Afrika: Språk kan fremme utvikling

Fire ulike forskningsmiljøer ved Universitetet i Oslo har engasjert seg i afrikansk språkforskning. Satsingen skyldes først og fremst at mange barn i Afrika får ødelagt skolegangen fordi undervisningen foregår på språk som elevene ikke mestrer.

COMPUTER-LINGVISTIKK: Fire studenter ved University of Zimbabwe skriver grammatiske regler for en ”syntaktisk parser”. Denne brukes til å sjekke setningsoppbygging i lokale språk. Foto: Daniel Ridings (©)

Det er en klar korrelasjon mellom utvikling og en befolknings muligheter til å lære på egne språk. Afrika er sterkt merket av sin kolonifortid. De fleste land valgte engelsk, fransk eller portugisisk som offisielle språk etter uavhengigheten, til tross for at dette er importerte språk. Det medførte blant annet at disse også ble undervisningsspråk i skolen.

2000 språk

Det finnes rundt 2000 språk i Afrika, men bare et fåtall av dem har fått sin grammatikk beskrevet, og enda færre har utviklet et standardisert skriftspråk. Likevel har det de siste årene vært en økende bevissthet om behovet for å bli undervist på afrikanske språk. I dag får barna det meste av skoleundervisningen på et språk de ikke behersker og som de verken snakker hjemme eller ute blant venner.

Gjensidighet

Alle de fire prosjektene ved Universitetet i Oslo er støttet av NUFU (Nasjonalt utvalg for utviklingsrelatert forskning og undervisning) og skjer i samarbeid med forskere i henholdsvis Mali, Tanzania/Sør-Afrika, Etiopia og Zimbabwe.

– Det er oppsiktsvekkende at hele fire av til sammen elleve NUFU-støttede prosjekter ved Universitetet i Oslo fokuserer på språksituasjonen i Afrika, sier koordinator for Mali-prosjektet, professor Ingse Skattum.

NORAD og norske bistandspolitiske myndigheter har de siste årene gitt utdanning stadig høyere prioritet, og franskprofessoren tror at det er hovedårsaken til de store bevilgningene til språkprosjekter i Afrika.

Prosjektene involverer både norske og afrikanske forskere. I alle programmene inngår også master- og doktorgradsstudier for afrikanske studenter. Det er en forutsetning at prosjektene baseres på gjensidighet. De skal fremme utvikling gjennom forskningssamarbeid, og de kan derfor ikke betraktes som bistand i vanlig forstand.

MALI

– Til tross for en skolereform i 1994 til fordel for nasjonalspråkene går utviklingen sakte i Mali, og behovet for gode lærere og lærebøker er enormt, sier Ingse Skattum.

Mali-prosjektet, som startet i 1996, består av elleve språkforskere og pedagoger, de fleste lokale. Kompetanse i nasjonalspråkene ble i første periode først og fremst utviklet gjennom forskningssamarbeid – en sosiolingvistisk undersøkelse i 5. klasser i to språkområder – og gjennom doktorgradskurs i de to språkene bambara og fulfulde. Også veiledning av masterstudenter inngikk. I annen periode er veiledning av doktorgradsstudenter og utvikling av lærebøker prioriterte oppgaver. Målet er at forskningen skal gi konkrete resultater i form av grammatikk- og lærebøker som myndighetene vil godkjenne og bruke i blant annet lærerutdanningen.

– Det er mange som i det stille motarbeider undervisning på nasjonalspråk fordi de anser den som annenrangs utdanning. De fleste med posisjoner i Mali i dag har studert i Frankrike eller land utenfor Afrika. Mange foreldre er også engstelige for at tospråklig undervisning vil svekke franskkunnskapene og dermed mulighetene for deres barn til å komme seg opp og fram. Fransk er i dag en forutsetning for å lykkes i samfunnet. Vi må arbeide for å endre holdninger både hos eliten og hos foreldre og lærere, understreker Ingse Skattum.

TANZANIA/SØR-AFRIKA

I Tanzania og Sør-Afrika skal forskerne blant annet sammenlikne læringseffekten hos barn som blir undervist på henholdsvis engelsk og kiswahili.

Prosjektet, som skal være avsluttet i 2007, er inndelt i tre områder: Det første er et komparativt studium av språkpolitikken i de to landene de siste 20 årene. En annen del blir observasjon av hva som skjer i klasserommet og måten lærerne formidler kunnskap på. Den siste delen er eksperimentell, i den forstand at barna i noen eksperimentklasser i utvalgte fag vil bli undervist på henholdsvis kiswahili og xhosa. I kontrollklassene vil elevene bli undervist på engelsk som normalt.

I Sør-Afrika får barna undervisning på morsmålet bare til og med 3. klasse, i Tanzania ut grunnskolen, det vil si de sju første årene. Derfor er utvalgte klasser på 4.-6. klassetrinn med på eksperimentet i Sør-Afrika, mens de to første årene i videregående skole er tatt med i Tanzania. Sørafrikanske skolemyndigheter har stilt seg positive til eksperimentet, mens undervisningsministeren i Tanzania har vist liten begeistring.

– I Tanzania finnes det rundt 100 morsmål, men bortimot hele befolkningen snakker kiswahili. Det er meningsløst at ikke dette språket er undervisningsspråk helt opp til og med universitetsnivå. Først da kan det bli ordentlig utviklet. Engelsk kan tanzanianere og sørafrikanere lære som fremmedspråk, og av lærere som er utdannet til å undervise i det, sier koordinator og professor i pedagogikk, Birgit Brock-Utne.

ETIOPIA

– Etiopia er et eldorado for lingvister, med sine fire språkfamilier og 84 språk, sier koordinator og førsteamanuensis i lingvistikk, Kjell Magne Yri.

Hovedformålet med prosjektet som ble startet i fjor, er en omfattende sosiolingvistisk undersøkelse blant elever i 5. klasse, pluss barnas lærere og deres foreldre. Forskergruppen har valgt elever med fire ulike morsmål i undervisningen og håper gjennom spørreskjemaer å få fram en del fakta om barnas lærings- og språksituasjon. Med bakgrunn i svarene ønsker de å gi noen anbefalinger til myndighetene.

– Lingvistisk institutt i Oslo er sterkt teoretisk orientert, såkalt kognitiv lingvistikk. Våre etiopiske kolleger kan lære mye av oss på dette feltet, mens de på sin side bidrar med språkerfaring, sier Yri. Han ble først kjent med Etiopia som teolog og misjonær, men ble raskt tiltrukket av lingvistisk arbeid og har blant annet oversatt Det nye testamente til sidaama.

Etiopia har aldri vært kolonisert og har siden 1991 ført en åpen og fri språkpolitikk. Etiopia regnes som det mest kompliserte språkområdet i hele Afrika. Mange bor langs elver og i daler hvor det snakkes flere språk. Geografiske forhold kan gjøre at en region har ett språk, men en annen har 40.

– Amharisk er et riksdekkende kommunikasjonsspråk, men på grunn av politisk rivalisering har sterke krefter ønsket å svekke det. I begynnelsen opplevde etioperne den språklige friheten positiv, men etter hvert føler mange seg lurt. De forstår at de blir tilsidesatt i det etiopiske samfunnet hvis de bare snakker sitt lokale språk. Derfor vil mange ha amharisk tilbake som undervisningsspråk fra første klasse allerede, selv om det er et fremmedspråk for svært mange, sier han.

ZIMBABWE

Resultatet av ti års forskningssamarbeid med Universitetet i Zimbabwe er konkret nok: En hel liten stabel med ordbøker på shona og ndebele, de to største språkene i landet. Prosjektet innen leksikografi og datalingvistikk i Zimbabwe er det eldste og største av de fire. I tillegg til kompetanseoverføring og doktorgrader er det blitt produsert flere ettspråklige ordbøker. Det er et formidabelt datalingvistisk arbeid de norske forskerne har bidratt med.

– Vi som er norske i prosjektet, kan lite om afrikanske språk. Det kan derimot våre afrikanske kolleger. Men vi har bidratt med moderne forskningsverktøy ved at vi digitaliserte hele ordbokprosessen, forteller koordinator og forsker i nordisk språkvitenskap, Oddrun Grønvik, og legger til at samarbeidet også har gitt henne ny innsikt i lingvistikk som fag. Det har vist seg å være mer operasjonelt, ikke så mystisk og intuitivt som hun tidligere erfarte det.

Forskergruppen har vært produktorientert hele veien. Målet er og har vært å utgi ordbøker, i tillegg til å lage korpus og databaser. Prosjektet er tilknyttet Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap, men har hele tiden hatt like stor deltakelse fra Enhet for digital dokumentasjon ved Universitetet i Oslo. Göteborgs universitet er også med i prosjektet.

– Vi har vært opptatt av sluttproduktet. Ordbøker for salg og gjenbruk. Det har medført mye arbeid og oppfølging fra vår side. Mange praktiske oppgaver som ikke akkurat gir uttelling i en akademisk sammenheng, men det er veldig inspirerende å se arbeidene våre hos bokhandleren, på biblioteket og blant lærere og studenter, sier hun.

Zimbabwe har obligatorisk skolegang, og analfabetismen nærmer seg null. Politisk er det full enighet om å innføre morsmål som undervisningsspråk, men folks holdninger har vist seg konservative.

Emneord: Språk og kultur, Språkvitenskapelige fag, Afrikanske språk Av Ingeborg Wiese
Publisert 1. feb. 2012 12:03
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere