kristiansen. Hun er sosiolog og har i en årrekke jobbet i Telenor FoU - Norges største forskningsmiljø innen IKT. Miljøet driver forskning på fjernundervisning og nettbasert læring. Nylig fikk hun i oppdrag av InterMedia ved Universitetet i Oslo å lede et prosjekt som skal utvikle et behovstilpasset tilbud der det legges vekt på interaksjon og kombinert læring.

Prosjektet er finansiert av BedriftsUniversitetet, et aksjeselskap eid av BI, NTNU, SINTEF og UiO. BedriftsUniversitetet tilbyr behovstilpasset etter- og videreutdanning på høyere nivå til bedrifter og forvaltning.

Dårlig pedagogikk

– Nettbasert læring er ofte individuelt rettet. Vi må konstatere at frafallsprosenten er stor. Det viser seg at det for mange føles tungt å sitte alene foran pc-en. De nettbaserte undervisningstilbudene er ofte dårlige pedagogisk: De er preget av mye tekst og oppleves som kjedelige. Det er fortsatt mye ”bok på nett”, og vi er kommet kort i å utnytte mulighetene i de nye mediene, sier Kristiansen.

Hun understreker hvor viktig opplevelsen av å høre til i et fellesskap er for læringen, og mener at det så langt ikke er mange som har greid å skape gode nettbaserte tilbud som ivaretar de sosiale aspektene ved læring.

– Den menneskelige dimensjonen tror jeg er underkjent. Den samme pedagogikken gjelder for læring på nett som for ansikt-til-ansikt-læring: trygghet, tilhørighet og relasjon til en fagperson. Dette må vi klare å skape også i de nettbaserte tilbudene.

2 dataskjermer med 5 studenter i nettm�WIDTH=

NYE MØTEPLASSER: Ny teknologi skaper nye kommunikasjonsformer, men mennesket er fortsatt et vesen med sosiale behov som ikke tilfredsstilles gjennom skjermen. Foto: Ståle Skogstad (©)

Hun legger vekt på lærerens betydning i de nettbaserte studietilbudene:

– En god lærer er og blir en god lærer, enten det gjelder undervisning ansikt-til-ansikt eller over nettet. For nettstudenten er det viktig at læreren er engasjert. Læreren på sin side bør være tydelig på hva studentene kan forvente; for eksempel hvor raskt en henvendelse kan besvares og hvor mye aktivitet som forventes av studentene. Mange lærere opplever rollen som "nettlærer" som krevende. Det er nesten som å være foreldre: en må være tilgjengelig og litt på vakt hele tiden.

– Vil campus forsvinne?

– Mange liker å filosofere over det. Men, nei, jeg tror ikke det. Jeg tror vi får en mer variert studentmasse: fjernstudenter som ikke er på campus og mer nettbaserte studier for campusstudentene. Selv om teknologien gjør sitt inntog på campus, blir ikke forelesningene overflødige - selv om de er aldri så enveis. Det sosiale aspektet og tilhørigheten i et fagmiljø er særlig viktig når en er ung, ikke minst før en etablerer seg med familie.

Pendelen svinger tilbake

Kristiansen mener vi er kommet kort i å differensiere nettbasert læring i forhold til fag og målgruppe. Fagenes ulike karakter og innhold krever at det utvikles forskjellige løsninger. Disse må tilpasses målgruppens behov og situasjon.

– De siste par årene er en blitt mer opptatt av såkalt kombinert læring, der studentene både møtes til fysiske samlinger og studerer over nett.

Kristiansen framholder at det er viktig å spørre hvilken type læring som egner seg for PC-baserte løsninger. Temaer som krever refleksjon og erfaringsutveksling, fordrer ofte at en møtes i tillegg til at en kommuniserer over nett.

– Med stadig ny og bedre teknologi er det lett å tenke at læringen blir tilsvarende god og effektiv. Men selv om teknologien endrer seg, er mennesket det samme: vi er og blir sosiale dyr.

IKT – ikke et mål i seg selv

Seksjonssjef ved Seksjon for etter- og videreutdanning og fjernundervisning (UNIVETT) ved Universitetet i Oslo, cand.paed. Berit Johnsen er, som Kristiansen, nøktern i forhold til teknologiens betydning i læringsprosessen alene.

Seksjonssjef Berit Johnsen

KOMMUNIKASJON: - K-en i IKT er svært viktig: kommunikasjon, sier Berit Johnsen. Foto: Ståle Skogstad (©)

– IKT er ikke et mål i seg selv, men et pedagogisk virkemiddel for å bedre kvaliteten på studiene, blant annet ved tettere oppfølging av studentene. K-en i IKT er dermed svært viktig: kommunikasjon . Det er muligheten for kommunikasjon og samhandling mellom studenter og lærere og studentene seg imellom, som gjør bruken av IKT spesielt interessant i undervisningssammenheng. IKT gir i tillegg mulighet for å integrere ulike formidlingsIKT er ikke et mål i seg selv, men et pedagogisk virkemiddel for å bedre kvaliteten på studiene, blant annet ved tettere oppfølging

Johnsen har i mange år jobbet med fjernundervisning i Norge og i Canada og har vært ansatt i Næringslivets kompetansenett. Hun har arbeidet med etter- og videreutdanning og fjernundervisning ved UiO i ti år og har kunnet registrere stor utvikling og endring i bruken av ulike former for teknologi innen området fjernundervisning/fleksibel undervisning.

– På begynnelsen av 1990-tallet var fjernundervisningsaktiviteten ved UiO preget av at enkelte entusiaster i fagmiljøene ønsket å prøve ut nye metoder og undervisningsformer. Flere av tilbudene i denne perioden var store og kostnadskrevende. Det ble som regel produsert egne videogrammer, fjernsynsprogrammer, lydkassetter og trykt materiell i tilknytning til prosjektene, påpeker Johnsen.

Utover på 1990-tallet ble flere miljøer engasjert i fjernundervisningsvirksomhet, og i 1995 var de fleste fakultetene aktive på feltet. Fra store, kostnadskrevende flermedieprosjekter, var trenden nå at prosjektene ble mindre i omfang og størrelse, og man fokuserte hovedsakelig på bruk av ett distribusjonsmedium, nemlig Internett.

– På ti år har bruken av teknologi og nye undervisningsformer med andre ord gått fra å være et anliggende for ildsjelene og entusiastene ved UiO til å bli en mer integrert del av virksomheten i en rekke fagmiljøer.

UiO har nå en godt utbygd teknologisk infrastruktur, inkludert et læringsadministrasjonssystem for utvikling og drift av IKT-støttet undervisning.

– En viktig utfordring framover blir å videreutvikle kompetansen i fagmiljøene om hvordan denne teknologien kan anvendes på en god pedagogisk måte til støtte for studentenes læringsprosess. En slik pedagogisk kvalitet og struktur er viktig uansett om de fleksible studiene er rettet mot etter- og videreutdanningsstudenter som befinner seg utenfor campus eller studenter som ønsker IKT som læringsressurs i studier på campus.

Fleksibel læring

Hun framholder at Kompetansereformen og Kvalitetsreformen stiller UiO overfor store utfordringer.

– Bedre kvalitet, tilgjengelighet og fleksibilitet i studiene blir viktige stikkord framover. For å øke tilgjengeligheten til de ulike studietilbudene, blir det svært viktig at undervisningen organiseres og tilrettelegges på en fleksibel måte. Modulbaserte studieprogrammer gir etter- og videreutdanningsstudenter bedre muligheter for å sette sammen moduler fra forskjellige fag- og emneområder ut fra egne opplæringsbehov. Anvendelsen av ulike former for IKT vil bli et viktig virkemiddel i dette arbeidet. Studiene må med andre ord tilrettelegges slik at det går an å kombinere studier og arbeid.

Johnsen peker på at det i mange land satses sterkt på å legge til rette for fleksibel læring innenfor høyere utdanning.

– I konkurransen om studenter og økonomiske midler blir universitetets evne til å omstille seg, og til å utvikle og organisere studiene på en mer fleksibel måte, helt avgjørende for å lykkes.

Fleksibel læring er et erklært satsingsområde ved UiO.

– Når det nå utarbeides en overordnet strategi for fleksibel læring ved UiO, er det nødvendig å vurdere både faglige, økonomiske, teknologiske, administrative, organisatoriske og ikke minst pedagogiske sider ved denne virksomheten. Vi står overfor utfordringer i forhold til alle disse seks områdene, understreker Johnsen.

Ikke lettere

– Nettbasert læring kan være fleksibel og understøtte gode samarbeidsformer, men det er ikke lettere verken for lærer eller student.

Det fastslår Marianne Skogerbø, pedagogisk rådgiver ved Universitetets senter for informasjonsteknologi (USIT).

Hun viser til at forsøkene med nettbasert læring har vært mange og resultatene varierende.

Pedagogisk r大iver Marianne Skogerb�DTH=

AKTIV PROSESS: - Ved å ta i bruk IKT får studentene et mer aktivt forhold til egen læring, sier Marianne Skogerbø. Foto: Ståle Skogstad (©)

– Et nettbasert studieopplegg i seg selv er ikke noen garanti for at læringen blir kvalitativt bedre. Innføringen av teknologistøttede læringsformer betyr heller ikke at innsatsen til studenter og lærere blir mindre eller at eksamensresultatene automatisk blir bedre.

– Å lære på nettet kan ha en rekke fordeler. Om nettbasert læring gir økt læringsutbytte for studenten, avhenger av hvordan undervisningen er tilrettelagt.

Skogerbø viser til at læring er en aktiv prosess.

– Ved å ta i bruk IKT i læringsprosessen får studenten et mer aktivt forhold til egen læring. Studenten får et skriftlig-muntlig forhold til stoffet som er bevisstgjørende og understøtter refleksjon rundt fagstoffet. I dag er læring ved universitetet ofte en ensom prosess. Deltakelse er opp til den enkelte. Denne formen for frihet er lite hensiktsmessig i nettbasert læring. Nettbasert undervisning bør være forpliktende og tilrettelagt slik at det oppleves som å la sine medstudenter i stikken dersom man ikke følger opp og gjør det som kreves. Det må være en merverdi i dette som studentene ikke får fra annen undervisning. Dersom disse kriteriene ikke oppfylles, dropper studentene lett ut av opplegget etter kort tid. I gode nettbaserte kurs produserer studentene læringsinnhold til nytte for seg selv, sine medstudenter og lærere.

Læring i nettbaserte miljøer kan tilrettelegges som læring i et fellesskap.

– En utfordring i nettbasert kommunikasjon er fraværet av ikke-verbal kommunikasjon, som bidrar til dynamikken i ansikt-til-ansikt-møter. Derfor er lærerens rolle uvurderlig. Læreren er eksperten, og alt hun sier blir enda mer betydningsfullt i nettbasert undervisning. Hun må være oppmuntrende og anerkjennende i forhold til studentene. Det er helt vesentlig for et vellykket resultat å skape tydelige og trygge rammer for læringsaktivitetene, understreker Skogerbø.

Lærernes utfordringer

– Nettbasert undervisning er krevende, men morsomt og utfordrende når man får det til. Derfor er det viktig at det avsettes tid og ressurser for at fagmiljøene skal kunne tilegne seg de nødvendige kunnskapene som ny teknologi og nye læringsformer krever. Lærerne bør ikke slippes ut på en ny arena uten at de får tilbud om støtte og opplæring, mener Skogerbø.

ALENE MED MASKINEN: Mange opplever det tungt å sitte alene foran pc-en, forteller Tove Kristiansen. Foto: Ståle Skogstad (©)

Hun har erfaringer med at en god del av underviserne kvier seg for å ta den nye teknologien i bruk, eller kort og godt ikke ønsker å gjøre det.

– Vitenskapelig ansatte kan være suverene på sitt fagfelt, men skeptiske til den digitale utviklingen ved universitetet. De kan si: Jeg synes seminarundervisningen min fungerer så godt, må jeg slutte med den nå? Da svarer jeg nei, ikke gjør det. Studentene kommer til universitetet for å tilegne seg kunnskap, og det er opp til universitetets ansatte å sørge for at de får det på mest mulig hensiktmessige måter. Dessuten kan gode seminarer styrkes ved å supplere dem med teknologiske løsninger for gruppearbeid, prosjektoppgaver og skriveprosesser.

– Jeg forstår lærernes bekymring og er opptatt av at vi som arbeider med tilrettelegging av teknologi for læringsprosessene, sørger for å legge forholdene til rette for at dette skal gi best mulig utbytte både for lærerne og studentene. Det er krevende å omstille seg til nye undervisningsformer, og det fordrer noe nytt av lærerne. Jeg tror det er viktig at lærerne går inn i det virtuelle klasserommet med en klar målsetting om hva de ønsker å oppnå ved å gjøre nettopp det. Mitt råd til lærerne er ikke å starte for ambisiøst, men likevel utfordre seg selv til å ta i bruk noen metoder som de ikke helt og holdent føler at de mestrer.

Emneord: Samfunnsvitenskap, Pedagogiske fag, Teknologi, Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Av Trine Nickelsen
Publisert 1. feb. 2012 12:09
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere