Finnes det ulykkesfugler?

Privatøkonomien er avgjørende for hvor godt vi beskytter våre barn mot ulykker. Samtidig fører bevisstheten omkring sikringstiltak til at mange barn overbeskyttes. Dersom produktene vi omgir oss med, hadde vært bedre i utgangspunktet, ville også mange ulykker vært unngått, viser et nytt forskningsprosjekt.

DOKTOR I ULYKKER: Øydis Ueland har forsket på ulykker og risikofylt atferd.   Foto: Ståle Skogstad (©)

– Mye kan gjøres med produktene. Derfor kan man ikke si at det er spesielle kjennetegn ved menneskene som utsettes for ulykker, sier Øydis Ueland som nylig tok doktorgrad i emnet produktulykker ved Universitetet i Oslo. I sin avhandling «Product-related Injuries in Norway - Occurrence, Risk Factors and Safety Measures» har hun tatt for seg såkalt ”passiv ulykkesforebygging” for å redusere antall ulykker framfor å legge skylden på enkeltmennesket.

– Men som med alt annet menneskelig er det vanskelig å være kategorisk. Vi kan både snakke om atferd og om produktene som årsak til ulykker, understreker hun.

Rike barn leker tryggest

De som er flinkest til å verne seg mot ulykker, er, ikke overraskende, kvinner i 45-årsalderen. Voksne kvinner er også flinke til å beskytte sine barn.

– Men mulighetene til å forebygge handler også om økonomi. Vi ser at hos økonomisk svake grupper er det langt flere ulykker enn ellers. Det handler faktisk om den økonomiske evnen til å sikre seg. Alt fra sikring i bil til barnesikringer i hjemmet koster penger. Undersøkelsen min viste også at mødre som er bosatt i kommuner med god skår på sosiale forhold, er flinkere til å installere sikkerhetstiltak. Med andre ord; både privatøkonomi og økonomi i større målestokk påvirker hvor sikre forhold man kan tilby barna sine, forteller Ueland.

Risikoungdom

En tverrsnittsundersøkelse viser at 18-åringene, til tross for kunnskap om skaderisiko, bruker mindre sikkerhetsutstyr enn de eldre.

– Dette tyder på at manglende erfaring har betydning. Vi vet at erfaring teller i alt fra bilkjøring til bruk av sportsutstyr og ikke minst sykling. Voksne kvinner tar dessuten mindre sjanser. Det klassiske eksempel på manglende erfaring er jo den uredde og overmodige ungdommen som krasjer foreldrenes bil før han har hatt sertifikat i to år, sier Ueland.

For både ungdom og eldre handler det om erfaring og omgivelser. Logisk nok vil en oslobilist takle utfordringene i et lyskryss bedre enn en som har kjørt bil i like mange år på landsbygda. Med erfaring ville også ungdom unngått en del farlige situasjoner.

Øydis Ueland vil imidlertid ikke overdrive effekten av sikkerhetsutstyr.

– Sikkerhetsutstyr forebygger først og fremst omfanget av skadene, men ikke at skadene skjer. At skadene skjer, viser igjen at det ofte er atferden som kan kalles årsak til ulykker.

Overbeskyttede barn

Hun peker på at nytt og moderne utstyr faktisk kan bidra til at motorikken forsvinner og dermed erfaringen. Særlig gjelder dette sikkerhetsutstyr hos barn. Det finnes neppe barn i den vestlige verden som er mer polstret og beskyttet enn de norske.

– Barn kan lett bli overbeskyttet, og intensjonen ved sikkerhetsutstyr og barnesikringer er ikke at barn skal slutte å leke. Vi ser det med sikring av lekeplasser. Her blir det gjerne overdreven sikkerhet. Intensjonen med å sikre lekeplasser var at fall fra store høyder skulle unngås, ikke å hindre bevegelser og utfordringer.

Mange steder i Norge er det etter hvert også slik at ungene ikke lenger leker i skogen. Mange steder er det også færre akemuligheter og dermed få muligheter for barn til å gjøre sine erfaringer med litt knall og fall og skrubbsår på knærne.

Når det i tillegg er flere akseptable inneaktiviteter til erstatning for gamle dagers lek ute, så avtar ulykkesfrekvensen. Inneleken er dessuten oftere kontrollert av voksne og dermed sikrere. Samtidig bidrar det til at barn ikke får den samme erfaringen som tidligere uteaktiviteter ville gitt.

Nye produkter gir nye ulykker

Øydis Ueland peker på at det skjer flere ulykker når nye produkter kommer på markedet.

– Det var flere ulykker på snøbrett da de ble introdusert. Antallet ulykker øker jo flere som kjører snøbrett. Samtidig går tallene ned fordi produktene blir bedre. Nedgangen i ulykker skjer også naturlig nok fordi brukerne får mer erfaring, sier Øydis Ueland.

– Nå er det økning i ulykkestilfeller med trampoline. Det er et av de nyeste populære produktene. Når utstyret blir bedre og sikkerhetsrådene blir fulgt, går ulykkene ned. Slik er det med svært mange produkter.

Hvorfor og hvordan ulykker skjer, kan som regel ha sine logiske forklaringer. Visse ting kan man ikke gjøre noe med, men bare utvise forsiktighet enten det dreier seg om akebakker, glatte fortau eller kompliserte maskiner.

Klassiske eksempler på ulykker som kunne vært unngått er, når bestefar av gammel vane maler huset og faller ned fra stigen. Det er bare det at slike vaner lett bør kunne vendes fordi evnene minsker med alderen.

– Svært mange eldre godtar ikke at både syn, hørsel og balanse kan svikte med alderen, for ikke å snakke om knær og hofter. Et hofteputeprosjekt som har vist positive resultater og gitt færre lårhalsbrudd, er et eksempel på sikringstiltak som fungerer, problemet er at så få bruker det.

– Løsningen er da å holde seg inne på det verste hålkeføre eller å trå varsomt. For bestefar gjelder det å akseptere at tidligere evner svekkes og heller la ungdommen ta over når huset skal males. Så enkelt kan også noen farer unngås, og det er et sikringstiltak som er fullstendig uten kostnader.

Øydis Ueland vil avlive myten om at det finnes ulykkesfugler.

– Enten utsetter man seg for fare på grunn av omgivelsene eller man opptrer med såkalt uheldig atferd fordi man er full av ungdommelig overmot selv om alderen har satt sine spor.

Emneord: Medisinske fag, Helsefag, Samfunnsmedisin, sosialmedisin Av Norhild Midtbø
Publisert 1. feb. 2012 12:08
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere