Det viktige vitnet

Flere store og dramatiske rettssaker har de siste månedene preget norske medier. Men kan vi stole på forklaringer og vitneutsagn? Hva kan et menneske huske og på hvilken måte husker vi?

VITNEFORSKER: - Vitnepsykologi er nyttig kunnskap i en rettslig sammenheng. Svein Magnussen Foto : Ståle Skogstad (©)

Om vitnepsykologi, justismord og falsk hukommelse

Professor dr.philos. Svein Magnussen ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo er opptatt av hukommelse. Han ble i fjor tildelt Norges forskningsråds pris for fremragende forskning for sin basale forskning innen visuell hukommelse og hukommelse for bilder. Prisen på 500 000 kroner skal han blant annet bruke til å gjøre ferdig en bok om vitnepsykologi om de puss vår hukommelse kan spille oss. Vitnepsykologien er en utvidelse av grunnforskning til anvendt forskning.

De første arbeidene er allerede i trykken. Selv har han et beskjedent ønske om at boken kan bli nyttig lesning for både politi, jurister – og journalister.

– Det kan hende vitnet husker å ha sett noe som det i virkeligheten ikke har, fordi holdninger eller ord forstyrrer bildet. Vitnepsykologien kartlegger de forhold som introduserer slike feil, forteller Magnussen.

På bakgrunn av sin forskning er han – og miljøet ved Psykologisk institutt som arbeider sammen med ham – i ferd med å bygge opp en forskningsgruppe i vitnepsykologi. Dette området er helt sentralt i rettspsykiatri og rettspsykologi, men har hittil vært en «hvit flekk» på det norske forskningskartet.

Falsk hukommelse

– Det foreligger alltid elementer som gjør at folk husker feil eller endog husker ting som aldri har hendt. Det kaller vi falsk hukommelse. Vi tror at vi har sett det, men vi kan ha lest noe og dannet oss bilder. Derfor er det verdt å minne om at internasjonalt skyldes mellom 50 og 80 prosent av alle justismord at vitnet husker feil. Med andre ord, det vi i ettertid vet som kan bidra til å fordreie det faktiske bildet vi har sett.

Professor Svein Magnussen sier hensikten er å øke rettssikkerheten.

– Det er stor interesse for denne kunnskapen i rettssystemet, og det er viktig med tverrfaglig samarbeid i denne sammenhengen. Det er kunnskapen om hukommelsen og hvordan vi kan bruke den som er mitt anliggende, sier Svein Magnussen.

I spørsmålsstillingen til vitner er det derfor av stor betydning at de ikke er ledende, for eksempel: Var jakken rød? Eller: Hvilken farge var det på jakken?

– Et vitne kan innbille seg at jakken var rød, men dersom vitnet skal forsøke å huske bildet, må vitnet selv bestemme fargen. Det kan høres elementært ut, men det er lett å ta feil, også for dem som skal forholde seg til et vitne.

I sitt arbeid har Svein Magnussen hatt mye samarbeid med Ulf Stridbeck ved Det juridiske fakultet både i kurs- og prosjektsammenheng.

– Dette er et tverrfaglig felt, og det er nødvendig med samarbeid. Men er jeg også usikker på om vi skal utvikle en ny ekspertgruppe eller om vi skal formidle det vi kan til rettsapparatet. Jeg tror ekspertene må være på forskningsnivå og heller hentes inn som forelesere overfor andre aktører. For det er nyttig at resultatene av denne forskningen kommer ut til jurister, dommere, politifolk og journalister som skal jobbe med rettssaker.

Svein Magnussen er også ofte foreleser for jurister, blant annet på oppstartingskurs for dommere. Han har selv vært sakkyndig i rettssaker en rekke ganger.

– Dommere er uhyre interessert i denne problematikken, og det er betryggende.

Professorens forskning har skaffet ny kunnskap om blant annet årsak til feilbedømmelser av tid og rom og bidratt til en forståelse av visuell persepsjon og hukommelse.

– Dagliglivets hukommelse, slik den utspiller seg i rettssammenheng, er etter hvert blitt allment akseptert forskningsfelt. Problemet er at vi ofte husker litt feil. Hva vi tenker, leser, hører eller blir fortalt om situasjonen, blander seg i det totale bildet. I det daglige spiller det liten rolle. I vitneavhør derimot, kan det få fatale følger om man «husker feil», understreker Magnussen.

Troverdighet og pålitelighet

Men hva med Orderud-saken – har han gjort seg noen tanker om den?

– Jeg har ikke tenkt å kommentere den noe særlig nå når dommen er falt. Men jeg merker meg at ingen har kommentert at en av de tiltalte husket bedre under den siste rettssaken enn i fjor. Det strider mot all kunnskap om hukommelse, sier han.

Gjennom sin grunnforskning i kognitiv psykologi har Magnussen gjort oss klokere på hvordan hjernen kan oppfatte og lagre kunnskap.

– Alt handler om pålitelighet i det et vitne forteller. Våre oppfatninger av hvordan vi siler og fortolker informasjonen, bidrar til hvordan et vitneprov vil framstå. Vi har mer eller mindre klare oppfatninger av noe og vi vet hva vi kan forvente oss. Det gjør at vi fortolker verden på bestemte måter. Dette kan derfor bidra til å forandre bildet av det vi ser . Du bruker det kognitive skjema til å fylle ut hukommelsen. Det viser hvor dårlig et vitneutsagn kan være.

Magnussen vil ikke bruke forskningen til å forlede folk til å tro at de husker feil, men han er opptatt av at man i retten skal være seg bevisst disse faktorene.

Hukommelsesforskning og kognitiv psykologi handler om det rasjonelle, noe Magnussen har stor tro på.

–Hensikten med slik forskning er å få så korrekte domsavsigelser som mulig.

Visuell hukommelse

Magnussen sier mennesker er ufattelig gode til å huske bilder.

– Fra forsøk vet vi at en person som ser 10 000 bilder, hvert bilde i fem sekunder, kan huske 85 prosent av dem etter en uke. Men bilder lagres som en visuell informasjon, samtidig som du kan sette ord på dem. Ord, og hva de betyr for oss, kan også ha en dobbeltrepresentasjon. Vi tror bilder har en større betydning enn de i virkeligheten har.

– Jeg ble fascinert av visuell informasjonsbehandling fordi informasjonen lagres både visuelt og verbalt, og sammen blir det noe helt annet. Derfor ble jeg opptatt av hukommelse og de visuelle aspektene ved det.

Emneord: Samfunnsvitenskap, Psykologi, Kognitiv psykologi Av Norhild Midtbø
Publisert 1. feb. 2012 12:08
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere